Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vedlegg

INFORMASJONSMATERIALE PRODUSERT I PROSJEKTPERIODEN

Fra Miljøverndepartementet:

  • MiljøPROSJEKT 1993 juni: Om de fem miljøbyene og miljøbyprosjektet.
  • MiljøPROSJEKT 1994 febr.: “Hva skjer i miljøbyene?”
  • MiljøPROSJEKT 1994 des.: “Miljøbykonferansen-94.”
  • MiljøPROSJEKT 1995 des.: “Miljøbykonferansen-95”
  • MiljøPROSJEKT 1996 des.: “Miljøbykonferansen-96”
  • MiljøSPESIAL 1995 april: “Miljøbyen Kristiansand.” (Norsk og engelsk).
  • MiljøBYNYTT Nr. 1 1995 jan.: “Miljøbyarbeidet forankres i byene.”
  • MiljøBYNYTT Nr. 2 1995 april: “Seminar om byrom og trafikkløsninger.”
  • MiljøBYNYTT Nr. 3 1995 juni: “Nøkkelprosjekter som strategi i miljøbyarbeidet”
  • MiljøBYNYTT Nr. 4 1995 okt.: “Kulturminner i stedsforming og miljøbyutvikling”
  • MiljøBYNYTT Nr. 5 1995 nov.: “Sentrumsboliger i miljøbyer - hvorfor og hvordan?”
  • MiljøBYNYTT Nr. 6 1996: Den første Miljøbyprisen
  • MiljøBYNYTT Nr. 7 1996: Planseminar i Kristiansand
  • MiljøBYNYTT Nr. 8 1996 des.: “Nøkkelprosjekter 1996”
  • DOKUMENT 1995 sept.: “Nasjonalt program for utvikling av fem miljøbyer”
  • VIDEO 1993/94. "En dag vender byen tilbake". Sendt i NRK 7. mai 1995.

Etter initiativ fra faggruppene:

  • Gjennomgang av plansituasjonen og forslag til oppgradering av ATP-arbeidet i miljøbyene: Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø. Njål Arge og Gustav Nielsen, Civitas og Erlend Eng Kristiansen, Halden Arkitektkontor.
  • Handel, tilgjengelighet og bymiljø. Rapport for Miljøverndepartementet skrevet av Gustav Nielsen, Civitas.
  • Gode byrom, Verktøykasse for møtesteder i byer og tettsteder. Utgitt av Norsk Form og skrevet av Peter Butenschøn og Ola Bettum
  • Hvordan kan bydelshus overleve. Prosjektrapport 141/1994. Ellen Lühr, NBI
  • Drift og vedlikehold av teknisk infrastruktur. Prosjektrapport 15/1997. Ken Jones, NIBR
  • Hvor går grensen, geografisk inndeling av tre miljøbyer. Prosjektrapport 4/1997. Ken Jones og Jon Guttu, NIBR
  • Etablering av privat og offentlig tjenesteyting i lokalsentra. Prosjektrapport 25/1997. Vidar Vanberg, NIBR

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har i løpet av prosjektperioden gitt ut fire informasjonsbrosjyrer:

  • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Hva, hvor, hvem?
  • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Indikatorer
  • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Indikator på biologisk mangfold - grønnstrukturens innhold og kvalitet.
  • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Helse i hvert gresstrå.
  • “Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder”, DN-håndbok 6, 1994, ble utgitt da miljøbyarbeidet startet.
  • Notat om bruk av strukturanalyse, eksemplet Fredrikstad. Jannicke Hovland, Asplan Viak.

Vedlegg 2.

MÅL I MILJØBYENE

By CO2 NO2/ NOx SO2/ CO Støy Trafikkulykker Bilbruk Kollektivtransport og gang/ sykkel
Fredrikstad -10% år 2000 -30% år 2000 CO -25% år 2000 -15% pers. plaget langs hovedvei -5% av ulykker med personskader   Økning
Kr.sand -10% 1990- 2000 -30% 1990- 2000 SO2 -10% 1990- 2000 -20% sterkt plaget -15% av ulykker med personskader Pr. person stabilt (maks 3% vekst) Økning på 50%
Bergen -20% 1991- 2005 -40% 1991- 2005   -50% pers. utsatt for utendørs støy over 60dB     Prioritering av kollektiv, gang og sykkel. Høyverdig kollektivsystem fra nord til sør innen 2005.
Tromsø       Sterkt plaget redusert med 50% (år 2000) Trafikkskadde redusert med 10% (år 2000) Antall km med bil pr pers. redusert med 10% (år 2000) Forbedret til et godt alternativ. Gang-/ sykkelveier langs hovedvegene

MÅL I MILJØBYENE

By Arealbruk Grønnstruktur Sentrum Lokalsamfunn Avfall Stedsforming/ kulturminner
Fredrikstad Tettstedsareal pr. innb. ikke økn. Sammenhengende grønnstruktur i bymessige strøk Senterstrukturen etablert. Flere byboliger. Parker/ plasser rustet opp. Veldefinerte lokalsamfunn med "all ønskelig" privat og offentlig service. Gjenvinning fra 10% til 36% av husholdningsavfall fram til 1998. Stedsanalyser for samtlige tettsteder innen år 2000. Miljø-undervisning i skolen
Kr.sand Tettstedsareal pr. innb. redusert. Sikre sammenhengende grønnstruktur og strandsonen Befolkning fra 4000 til 5000. Gater, plasser mm. rustes opp Definerte lokalsamfunn med fullverdig privat og offentlig service 60% gjenvinning av forbruksavfall Estetikk-utvalgets forslag følges opp
Bergen Arealbruk til byutvikling reduseres Sammenhengende grønnstruktur i de bebygde områder Styrke sentrum for handel, næringsliv og kultur Utvikle bymiljøet rundt sentrale knutepunkter i bydelene Alle husstandene skal kildesortere innen 1997 Kulturminneplaner
Tromsø Tettsteds-areal pr. innb. redusert. Sikre sammenhengende grønnstruktur og strandsonen Styrke sentrums konkurranse-posisjon. Doble antall boliger Dele inn i lokalsamfunn og bydeler, 1996. God privat og offentlig service 40% gjenvinning av husholdningsavfall og 50% næringsavfall innen år 2000  

Vedlegg 3.

UTVIKLING AV FEM MILJØBYER
NØKKELPROSJEKTER 1997-98

Nøkkelprosjekter

A. BYSTRUKTUR

A1. Miljøvennlig bystruktur

  • Kommunedelplan Østsiden i Fredrikstad
  • Bystruktur i Kristiansand (inkl. bussmetro)
  • Fjernvarme fra Elkem, Fiskaa
  • Sammenhengende sykkelveinett i Kristiansand
  • Fortetting, analyse og eksempler i Kristiansand
  • Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø
  • Spillet om Tromsø: Strandveien og Nordøya vest
  • Grønn plakat i Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø
  • Grønnstrukturplan for Bergens byggesone
  • Glommastien og Råbekken i Fredrikstad
  • Hovedgrønnstrukturen i Kristiansand

A2. Kollektivtransport fram mot år 2000

  • Kollektivpakke i Fredrikstad.
  • Kollektivtransport i Kristiansand, med vekt på forbedret infrastruktur og driftsopplegg.
  • Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø
  • Kampanje/informasjonstiltak for å stimulere bruken av kollektivtransport i Bergen
  • Fremkommelighetstiltak for kollektivtransport i Bergen
  • Parkeringspolitikk for Bergen
  • Buss år 2000 i Tromsø.

B. OMRÅDEUTVIKLING

B1. Sentrumsutvikling

  • Sentrumspakke for Fredrikstad
  • Kommunedelplan for Kvadraturen i Kristiansand
  • Miljøsone Kirkegaten, byroms/estetikktiltak i Kristiansand
  • Tiltaksplan for Vågsbunnen, Bergen
  • Strakstiltak sykkelnett sentrum i Bergen
  • Stenging av Bryggen
  • Sentrumsanalyse i Tromsø
  • Byantikvar i Tromsø

B2. Lokalsamfunnsutvikling

  • Nærmiljøpakke i Fredrikstad
  • Miljøbyprosjekt Tinnheia i Kristiansand
  • Bolig og bomiljøutvikling (BOM) i Kristiansand
  • Kulturvern og kulturvernformidling på Lund og Grim i Kristiansand
  • Nesttun mot år 2000 i Bergen
  • Kulturminneplan for Nesttunområdet
  • Nærmiljø og utvikling, Evaluering av Ytrebygda Sandsli i Bergen
  • Levekår og nærmiljø i Bergen
  • Kvaløysletta og Stakkevollan i Tromsø
  • Grønland/Tøyen lokalsamfunnsplan
  • Utviklingsprosjekt for drift og vedlikehold i Miljøbyen Gamle Oslo

B3. Gode byboliger

  • Byboliger langs Vesterelva og “Kølatomta” i Fredrikstad
  • Fortetting med nye boliger på Tinnheia i Kristiansand
  • Boligbygging langs Strandveien i Tromsø
  • Klosterenga/økologiboliger i Miljøbyen Gamle Oslo.
  • På Grønland/Tøyen skal det også bygges nye byboliger.

B4. Virkemidler for fortetting og byutvikling.

  • Fortettingsstrategi - virkemidler, Bergen

C. MILJØVENNLIG PRAKSIS OG LOKAL AGENDA 21

Sentral organisering av miljøvennlig praksis

  • Noahs Park i Fredrikstad
  • Opprette Lokal Agenda Forum i Kristiansand.
  • “Forum 21” i Bergen.
  • Miljøbysenter på Skansen i Tromsø

Miljøvennlig praksis

  • Miljødagbok for skolene i Fredrikstad
  • LA21 i skolene/befolkningen/næringslivet i Kristiansand
  • Bildeleordning i Bergen
  • Miljøbyens barn i Bergen
  • Kulturvernformidling i Bergen.

Kildesortering og avfall

  • Kildesortering i sentrum, Bergen
  • Kildesortering, kompostering i skolen i Bergen
  • Avfallsreduksjon og gjenvinning på skoler/ offentlig sektor/ ved borettslagene i Tromsø.

Forurensing

  • Strakstiltak for reduksjon av forurensing i Bergen
  • Plan for utfasing av oljefyring i Bergen
  • Plan for bruk av varmepumper i Bergen

Miljøbyen Gamle Oslo har en rekke enkeltprosjekter som ikke er tatt med i denne listen


Utgiver: Miljøverndepartementet
Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra:
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo
Telefon 22 57 34 00 Telefax 22 67 67 06
http://www.sft.no/bestilling.html

Denne midtveisrapporten er utarbeidet av
rådgiver Kjell Spigseth, MD og siv. ark. MNAL Johan -Ditlef Martens
Omslagsfoto: Johan -Ditlef Martens

T 1210 ISBN 82-457-0179-3

Lagt inn 18. februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen