Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4 Spesielle satsingsområder...


4 Spesielle satsingsområder og politisk profil for budsjettåret


4.2 Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene

Det legges til grunn 10 000 plasser i 1. halvår under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, mens tiltaksnivået for 2. halvår vil bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Beregningsmessig legges det nå til grunn 9 000 plasser på årsbasis. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Tiltak vil også bli satt inn for å mobilisere arbeidskraftressurser blant innvandrere, bl.a. gjennom tidligere og mer systematisk innsats for kvalifisering av innvandrere som nylig er bosatt i kommunene. Ved behov vil det bli satt inn tiltak overfor oljerelatert industri.

Den sterke prioriteringen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede videreføres. Budsjettforslaget for 2001 gir grunnlag for om lag 20 450 plasser i spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I tillegg gir bevilgningen til attføringsytelser grunnlag for å ha yrkeshemmede i tiltak i minst samme størrelsesorden. Et hovedmål med denne innsatsen er å bistå yrkeshemmede slik at de blir i stand til å ta ordinært arbeid etter at attføring er gjennomført. Innsatsen overfor personer med stort bistandsbehov vil fortsatt bli styrket. Kravet til attføring er skjerpet slik at flere prøves før uførepensjon kan tilstås.


4.1 Fornyelse av offentlig sektor

Programmets bakgrunn og formål

Regjeringens utgangspunkt er at en sterk og velfungerende offentlig sektor er avgjørende for å nå politiske mål. En sterk offentlig sektor er det viktigste virkemiddel for å trygge velferden og for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle.

Det viktigste kjennetegnet ved en sterk offentlig sektor er at den skal være i stand til å omstille og fornye seg. Dette er nødvendig for å holde tritt med endringene i rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. Etablerte ordninger og institusjoner må kunne bygges om hvis de ikke lenger tjener sin hensikt, eller hvis de er unødig kostnadskrevende. Samtidig vil det bli reist krav til det offentlige om å tilby flere typer tjenester, parallelt med at kravene til kvalitet øker. Uten en løpende omstilling og fornyelse vil offentlige tjenester komme i utakt med folks behov, og da vil offentlig sektor lett komme i miskreditt blant folk flest. Dette er en utvikling som Regjeringen ønsker å unngå.

På denne bakgrunn vil Regjeringen iverksette et eget program for fornyelse av offentlig sektor. Programmet vil ha følgende hovedmål:

Å fornye, omstille og effektivisere forvaltningen slik at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov og samfunnsøkonomiens krav.

I denne formuleringen av hovedmålet er utfordringene for offentlig sektor samlet i to hensyn:

For det første befolkningens behov og forventninger , særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester, bl.a. som følge av mer fokus på individet og den teknologiske utviklingen med stadig nye tjenestetilbud og muligheter. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.

For det andre de utfordringer som bl.a. innebærer at offentlig sektor må understøtte næringslivets konkurranseevne, og at veksten i offentlige utgifter må tilpasses det som det er rom for i økonomien ellers. Dette tilsier kostnadseffektivisering, bl.a. ved å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Men det er også viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer, f.eks. for å dempe veksten i antall uføretrygdede.

I noen tilfeller kan det samme virkemiddelet gi gevinst for begge disse overordnede hensynene. Eksempelvis kan delegering av myndighet fremme både effektiv ressursutnytting og bedre tilpasning til folks behov. En styrking av forvaltningens omstillingsevne vil på samme måte tjene begge hensyn.

Evne til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov, vil være forutsetninger for fornyelse, både på individ- og virksomhetsnivå. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til brukerne av offentlige tjenester. Når vi snakker om fornyelse av offentlig sektor, er vi opptatt av hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger, god ledelse mv. Men vi er også opptatt av å utvikle de formelle rammene slik at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring ivaretas. Gjennom forenkling av regelverk og delegering av fullmakter gis det større rom for skjønn og lokale beslutninger.

Ved profilering av programmet og prioritering av programtiltakene vil det derfor særlig bli lagt vekt på følgende:

  • Overføring av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.
  • Effektivisering av ressursbruken på alle nivåer.
  • Sterkere brukerorientering.

Oversikt over foreløpige programområder

Fornyelsesprogrammet er foreløpig samlet i fire programområder. For å tydeliggjøre innholdet, er det her angitt mål, aktuelle tiltaksområder, samt noen av de mest sentrale prosjektene innenfor hvert område. IT s rolle som verktøy og drivkraft vil være sentralt i alle programområdene.

Lokal frihet og bedre oppgavefordeling

Målet med dette området er å sikre en effektiv og brukertilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, både sentralt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og effektive løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. Vi må også vurdere oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og fornye offentlig sektor lokalt slik at den blir i stand til å løse nye oppgaver.

Aktuelle tiltak:

  • Gjennomgå dagens organisering og oppgavefordeling i sentralforvaltningen, bl.a. med sikte på bedre samordning og effektivisering. I den sammenheng kan det også bli aktuelt med sammenslåinger og overføring av oppgaver til lavere nivåer.
  • Statlig regelverk rettet mot kommunesektoren vil bli gjennomgått og forenklet, for å skape større muligheter for lokale løsninger der man i dag opplever hindringer. Den statlige detaljstyringen må reduseres for å sikre demokratiske og effektive løsninger, tilpasset lokale behov.
  • Bedre ansvars- og oppgavefordeling i forvaltningen for øvrig. Som eksempel på enkeltprosjekter, vil oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets utredning være svært sentralt. Arbeidet har som mål å sikre en mest mulig effektiv, demokratisk og brukertilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning.

Brukeren i fokus

Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.

Aktuelle tiltak:

  • Som ledd i brukertilpassingen, vil arbeidet med etablering av offentlige servicekontorer (OSK) lokalt bli prioritert. OSK skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted. OSK vil også gjøre det mulig for statsetater, som f.eks. skatteetaten å gjennomføre omlegging av egen organisasjon. Som et pilotprosjekt vil departementet i samarbeid med samarbeidspartnere i Akershus fylke etablere OSK i fylkets kommuner.
  • Bedre samordning av tjenestetilbud og regelverk og styrking av samarbeidet mellom det offentlige og arbeidsgiversiden basert på brukernes behov, vil være viktige tiltak for å dempe veksten i trygdeutgiftene (sykefravær, ledighet, uførhet).
  • Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes.
  • Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og 2utveksling.
  • En gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.
  • Arbeidet med «Døgnåpen forvaltning», vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det.
  • Bedre innsyn og økt deltakelse, fremmes f.eks. ved elektroniske postjournaler og høringer på internett. Brukerne vil samtidig få bedre muligheter for tilbakemelding om kvaliteten i tjenestetilbudet.

Mer ansvarlige og effektive enheter

Veksten i trygdeutgifter overstiger nå veksten i fastlands-Norge. Særlig stor er økningen i uførhet. Samtidig ser vi knapphet på arbeidskraft på mange velferdsområder. Denne utviklingen samholdt med en nedgang i petroleumsinntektene på lengre sikt, betyr at vi må effektivisere ressursbuken i offentlig sektor. En måte å oppnå dette på er å overføre mer ansvar og myndighet til lokalt nivå, også innenfor staten. Dette sammen med at ny teknologi tas i bruk og at det legges bedre til rette for samordning og rolleavklaring, vil gi som resultat at vi i større grad gjør de rette tingene. Slik kan vi få en mer effektiv utnytting av ressursene.

Aktuelle tiltak:

  • Avklaring av sykehusenes fremtidige organisering og eierskap. Sosial- og helsedepartementet har startet en utredning med sikte på å omdanne de statlige sykehusene til statsforetak. Tiltaket er ledd i arbeidet med å legge til rette for en bedre ansvars- og rollefordeling og dermed bedre ressursbruk i sykehussektoren enn det vi har i dag.
  • For å brukerorientere og effektivisere tjenestene, bør det i større grad skje en delegering av faglige og administrative fullmakter til lavere nivåer innenfor statsforvaltningen. Blant annet i den sammenheng vil muligheter for kontraktstyring, herunder lederkontrakter, bli vurdert.
  • Fristilling av statlige virksomheter til selskap kan være et aktuelt virkemiddel for å, bedre effektiviteten.
  • Frivillig sektor vil fortsatt spille en viktig rolle ved produksjon av offentlige tjenester. Incentiver for frivillig sektors deltakelse i offentlig tjenesteproduksjon vil derfor bli utviklet.
  • Mer effektiv utnyttelse av IKT i tjenesteytingen vil bidra til å forenkle saksbehandlingen og effektivisere ressursbruken.
  • Bedre arbeidsdeling og samordning innenfor offentlig sektor vil være avgjørende for en mer effektiv bruk av ressursene.
  • Avklaring av rolleproblematikk, eks. å lage et klarere skille mellom staten som eier-/reguleringsmyndighet-/tilsynsmyndighet vil styrke tilliten til at statens beslutninger er fattet på legitimt grunnlag.
  • Forenkling, effektivisering og samordning av statlige tilsynsordninger, med fokus bl.a. på sikkerhetsfeltet.

Motiverte og kompetente ledere og ansatte

Det er viktig at ledere og ansatte får anledning til å utvikle seg rent faglig, men også personlig med hensyn til evnen til å omstille seg. Regjeringen ønsker å nå dette målet ved å satse bredt på lederutvikling i offentlig sektor, samt åpne for lokal tilpasning og fleksible løsninger når det gjelder ledelse, lønns- og personalpolitikk og arbeidsformer.

Aktuelle tiltak:

  • Som arbeidsgivere må staten legge til rette for at fornyelsesarbeidet kan gjennomføres slik at ansatte kan føle trygghet for personlig økonomi og fremtidig sysselsetting.
  • Nåværende lønns- og forhandlingssystem må gjennomgås, med sikte på bedre balanse mellom sentrale oppgjør og lokale tilpasninger.
  • Ledelses- og personalpolitikk må gjøres mer fleksibel, slik at den fanger opp ulike behov hos ledere og ansatte bl.a. knyttet til ulike livsfaser.
  • Ledelse av kunnskapsorganisasjoner stiller spesielle krav til den enkelte overordnedes lederegenskaper. Utvikling av offentlige ledere er et prioritert område for regjeringen. Eksempelvis vil utvikling av fleksible, tverrsektorielle og medvirkningsbaserte arbeidsformer som mobiliserer ressursene i organisasjonen i stor grad være et spørsmål om ledelse.
  • Lederne vil få større ansvar og myndighet til å gjennomføre omstillinger i egen virksomhet, samtidig med at lederkontrakter/avtaler også stiller lederne mer direkte til ansvar for resultater.
  • Kompetanseutviklingstiltak for å styrke omstillingsevnen i offentlig sektor, herunder IT-baserte løsninger.

4.2 Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene

Det legges til grunn 10 000 plasser i 1. halvår under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, mens tiltaksnivået for 2. halvår vil bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Beregningsmessig legges det nå til grunn 9 000 plasser på årsbasis. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Tiltak vil også bli satt inn for å mobilisere arbeidskraftressurser blant innvandrere, bl.a. gjennom tidligere og mer systematisk innsats for kvalifisering av innvandrere som nylig er bosatt i kommunene. Ved behov vil det bli satt inn tiltak overfor oljerelatert industri.

Den sterke prioriteringen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede videreføres. Budsjettforslaget for 2001 gir grunnlag for om lag 20 450 plasser i spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I tillegg gir bevilgningen til attføringsytelser grunnlag for å ha yrkeshemmede i tiltak i minst samme størrelsesorden. Et hovedmål med denne innsatsen er å bistå yrkeshemmede slik at de blir i stand til å ta ordinært arbeid etter at attføring er gjennomført. Innsatsen overfor personer med stort bistandsbehov vil fortsatt bli styrket. Kravet til attføring er skjerpet slik at flere prøves før uførepensjon kan tilstås.


Til toppen