Utvalgte hurtiglenker

    Rapporter og planer

    Vedlegg

    Dato: 27.01.1998 | Kommunal- og distriktsdepartementet

    INFORMASJONSMATERIALE PRODUSERT I PROSJEKTPERIODEN

    Fra Miljøverndepartementet:

    • MiljøPROSJEKT 1993 juni: Om de fem miljøbyene og miljøbyprosjektet.
    • MiljøPROSJEKT 1994 febr.: “Hva skjer i miljøbyene?”
    • MiljøPROSJEKT 1994 des.: “Miljøbykonferansen-94.”
    • MiljøPROSJEKT 1995 des.: “Miljøbykonferansen-95”
    • MiljøPROSJEKT 1996 des.: “Miljøbykonferansen-96”
    • MiljøSPESIAL 1995 april: “Miljøbyen Kristiansand.” (Norsk og engelsk).
    • MiljøBYNYTT Nr. 1 1995 jan.: “Miljøbyarbeidet forankres i byene.”
    • MiljøBYNYTT Nr. 2 1995 april: “Seminar om byrom og trafikkløsninger.”
    • MiljøBYNYTT Nr. 3 1995 juni: “Nøkkelprosjekter som strategi i miljøbyarbeidet”
    • MiljøBYNYTT Nr. 4 1995 okt.: “Kulturminner i stedsforming og miljøbyutvikling”
    • MiljøBYNYTT Nr. 5 1995 nov.: “Sentrumsboliger i miljøbyer - hvorfor og hvordan?”
    • MiljøBYNYTT Nr. 6 1996: Den første Miljøbyprisen
    • MiljøBYNYTT Nr. 7 1996: Planseminar i Kristiansand
    • MiljøBYNYTT Nr. 8 1996 des.: “Nøkkelprosjekter 1996”
    • DOKUMENT 1995 sept.: “Nasjonalt program for utvikling av fem miljøbyer”
    • VIDEO 1993/94. "En dag vender byen tilbake". Sendt i NRK 7. mai 1995.

    Etter initiativ fra faggruppene:

    • Gjennomgang av plansituasjonen og forslag til oppgradering av ATP-arbeidet i miljøbyene: Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø. Njål Arge og Gustav Nielsen, Civitas og Erlend Eng Kristiansen, Halden Arkitektkontor.
    • Handel, tilgjengelighet og bymiljø. Rapport for Miljøverndepartementet skrevet av Gustav Nielsen, Civitas.
    • Gode byrom, Verktøykasse for møtesteder i byer og tettsteder. Utgitt av Norsk Form og skrevet av Peter Butenschøn og Ola Bettum
    • Hvordan kan bydelshus overleve. Prosjektrapport 141/1994. Ellen Lühr, NBI
    • Drift og vedlikehold av teknisk infrastruktur. Prosjektrapport 15/1997. Ken Jones, NIBR
    • Hvor går grensen, geografisk inndeling av tre miljøbyer. Prosjektrapport 4/1997. Ken Jones og Jon Guttu, NIBR
    • Etablering av privat og offentlig tjenesteyting i lokalsentra. Prosjektrapport 25/1997. Vidar Vanberg, NIBR

    Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har i løpet av prosjektperioden gitt ut fire informasjonsbrosjyrer:

    • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Hva, hvor, hvem?
    • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Indikatorer
    • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Indikator på biologisk mangfold - grønnstrukturens innhold og kvalitet.
    • Grønnstrukturen i miljøbyprogrammet: Helse i hvert gresstrå.
    • “Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder”, DN-håndbok 6, 1994, ble utgitt da miljøbyarbeidet startet.
    • Notat om bruk av strukturanalyse, eksemplet Fredrikstad. Jannicke Hovland, Asplan Viak.

    Vedlegg 2.

    MÅL I MILJØBYENE

    By CO2 NO2/ NOx SO2/ CO Støy Trafikkulykker Bilbruk Kollektivtransport og gang/ sykkel
    Fredrikstad -10% år 2000 -30% år 2000 CO -25% år 2000 -15% pers. plaget langs hovedvei -5% av ulykker med personskader   Økning
    Kr.sand -10% 1990- 2000 -30% 1990- 2000 SO2 -10% 1990- 2000 -20% sterkt plaget -15% av ulykker med personskader Pr. person stabilt (maks 3% vekst) Økning på 50%
    Bergen -20% 1991- 2005 -40% 1991- 2005   -50% pers. utsatt for utendørs støy over 60dB     Prioritering av kollektiv, gang og sykkel. Høyverdig kollektivsystem fra nord til sør innen 2005.
    Tromsø       Sterkt plaget redusert med 50% (år 2000) Trafikkskadde redusert med 10% (år 2000) Antall km med bil pr pers. redusert med 10% (år 2000) Forbedret til et godt alternativ. Gang-/ sykkelveier langs hovedvegene

    MÅL I MILJØBYENE

    By Arealbruk Grønnstruktur Sentrum Lokalsamfunn Avfall Stedsforming/ kulturminner
    Fredrikstad Tettstedsareal pr. innb. ikke økn. Sammenhengende grønnstruktur i bymessige strøk Senterstrukturen etablert. Flere byboliger. Parker/ plasser rustet opp. Veldefinerte lokalsamfunn med "all ønskelig" privat og offentlig service. Gjenvinning fra 10% til 36% av husholdningsavfall fram til 1998. Stedsanalyser for samtlige tettsteder innen år 2000. Miljø-undervisning i skolen
    Kr.sand Tettstedsareal pr. innb. redusert. Sikre sammenhengende grønnstruktur og strandsonen Befolkning fra 4000 til 5000. Gater, plasser mm. rustes opp Definerte lokalsamfunn med fullverdig privat og offentlig service 60% gjenvinning av forbruksavfall Estetikk-utvalgets forslag følges opp
    Bergen Arealbruk til byutvikling reduseres Sammenhengende grønnstruktur i de bebygde områder Styrke sentrum for handel, næringsliv og kultur Utvikle bymiljøet rundt sentrale knutepunkter i bydelene Alle husstandene skal kildesortere innen 1997 Kulturminneplaner
    Tromsø Tettsteds-areal pr. innb. redusert. Sikre sammenhengende grønnstruktur og strandsonen Styrke sentrums konkurranse-posisjon. Doble antall boliger Dele inn i lokalsamfunn og bydeler, 1996. God privat og offentlig service 40% gjenvinning av husholdningsavfall og 50% næringsavfall innen år 2000  

    Vedlegg 3.

    UTVIKLING AV FEM MILJØBYER
    NØKKELPROSJEKTER 1997-98

    Nøkkelprosjekter

    A. BYSTRUKTUR

    A1. Miljøvennlig bystruktur

    • Kommunedelplan Østsiden i Fredrikstad
    • Bystruktur i Kristiansand (inkl. bussmetro)
    • Fjernvarme fra Elkem, Fiskaa
    • Sammenhengende sykkelveinett i Kristiansand
    • Fortetting, analyse og eksempler i Kristiansand
    • Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø
    • Spillet om Tromsø: Strandveien og Nordøya vest
    • Grønn plakat i Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø
    • Grønnstrukturplan for Bergens byggesone
    • Glommastien og Råbekken i Fredrikstad
    • Hovedgrønnstrukturen i Kristiansand

    A2. Kollektivtransport fram mot år 2000

    • Kollektivpakke i Fredrikstad.
    • Kollektivtransport i Kristiansand, med vekt på forbedret infrastruktur og driftsopplegg.
    • Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø
    • Kampanje/informasjonstiltak for å stimulere bruken av kollektivtransport i Bergen
    • Fremkommelighetstiltak for kollektivtransport i Bergen
    • Parkeringspolitikk for Bergen
    • Buss år 2000 i Tromsø.

    B. OMRÅDEUTVIKLING

    B1. Sentrumsutvikling

    • Sentrumspakke for Fredrikstad
    • Kommunedelplan for Kvadraturen i Kristiansand
    • Miljøsone Kirkegaten, byroms/estetikktiltak i Kristiansand
    • Tiltaksplan for Vågsbunnen, Bergen
    • Strakstiltak sykkelnett sentrum i Bergen
    • Stenging av Bryggen
    • Sentrumsanalyse i Tromsø
    • Byantikvar i Tromsø

    B2. Lokalsamfunnsutvikling

    • Nærmiljøpakke i Fredrikstad
    • Miljøbyprosjekt Tinnheia i Kristiansand
    • Bolig og bomiljøutvikling (BOM) i Kristiansand
    • Kulturvern og kulturvernformidling på Lund og Grim i Kristiansand
    • Nesttun mot år 2000 i Bergen
    • Kulturminneplan for Nesttunområdet
    • Nærmiljø og utvikling, Evaluering av Ytrebygda Sandsli i Bergen
    • Levekår og nærmiljø i Bergen
    • Kvaløysletta og Stakkevollan i Tromsø
    • Grønland/Tøyen lokalsamfunnsplan
    • Utviklingsprosjekt for drift og vedlikehold i Miljøbyen Gamle Oslo

    B3. Gode byboliger

    • Byboliger langs Vesterelva og “Kølatomta” i Fredrikstad
    • Fortetting med nye boliger på Tinnheia i Kristiansand
    • Boligbygging langs Strandveien i Tromsø
    • Klosterenga/økologiboliger i Miljøbyen Gamle Oslo.
    • På Grønland/Tøyen skal det også bygges nye byboliger.

    B4. Virkemidler for fortetting og byutvikling.

    • Fortettingsstrategi - virkemidler, Bergen

    C. MILJØVENNLIG PRAKSIS OG LOKAL AGENDA 21

    Sentral organisering av miljøvennlig praksis

    • Noahs Park i Fredrikstad
    • Opprette Lokal Agenda Forum i Kristiansand.
    • “Forum 21” i Bergen.
    • Miljøbysenter på Skansen i Tromsø

    Miljøvennlig praksis

    • Miljødagbok for skolene i Fredrikstad
    • LA21 i skolene/befolkningen/næringslivet i Kristiansand
    • Bildeleordning i Bergen
    • Miljøbyens barn i Bergen
    • Kulturvernformidling i Bergen.

    Kildesortering og avfall

    • Kildesortering i sentrum, Bergen
    • Kildesortering, kompostering i skolen i Bergen
    • Avfallsreduksjon og gjenvinning på skoler/ offentlig sektor/ ved borettslagene i Tromsø.

    Forurensing

    • Strakstiltak for reduksjon av forurensing i Bergen
    • Plan for utfasing av oljefyring i Bergen
    • Plan for bruk av varmepumper i Bergen

    Miljøbyen Gamle Oslo har en rekke enkeltprosjekter som ikke er tatt med i denne listen

    Utgiver: Miljøverndepartementet
    Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra:
    Statens forurensningstilsyn (SFT)
    Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo
    Telefon 22 57 34 00 Telefax 22 67 67 06
    http://www.sft.no/bestilling.html

    Denne midtveisrapporten er utarbeidet av
    rådgiver Kjell Spigseth, MD og siv. ark. MNAL Johan -Ditlef Martens
    Omslagsfoto: Johan -Ditlef Martens

    T 1210 ISBN 82-457-0179-3

    Lagt inn 18. februar 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
    Til toppen