Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forord


Forord


Denne rapporten er utarbeidet som et ledd i Miljøbyprogrammet. Samspill og konflikt mellom handel, tilgjengelighet og bymiljø er kjernespørsmål i debatten om utvikling av byenes sentrumsområder. Diskusjoner og beslutninger har i for stor grad vært preget av fragmentarisk kunnskap om de faktiske utviklingslinjene og betydningen av de store strukturendringene i varehandelen. Beslutninger om tiltak med vidtrekkende konsekvenser for bystrukturen har ofte vært fattet uten tilstrekkelig oversikt over konsekvensene. Sivilingeniør/byplanlegger Gustav Nielsen, As Civitas, har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gått gjennom en del faglitteratur og undersøkelser som belyser temaet handel og tilgjengelighet i Norge og andre vestlige land, og har i denne rapporten systematisert og kommentert relevant kunnskap. Oversikten bidrar til å bedre kunnskapen og til å gi et klarere bilde av hvor vi har fortsatt har kunnskapsmangel. Departementet ønsker å gjøre dette stoffet tilgjengelig for å få en bredere og mer nyansert debatt som grunnlag for en bedre sentrumspolitikk.

Tekst, vurderinger og forslag står for Gustav Nielsens egen regning. Alle fotos, unntatt ett, er tatt av forfatteren.

Rapporten er nokså omfattende. Det er derfor laget både et kort sammendrag, en detaljert innholdsfortegnelse og ingresser til de enkelte underkapitler. Vi håper dette bidrar til at rapporten kan brukes som et oppslagshefte, slik at leseren kan plukke ut det som interesserer mest. Litteraturlisten gir grunnlag for videre lesning.

Oslo, august 1997
Planavdelingen, Miljøverndepartementet


Sammendrag og konklusjoner


Fire hovedkonklusjoner for sentrumsutviklingen

Sentrumsutvikling er en viktig del av arbeidet med å skape bærekraftige og miljøvennlige bysamfunn i Norge. Sentrum inneholder store kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier, er mest tilgjengelig for miljøvennlig transport og har et stort potensiale for miljørettet utvikling. Handel er en viktig del av sentrums funksjoner og attraktivitet. Rapporten søker å gi et grunnlag for økt bruk av erfaringer og kunnskap i debatten om utvikling av bysentra og bærekraftige byer i Norge. Vi vil framheve fire hovedkonklusjoner som rapporten bygger opp under:

  1. Folk som bor i byregioner, både i Norge og i utlandet, verdsetter miljøkvaliteter i sine bysentra svært høyt, og prioriterer dette framfor tilgjengelighet med bil, også i forbindelse med innkjøp i bysentrene. Det viser holdningsundersøkelser, preferansestudier og folks økte bruk av sentrum og andre utemiljøer etter hvert som bymiljøet er blitt forbedret ved stadig større fotgjengerområder og miljøprioriterte veier og gater.
  2. Den beste utviklingen av sentrumshandelen oppnås derfor ved å prioritere bymiljøet, byens og sentrums egenart, allsidige sentrumsfunksjoner og miljøvennlige transportløsninger med betydelige begrensninger på biltrafikken i sentrum når det er nødvendig for å oppnå høy kvalitet for gående, syklende og kollektivtrafikanter.
  3. Den viktigste brukeren av sentrum er fotgjengeren, som har vært svært lite fokusert i by- og trafikkplanleggingen. Ved å ta mye mere hensyn til fotgjengernes behov for framkommelighet, trygghet, komfort, opplevelser og trivsel kan vi øke befolkningens bruk av bysentrene betraktelig.
  4. Norge trenger et betydelig løft innen tverrfaglig byplanlegging, sentrumsutvikling og humanistisk byforming. For å kunne utnytte eksisterende kunnskap trenger vi flere og mer kompetente fagfolk. Vi trenger også mer kunnskap om norske byer og bysentra og virkninger av ulike tiltak i by- og trafikkplanleggingen. Et nasjonalt løft bør omfatte både mer forskning og videre utdanning.

Noen viktige utviklingstrekk

Sentrum trues av synkende markedsandeler for handelen, utrivelig trafikkmiljø og utflytting av beboere, næringsliv og offentlige institusjoner som trenger økt plass i mere tidsmessige lokaler. Dette kan få en negativ spiraleffekt med forslumming av bymiljøet, forfall i bebyggelsen og økt utrygghet, spesielt i de større byene. I så fall får vi et mindre bærekraftig samfunn med økt byspredning, mer bilbruk, økt forbruk av natur- og miljøressurser med tap av viktige kulturelle og menneskelige verdier.

Den store utbyggingen av nye kjøpesentra de siste 10-15 årene har forandret handlemønsteret i Norge. Mange av de nye kjøpesentrene har bidratt til byspredningen. Handelen i de gamle sentrene har tapt store markedsandeler, og dette har bidratt til økt bilbruk ved handlereiser. Men det bygges også nye kjøpesentra inne i bykjernene, som gir andre utfordringer med innpasning av bebyggelse, trafikk og aktiviteter i de eldre deler av byen. For utviklingen av våre bysentra er det mye å lære fra kjøpesenterutbyggingen, både organisatorisk og med hensyn til å tilpasse handelen til kundenes krav.

Planlegging for sentrumsutvikling bør ta utgangspunkt i kunnskap om befolkningens aktivitetsmønster, forbruk, reisevaner og tilpasninger til ulike muligheter og tilbud. Gjennom innsikt i forbrukernes atferd, og endringer i denne, vil en lettere kunne forstå hvilke virkemidler som kan settes inn for å stimulere en ønsket utvikling av sentrumsområdene i byene. For sentrumsområdene er utvikling av ulike former for underholdningstjenester og personlige tjenester, samt reiseliv, like viktig som utvikling av varehandelen.

«Vitalisering» vil si å skape mer liv i byens sentrum, dvs å få flere folk til å bruke denne delen av bysamfunnet mer. Undersøkelser av tidsbruken viser at fritiden og utelivet er økende, men barnefamiliene er fortsatt i en tidsklemme. Lange åpningstider kan redusere problemene og gi grunnlag for økt aktivitet i bysentrene. Også forbedringer av bymiljøet med bedre tilpasning av aktiviteter og tilbud for barn og voksne sammen, vil være viktig for at sentrum skal være et møtested også for barnefamilier, ikke bare for ungdom og eldre voksne.

Det økte bilholdet har endret betingelsene for folks aktiviteter og bruk av samfunnets tilbud. Men bilbruken og reisemønsteret varierer mye. Sentralt i større byer, synes bilholdet og bilbruken å flate ut, og det er mulig at en del byboere nå velger en mer «urban» livsstil, der økt bybruk delvis kommer i steden for bilbruk. Fra et miljøsynspunkt kan det være en oppmuntring til videre satsing på bykjernene, også i Norge.

Innkjøpsreiser og handleatferd

Selv om kjøpesentrene har påvirket butikkmønsteret og handlevanene, er det fortsatt slik at de fleste som bor i byområder i Norge både kan og gjør sine innkjøp innen kort avstand fra boligen. To tredeler av handleturene går fra/til boligen. Bil brukes mer enn før, også på korte avstander som folk tidligere tilbakela til fots eller med sykkel. Jo lengre avstanden er, desto flere av reisene skjer med bil, mens antallet innkjøpsreiser pr uke går litt ned.

Vi bruker bil til en økende andel av innkjøpene våre. Likevel er det mange steder i byene, særlig i bysentrene, der bilende kunder bare står for en mindre del av omsetningen i butikkene. De som bor sentralt i byene bruker bil bare til en mindre del av sine innkjøp. Handelstanden har ofte urealistiske forestillinger om hvor mye bilen betyr for handelen i byene, slik at hensynet til kunder som går, sykler eller reiser kollektivt får for liten oppmerksomhet.

Valg av innkjøpssted inngår i et samlet aktivitets-, reise- og forbruksmønster. Derfor er sentrums samlede kvaliteter for ulike typer aktiviteter avgjørende for hvordan det går med handelen i sentrum. De som utvikler de eksterne kjøpesentrene har forstått at handelen må kombineres med trygge og rene omgivelser, andre tjenester og ulike typer positive opplevelser. Likevel foretas fortsatt langt de fleste innkjøpene andre steder enn i kjøpesentrene, og det er mange som heller handler i de mer varierte, men kanskje også mer rotete sentrumsgatene, eller i nærbutikken. Når vi skal utvikle bysentrene våre bør vi bli flinkere til å utnytte kunnskapen om de handlende, deres atferd og holdninger. Da må vi satse mer på kundevennlige tilbud og løsninger, og vi må utvikle de særegne kvaliteter som bysenteret kan tilby.

Handel, tilgjengelighet og miljø for et vitalt bysentrum

For å utvikle sentrum i byer og tettsteder må vi satse bredt på å utnytte de store ressursene og mulighetene som sentrumsområdene har, og det må legges til rette for næringsutvikling. Handelen er spesielt viktig for sentrenes vitalitet fordi den er byenes største folkesamler. Men den er bare en del av den økonomiske virksomheten og arealbruken i sentrum, og den opptar normalt mindre en firedel av gulvarealet. Likevel har handelens lokalisering og butikkenes og kjøpesentrenes utforming stor betydning for sentrumsutviklingen. Andre funksjoner som kan bidra mye til sentrumslivet fordi de har mange besøkende og skaper stor gangtrafikk, er serveringssteder, kulturbygg som bibliotek, kinoer mm, terminaler for kollektivtrafikk og parkeringsanlegg. I tillegg bør sentrene forsterke steder som er ekstra attraktive på grunn av kultur- eller naturmiljø, klimatiske eller landskapsmessige forhold. Et bysentrum for alle har også rolige områder for boliger og rekreasjon, også for barn i følge med voksne.

Det er de samlede byfunksjoner, aktiviteter, tilbud og opplevelser som bestemmer hvor mange det er som velger å bruke sentrum, og hvor stort omland sentrum får. Kvaliteten av utemiljøet har mye å si for bruken av byens sentrum. Undersøkelser i Oslo og mange andre byer viser at sentrumsbrukere i alle byer prioriterer ytterligere miljøtiltak med flere bilfrie områder framfor biltilgjengelighet eller nye handletilbud. Bruken av sentrums uterom øker i takt med størrelsen på det bilfrie arealet og antallet trivelige sitteplasser som tilbys.

Erfaringer med gjennomførte, miljørettede trafikktiltak viser at løsninger som prioriterer miljøvennlig transport framfor bil bidrar til å styrke handelen i det berørte sentrumsområdet. Det er i praksis ikke noen sterk sammenheng mellom parkeringstilbud og handelsomsetning. Flertallet av kundene i bysentrene legger mest vekt på andre faktorer enn biltilgjengelighet og de fleste bruker heller ikke bil i bysentrene. Tilrettelegging for kunder som kommer med kollektivtransport, sykkel eller til fots gir plass til flere kunder enn plasskrevende parkering på gater, plasser og ledige tomter i bysentrene. En miljørettet trafikkpolitikk i hele indre by vil dessuten legge til rette for flere boliger, og dermed større kundegrunnlag for sentrumshandelen.

Erfaringer og undersøkelser viser at handelens folk ofte har for dårlig kunnskap om sine kunders behov og prioriteringer. De bruker derfor for mye krefter på å sloss mot offentlige tiltak som endrer trafikkløsningene i byen, og som i virkeligheten vil bidra til å styrke sentrumshandelens evne til å konkurrere med blant annet eksterne kjøpesentra. Bedre kunnskap og et mye sterkere samarbeide og kommunikasjon mellom de offentlige planleggerne, næringslivet og befolkningen er derfor nødvendig for å få større framgang i sentrumsutviklingen. Samtidig må en være oppmerksom på at handelen hele tiden er under forandring, og at den derfor er en svært usikker faktor i byutviklingen. Det store behovet for innsikt i ulike sider ved sentrums utvikling, og nødvendigheten av mer informasjon og medvirkning, vil kreve økte ressurser til den offentlige planleggingen og arbeidet med utvikling og drift av bysentrene.

Innspill til en politikk for sentrumsutvikling

Vi bør lære av erfaringene fra byene i USA. De viser at en by- og transportpolitikk som prioriterer veier og bilparkering i sentrum og som lar være å styre utbyggingen av kjøpesentra, ikke vil tjene handelen i sentrum, men sterkt svekke sentrums utviklingsmuligheter og bidra til økt byspredning og mindre miljøvennlig transport. For å skape bærekraftige bysamfunn bør i steden vår modell være den tradisjonelle europeiske, tette byen med prioritet til gange, sykling og kollektiv transport, og med begrenset bilbruk i sentrale deler av byen. En slik modell vil også tjene handelen i sentrum best. Veien dit går gjennom politiske valg, langvarig arbeid for å nå målene og samarbeid mellom mange offentlige og private aktører i byene. Nøkkelfaktorene for sentrums utvikling er tilrettelegging for mange virksomheter, tilgjengelighet med alle transportformer, attraktivt miljø og en handlekraftig organisering.

Anbefalinger for videre arbeid

For å følge opp intensjonene om sentrumsutvikling og bærekraftig byer bør Staten bidra til utvikling av konkrete mål og indikatorer og styrke den empiriske kunnskapen om norske byer og tettsteder. Dette bør også omfatte betydelig bedre tilgang til statistikk på lavere geografisk nivå enn kommunenene.

For å heve kompetansen og den faglige kapasiteten i Norge forelår vi at det etableres et tverrfaglig forskningsprogram om bærekraftige byer og byplanlegging og at en styrker etter- og videreutdanningen innen tverrfaglig byplanlegging, sentrumsutvikling og humanistisk byforming med vekt på fotgjengeren som den viktigste brukeren. Staten bør også gjennomgå virkemidler og etablere en ordning med støtte til demonstrasjonsprosjekter i bykommunene.

Myndighetene og næringslivet i byene bør utnytte bedre foreliggende erfaringer og kunnskap, styrke sin faglige kapasitet og gi høyere prioritet til arbeidet med sentrumsutvikling. Felles visjoner og mål og sterkere, organisert samarbeid er viktig for å oppnå resultater.


Miljøbyprosjektet er utgangspunktet


1.1 Bakgrunn

Sentrumsutvikling er en viktig del av arbeidet med å utvikle bærekraftige og miljøvennlige bysamfunn i Norge.

Miljøbyprosjektet

Arbeidet med sentrumsutvikling, handel og tilgjengelighet har sitt utspring i miljøbyprogrammet, som er et bredt anlagt samarbeid mellom Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Miljøbyen Gamle Oslo, flere departementer, direktorater og regionale myndigheter. Målet er å få fram modeller for bærekraftig byutvikling. Miljøverndepartementet har hovedansvar for programmet som startet i 1993 og vil avsluttes i 2000.

Miljøbyenes arbeid er politisk forankret og baserer seg på lokale miljøbyprogrammer, vedtatt av bystyrene, som klargjør mål, strategier, tiltak og organisering. Arbeidet spenner bredt fra overordnet bystruktur og sikring av grønnstrukturen, til styrking av sentrum, levende lokalsamfunn, god stedsforming og sikring av verdifulle kulturmiljøer.

Sentrum er et av seks satsingsområder

Sentrumsutvikling er et av seks satsingsområder som er definert i miljøbyarbeidet og har som mål å styrke sentrum som møtested for handel, næringsliv og kultur. I det nasjonale programmet for miljøbyene er målet for miljøbyenes sentrumsutvikling beskrevet slik:

«Sentrum er byens viktigste møtested for mennesker, næringsliv, handel og kulturliv. Gater, torg og parker settes i stand. En blanding av boliger, arbeidsplasser og kulturtilbud gir liv og aktivitet til sentrum. God tilgjengelighet til sentrum, spesielt med kollektive transportmidler, til fots og på sykkel vil redusere grunnlaget for bilbaserte kjøpesentre ute ved motorveiene.»

Miljøbyprogrammets seks satsingsområder er:

  1. Samordnet areal- og transportplanlegging med prioritering av miljøvennlig transport, miljøtiltak og fortetting i byggesonen.
  2. Styrke sentrum som møtested for for handel, næringsliv og kultur.
  3. Levende lokalsamfunn med gode boligområder og tjenester for oppvekst, omsorg og hverdagsliv.
  4. Natur, vannmiljø og nære friområder sikres for rekreasjon og biologisk mang-
    fold.
  5. Kildesortering og gjenvinning av avfall fra hushold og næringsliv.
  6. God stedsforming gjennom vern og utvikling av kulturminner, bygningsmiljø og byens felles rom.

I miljøbyen er det en forutsetning at en skal ta hensyn til og se sammenhengen mellom alle disse punktene. De offentlige myndighetene må trekke i samme retning og ta ansvar for at individuelle valg og handlinger bidrar til en miljøvennlig praksis. Arbeidet med sentrumsutvikling henger sammen med alle de andre satsingsområdene og mange av de viktigste oppgavene innenfor disse berører sentrum. Innenfor satsingsområde 1; Areal- og transportplanlegging, er oppbygging av en bevisst kommunal senterstruktur og lokalisering av virksomheter i tilknytning til knutepunkter i et kollektivtransportnett viktige oppgaver. Utviklingen av sentrum, som det viktigste knutepunktet og best tilgjengelige stedet fra alle deler av kommunen, er en viktig del av dette arbeidet.

Satsingsområde 3 dreier seg om utvikling av levende lokalsamfunn, herunder byboliger. Sentrum er ikke bare møtested men også lokalsamfunn og boligområde og har mange felles problemstillinger med arbeidet i denne faggruppa.

Satsingsområdene 4-6 behandler også temaer som må finne sine sentrumsløsninger. Det er spesielt stor kontaktflate med tema seks, fordi sentrum med sin historie og som bærer av byens identitet, har svært store utfordringer både når det gjelder byforming og bevaring og bruk av kulturminner.

1.2 Hvorfor er sentrumsutvikling og handel viktig for miljøbyer ?

Sentrum inneholder store kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier, er mest tilgjengelig for miljøvennlig transport og har et stort potensiale for miljørettet utvikling. Handel er en viktig del av sentrums funksjoner og attraktivitet.

Sentrum er viktig for å utvikle bærekraftige byer

Det er flere grunner for å satse på utvikling av byenes historiske sentrum for å realisere miljøbyens mål om en bærekraftig utvikling:

  1. Sentrum inneholder store kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier som må utvikles og utnyttes. Sentrum er bærer av byens historie og har som regel byens eldste, tetteste og mest verdifulle bebyggelse. Opplevelsen av byens identitet er nær knyttet til sentrum der byens historie kan leses i beliggenheten, i gatenettet, bebyggelsen, plassene og parkene.
  2. Sentrum er mest tilgjengelig for miljøvennlig transport. Arbeidsplasser, service og boliger som ligger i byens sentrum er lettest å betjene med kollektive transportmidler og de kan nås til fots og med sykkel fra store deler av byområdet.
  3. Sentrum har et stort potensiale for miljørettet utvikling. Sentrum er et område av byen som alltid er under utvikling. På grunn av endringene i næringsliv og transportstruktur inneholder sentrum idag mange ledige lokaler, bygninger og tomter som er ledige for nyutvikling. Tidligere industri-, jernbane- og havneområder gir i mange byer store muligheter for å utvikle byen i mer miljøvennlig retning.

Handelen har stor betydning for sentrum

«Uten handel dør sentrum», sies det. Handelen har vært og er en svært viktig del av det mangfold av funksjoner og attraksjoner som karakteriserer et levende bysentrum. For eksempel har kjøpesenteret Oslo City, som ligger sentralt ved Sentralstasjonen i Oslo, like mange besøkende i løpet av et år som til sammen de tre hovedteatrene, operaen og alle museene i Oslo sentrum og indre by.

I en balansert utvikling av sentrum er det derfor viktig å sørge for at handelen får rammevilkår som sikrer at sentrum fortsatt kan være et tyngdepunkt for varehandel. God tilgjengelighet både for kunder og varer er en selvfølge, men hvordan denne tilgjengeligheten skal sikres, er det ulike meninger om. Alt for ofte ender diskusjoner om handel og sentrumsutvikling opp i hardnakkede og fastlåste standpunkter og opphetet diskusjon om antall parkeringsplasser, og ofte avspeiler debatten at deltakerne har for lite nyansert kunnskap om de faktiske forholdene.

Gjennomførte studier av handel, sentrumsbruk og sentrumsutvikling gjennom flere år og i en rekke land kan gi oss større kunnskap om konkrete virkninger av ulike situasjoner og tiltak. Dette kan bidra til å gjøre debatten mer nyansert og gi grunnlag for en bedre sentrumspolitikk.

1.3 Rapportens grunnlag og disposisjon

Rapporten søker å gi et grunnlag for økt bruk av erfaringer og kunnskap i debatten om utvikling av bysentra og bærekraftige byer.

Denne rapporten har til hensikt å gi et lite bidrag til en økt satsing på by- og tettstedssentrene i Norge. Den fokuserer først og fremst på problemstillinger knyttet til handel og tilgjengelighet, fordi dette er et et av de største konfliktområdene når en diskuterer miljøvennlig byutvikling og transportløsninger for sentrene. Ambisjonen er at debatten om løsninger i større grad enn hittil skal bygge på kunnskap om handelen, folks innkjøpsreiser og bruk av byen, samt dokumenterte erfaringer med ulike typer tiltak fra norske og utenlandske byer.

Rapporten inneholder ikke noen nye undersøkelser, men er en oppsummering av eksisterende data og studier. Oppdragets ramme har også gjort det nødvendig å begrense arbeidet til stoff som har vært nokså lett tilgjengelig. Samtidig er temaet temmelig bredt, så vi har i stor grad vært nødt til å benytte sekundære kilder til kunnskap (dvs andres oppsummeringer).

På tross av disse forbeholdene mener vi at rapporten gir et styrket faglig grunnlag både for arbeide med sentrums-utvikling i de enkelte byer og for utviklingsarbeide/FoU på sentralt hold. Uten å gå nøye inn på metodespørsmål, får vi belyst ulike vinklinger og måter data kan samles inn på og hvilke problemstillinger ulike typer informasjon kan brukes til å belyse. Litteraturlisten gir referanser for den som vil gå videre med dette omfattende og komplekse temaet.

Rapportens oppbygging

Rapporten videre består av tre hovedkapitler. Først beskrives i kapittel 2 noen hovedtrekk ved utviklingen av handel og kjøpesentra i Norge, endringer i folks forbruksmønster og bruk av tid, samt økt bilhold og bilbruk. Disse faktorene gir bakgrunn for beskrivelsen av nordmenns innkjøpsreiser og handleatferd i kapittel 3.

I kapittel 4 tar vi opp erfaringer med ulike strategier og tiltak for arealbruk og transportløsninger i norske og utenlandske byer. Hovedvekten er lagt på beskrive erfaringer med hvordan ulike trafikkpolitiske tiltak påvirker handelen i sentrumsområdene. Det avsluttende kapittel 5 gir noen innspill til prinsipper for videre sentrumsutvikling basert på miljøbyenes mål og verdigrunnlag, og med det formål å kombinere hensynet til handelen og den bærekraftige byen.

Først vil vi definere de geografiske begrepene vi opererer med i rapporten.

Definisjon av sentrum, byen og regionen

Med sentrum mener vi et sentralt område i en by eller et tettsted, som omfatter det viktigste handlestrøket og området med sentrale offentlige og private kontorer mm, inklusive en del boliger. Ofte vil sentrum ha en historisk, bebyggelsesmessig avgrensning som også er tilpasset topografien. For eksempel defineres hele Kvadraturen i Kristiansand og hele Midtbyen i Trondheim som sentrum. Dette er et større område enn det amerikanske begrepet CBD, Central business district, som egentlig bare omfatter et kommersielt sentrum.

I endel tilfeller er det også hensiktsmessig å skille ut et område i den sammenhengende byen eller tettstedet som vi kaller bykjernen eller indre by. Dette er den gamle, bymessig bebygde og tette delen av byen, i hovedsak slik byen ble bygget ut før ca 1940. Ofte vil grensen for dette område følge gamle by- og kommunegrenser, for eksempel Oslo før sammenslutningen med Aker, Bergen før etableringen av storkommunen og Trondheim før sammenslutningen med Strinda.

Når vi snakker om byen eller tettstedet mener vi det sammenhengende sentrale tettstedet i følge Statistisk sentralbyrås tettstedsstatistikk, uavhengig om dette tettstedet bare ligger i den sentrale bykommunen (som for eksempel Tromsø) eller i flere kommuner (som Oslo tettsted).

Byens sentrum er også sentrum i en hel byregion. Med region mener vi summen av en eller flere kommuner som dekker dagpendlingsomlandet til den sentrale bykommunen.

I praktiske analyser blir disse definisjonene tilpasset de geografiske inndelinger som statistikken tillater. Generelt må det sies at data idag ofte er dårlig tilpasset aktuelle problemstillinger i byområdene. For den videre utviklingen av våre kunnskaper om bysamfunnene, er det viktig at slike problemer nå blir løst i praksis, og ikke bare i teorien, som vi har hørt om helt siden datamaskinen ble tatt i almen bruk.

Lagt inn 17. april 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen