Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vedlegg D Gjennomgang...

Vedlegg D Gjennomgang av innstillinger fra Stortingets fullmaktskomité 1965-2005

Dette vedlegget tar for seg innstillingene fra fullmaktskomiteen om fullmaktene i perioden 1965 til 2005. Vedlegget er delt opp i to deler, 1. klager fra velgerne og 2. komiteens merknader. Klagene er sortert i forhold til klager som gjelder forhold før, under eller etter valgdagen. Komiteens behandling av klagen nevnes kort og angis med ’K:’ og er skrevet i kursiv. I enkelte av klagene fra 1997 har departementets uttalelse også blitt tatt med. Dette er det eneste året departementets uttalelse er tatt med i innstillingene. Dette er angitt med ’D:’ og står også i kursiv. Del 2 inneholder fullmaktskomiteens merknader etter hvert valg. Disse er også ordnet etter å gjelde forhold før, under eller etter valgdagen.

Til slutt følger en oppsummering.

Del 1 Klager fra velgerne

1. Før valget

1.1 Listeforslag

1973: Partiet Kvinnenes Frie Folkevalgte klager over at enkelte valgstyrer har strøket kandidater fra listen deres uten at tillitsmannen har gitt sitt samtykke. Dette har de gjort fordi kandidatene ønsket det selv. K: Anmoder regjeringen om å få spørsmålet utredet. Saken har ikke hatt innvirkning for valgutfallet.

1981: Klage fra SV-medlem over SVs listeforslag. K: Komiteen er kommet til ’under tvil' at fylkesmannens godkjennelse av listen skal aksepteres.

1981: På SV-listen for en kommune sto kandidat nummer 13 oppført med feil bosted. Klager mener at dette kan ha ført til at velgerne forvekslet vedkommende med en annen av samme navn. K: Partiets stemmetall tatt i betraktning er det usannsynlig at dette har hatt utfall for valget.

1981: Klage fra medlem av Fredspartiet over godkjennelse av listeforslag. Klageren mener den ikke burde vært godkjent. K: Kan ikke gi klageren medhold.

1985: Klage fra Frie Folkevalgte om listenominasjonen. K: Kan ikke gi klageren medhold.

1989: Frie Folkevalgte klager over at listen deres i Rogaland ble vraket. K: Riktig av fylkesvalgstyret å vrake listen.

1989: Frie Folkevalgte og Fredspartiet klager over at listen deres i Kristiansand ble vraket. K: Riktig av fylkesvalgstyret å vrake listen.

1989: Miljø og Solidaritet klager over at listen deres ble vraket. K: Riktig av fylkesvalgstyret å vrake listen.

1993: Klage fra FrP-medlem om nominasjon. Det ble holdt nytt nominasjonsmøte uten at de fikk skyss- og kostgodtgjørelse. K: Det ligger utenfor Stortingets oppgave å ta stilling til dette.

1993: Strid angående listeforslag hos Pensjonistpartiet. K: Fylkesvalgstyrene har ikke truffet feilaktig avgjørelse om hvilken liste som skal godkjennes.

1993: Leder for Stopp Innvandringen fikk ikke sendt inn listeforslag innen fristen pga sykehusopphold. K: Listeforslaget godkjennes ikke fordi det kom inn for sent.

1997: Klage på fremgangsmåten ved FrPs nominasjon i Oppland. K: Partiene er ikke pålagt å ordne nominasjonene sine på noen bestemt måte. Klagen avvises.

2001: Seks klager vedrørende behandling av listeforslag fra Det Liberale Folkepartiet, Sørlandslista, NKP, Miljøpartiet De Grønne, Politiske Parti og Tverrpolitisk Folkevalgte. Klagene er meget omfattende, og dreier seg om fraksjonsdannelser innad i partiene om hvem som har rett til å representere partinavnet. K: Ingen av dem kan føre til omvalg. Det henvises til ellers departementets slutninger i disse sakene.

1.2 Valgkamp

1973: Klage på at ikke lister for de små partiene, KKF, NDP og Ensliges Parti ble sendt ut sammen med de andre til stemmeberettigede i Ålesund kommune. K: Ordningen bør omfatte alle lister.

1989: Pensjonistpartiet og Felles Framtid fikk ikke tilsendt manntall fra hele fylket. K: Det er blitt gjort feil, men dette har ikke hatt noe å si for utfallet av valget.

1993. Klage fra Fridomspartiet mot EF om at partiet ikke fikk tilsendt manntallsavskrift. K: Ansvarshavende i valgstyret kritiseres for dette bruddet på valgloven § 7. Partiet fikk totalt så få stemmer at det ikke hadde noe å si for valgutfallet likevel.

1993: Klage fra Harald Trefall, Fedrelandspartiet om at Fedrelandspartiet ikke fikk delta i skole-, TV-debatter, eller valgmøter i militæret, samt manglende beskyttelse mot fysisk vold fra politiske motstandere. K: Valgloven inneholder ikke regler om hvem som deltar i debatter. Når det gjelder voldsutøvelse er ikke slike lovbrudd ’av den art at de etter valgloven kan føre til ugyldig valg.

1997: Pensjonistpartiets valgkamp på Karl Johan forstyrret av konsert. D: Dette er et ordensproblem det er opp til politiet å ta seg av. K: Enig med departementet.

2005: Troms RV ber komiteen vurdere om FrPs aksjon om refundering av bensinpenger er i samsvar med valgreglene i Norge. D: Valgkamp faller utenfor valgloven. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

1.3 Forhåndsstemmegivning

1.3.1 Velger har ikke fått avgi stemme

1977: Klage fra kaptein om at 14 forhåndsstemmer fra mannskapet har blitt forkastet fordi stedsangivelsen på konvoluttene var ’om bord’ . K: Dette er i tråd med reglene.

1985: Kona til klageren ble lagt inn på sykehus etter at forhåndsstemmegivningen var ferdig der, og fikk ikke stemt. K: Det er ikke gjort feil i forhold til valgloven, men komiteen understreker at sykehus bør holde forhåndsstemmegivningen så nært opp til valgdagen som mulig.

1989: Klage fra mannskap på båt over at de ikke fikk forhåndsstemt. K: Det er beklagelig at valgmateriell ble sendt ut for sent til at mannskapet på skipet fikk avholdt stemmegivning. Komiteen kjenner ikke til om andre skip var i samme situasjon. Kommunaldepartementet bør være oppmerksomme på dette ved neste valg.

1993: Sykehusinnlagt fikk ikke avgitt stemme fordi han fikk feilaktig informasjon om når stemmeavgivningen ble avholdt på sykehuset. K: Kan ikke regnes som brudd på valgloven.

1989: Klage fra velger bosatt på Ibiza om å ha mottatt noe informasjon om hvordan han skal stemme. Ansatt ved ambassaden i Madrid sa over telefon 11/9 at han måtte ha kommet til ambassaden i Madrid for å stemme. K: Viser til Utenriksdepartementets uttalelse.

1997: Klager ble satt inn i fengsel 4. september, og de hadde avholdt forhåndsvalg der to dager før. Klager hadde ikke avgitt forhåndsstemme før han ble satt inn. Fikk ikke mulighet til å avgi stemme. D: Forhåndsstemmegivningen i fengselet fant sted i tråd med reglene. Klageren hadde mulighet til å forhåndsstemme før han ble satt inn. K: Enig med departementet.

1997: Klager fikk ikke stemt fordi Posten (landpostbudet i Porsanger militærleir) hadde gått tom for stemmesedler. D: Brudd på valgloven. K: Enig med departementet, men det er ikke sannsynlig at feilen har hatt innflytelse på valget.

2005: Velger mener at rutinene for forhåndsstemmegivning bryter med prinsippet om hemmelig valg, fordi valgkort legges sammen med stemmen. D: Ingen regler er brutt. Klagen får ikke medhold. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

1.3.2 Annet

1981: Medlem av valgstyret i Lebesby kommune påklager at valgstyret ikke hadde oppnevnt forhåndsstemmemottakere ved de tre institusjonene i kommunen. De som tok i mot forhåndsstemmer ved institusjonene har ikke vært oppnevnt av valgstyret. K: Stemmene som ble tatt i mot ved institusjonene skal ha vært forkastet. Det skal dreie seg om ca 10 stemmer, og disse kan ikke ha hatt utfall for resultatet.

1985: Klager krever nytt valg fordi friske mennesker sperres inne på sykehus. K: Klageren tar opp forhold som ikke valgloven berører.

1997: Klager mener fremgangsmåten ved forhåndsstemmegivningen på Posten er i strid med prinsippet om anonymt valg fordi den åpne stemmeseddelkonvolutten leveres i konvolutt sammen med valgkortet hans. D: Valgloven er fulgt. K. Enig med departementet.

1997: Klager forhåndsstemte i et annet fylke enn bostedsfylket. Han oppdaget etterpå at han hadde stemt med stemmeseddel beregnet for det fylket han stemte i. Er redd for at stemmen forkastes. D: Har prøvd å få tak i klageren uten å lykkes. Hvis partiet han stemte på også stiller liste i Oslo er det ”mest sannsynlig” at den ikke er blitt forkastet. K: Enig med departementet.

1997:Valgstyrets leder og sekretær i Lebesby kommune bestemte når og hvor forhåndsstemmingen på de tre institusjonene i kommunen skulle skje uten å snakke med resten av valgstyret. Klagen framsettes av et annet valgstyremedlem. D: I strid med valgloven, men klagen er ikke fremstilt skriftlig og avvises på formelt grunnlag. K: Enig med departementet.

2001: SV drev valgkamp utenfor Posten da klager skulle stemme. D: SVs plassering av stand er i strid med valglovens § 34. K: Enig med departementet. Postens ansvarlige kritiseres, men bruddet på valgloven tyder ikke på å ha hatt innflytelse på valgutfallet.

2001: Dement kvinne stemte ved hjelp fra ansatt på institusjon. Barna til kvinnen mener stemmen burde bli forkastet. D: Ingen kommentar fra stemmemottaker at kvinnen var sjelelig svekket. K: Enig med departementet.

1.4 Manntall

1973: Klage fra velger over kjennelse vedrørende manntallet. K: Enig med valgstyret

1973: Velger klager over utelatelse fra manntallet i Karasjok kommune. D: Klagen tas til følge, og velgeren blir manntallsført i Karasjok. K: Enig i at klagen tas til følge.

1977: Klager flyttet i august og meldte umiddelbart fra om flytting. På valgdagen var verken han eller ektefelle manntallsført i hjemkommunen. K: Velger burde selv sjekket manntallet mens det lå ute i tiden før valget.

1997: Klager mener han burde vært manntallsført i Asker, men står oppført i Oslo. D: Klageren er folkeregistrert i Oslo, og står i riktig manntall. K: Enig med departementet.

1997: Klagere har vært bosatt i utlandet i over ti år og søkte ikke om å bli manntallsført før fristen gikk ut, fordi det sto feil tidsfrist på søknadsskjemaet de fikk utlevert ved konsulatet. D: Korrekt av valgstyret å avslå klagernes søknad. K: Enig med departementet, men mener det er uheldig at skjemaet hadde feil dato. Komiteen kjenner ikke til andre tilfeller av dette problemet, så det er ikke sannsynlig at det har hatt noe å si for valgresultatet.

1.5 Annet

1973: Klage fra Norges Demokratiske parti om at de er utelatt i valgmateriell tilsendt skip. D: Partiet ble ikke tatt med fordi det kun stilte liste i to fylker, mens partiene som ble presentert i valgmateriellet skal være landsomfattende. K: Selv om departementet ikke er forpliktet til å ta inn små lister i materiellet bør informasjonen de gir være fullstendig. Partiet kunne allikevel ikke fått noe mandat.

1989: Klage over at NN er valgt til leder i valgkretsen. K: Klagen er ikke begrunnet.

2 Under valget

2.1 Valglokalet

1973: Et valglokale gikk tom for Senterparti-stemmesedler. Dette ble oppdaget kl 18.15, og nye stemmesedler var på plass ca kl 18.40. Stemmegivningen ble stoppet i mellomtiden. K: Det er begått feil, men kan ikke under noen omstendigheter ha påvirket utfallet.

1973: Klager hevder det ikke var stemmeseddel for Anders Langes Parti i lokalet. Valgstyret sier at det ikke kan ha vært tilfelle og at de hadde full kontroll over bordet med stemmesedler. K: Klagen kan ikke ’foranledige noen forføyning’ jf. § 51.

1973: Klage fra Anders Langes Parti om utlegging av stemmesedler. Ved inngangen til valglokalet sto et bord med stemmesedler. Her lå ikke alle partiers stemmesedler, deriblant manglet ALP. Valgstyret sa at bordet ikke hadde noe med valgavviklingen å gjøre. K: Uheldig plassering av bord. Forholdet ’antas å ikke ha hatt innvirkning på valgutfallet’.

1981: Sauda kommune hadde valgting kun mandag, og hadde kunngjort at det var mulig å forhåndsstemme fram til klokken 13 lørdag. Stemmestyret ble oppringt klokken 15 lørdag med beskjed om at de i følge loven måtte ha åpent for forhåndsstemming også søndag. Kunngjøringen om muligheten for dette ble slått opp på lensmannskontoret på lørdag. Klageren mener dette er for dårlig informasjon. K: Dette kan ikke sees som tilstrekkelig kunngjøring. Det har allikevel ikke rammet så mange at det har hatt betydning for utfallet av valget.

1981: Klager fant ikke RVs liste i valglokalet og kontaktet stemmestyret. De sjekket at riktig antall stemmesedler var der. Klager fant fortsatt ikke RVs liste, og stemte blankt. Stemmestyret mener alle stemmene lå ute. K: Umulig å avgjøre om stemmestyret eller klager har rett i sin påstand. Stemmestyret burde ha gitt velgeren en blank stemmeseddel der han kunne håndskrevet partinavnet.

1985: Det manglet stemmesedler i avlukket for partiet klageren skulle stemme på. K: ’Beklageleg’, men stemmestyret kan ikke klandres.

1985: Det manglet stemmesedler i avlukket for partiet klageren skulle stemme på. K: Valgstyret skal påse at alle stemmeseddelbunkene ligger hver for seg. Klagen fører ikke til noe.

1985: Klage på vegne av tre psykisk utviklingshemmede velgere hvis stemmer ble behandlet annerledes enn andres. K: Klagen tilbakevises. I følge andre som var med forløp det korrekt.

1993: Stemmesedler for Fedrelandspartiet lå skjult under andre stemmesedler (fremmet i to kommuner). K: Valgfunksjonærene må rydde i stemmesedlene så alle er synlige.

1993: Blindeforbundet hadde ikke sendt ut lapp med Felles Framtids partinavn i punktskrift. Denne var ment å klistres på boksen med stemmesedler. K: Det er ikke gitt uttrykkelige regler om valgmyndighetenes behandling av slike merkelapper. Komiteen mener at hvis det er et parti som ikke har slik merkelapp, bør ingen ha det. Det er ikke opplyst om flere partier manglet lapp med blindeskrift. Det er ikke sannsynlig at denne feilen har hatt utfall på valgresultatet.

1997: Klage på manglende utlegging av blanke stemmesedler. D: Å ikke legge ut blanke stemmesedler er i tråd med forskriftene. K: Enig med departementet.

1997: Klage på manglende utlegging av blanke stemmesedler. Måtte spørre valgfunksjonær om stemmeseddel. D: Å ikke legge ut blanke stemmesedler er i tråd med forskriftene. Vil se nærmere på denne forskriften. K: Enig med departementet.

1997: Klage på manglende utlegging av blanke stemmesedler. D: Å ikke legge ut blanke stemmesedler er i tråd med forskriftene. Vil se nærmere på denne forskriften. K: Enig med departementet.

2005: Manglende stemmesedler i stemmeavlukket. Klager mener at stemmesedler manglet i flere avlukker, valgkomiteen hevder at det ikke var så utbredt. D: Uansett omfang er dette ”ikke feilfri” valggjennomføring, men det antas at dette ikke påvirket valgresultatet. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Manglende stemmesedler i stemmeavlukket. D: Dette er ”ikke feilfri” valggjennomføring, men det antas at dette ikke påvirket valgresultatet. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: To klager på at det var mulig for andre å se inn i stemmeavlukket. D: Plasseringen av stemmeavlukkene synes noe manglefull med hensyn til å sikre hemmelige valg. Klagene tas allikevel ikke til følge. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Klager følte ubehag ved at valglistene lå på et bord midt i lokalet, og ikke inne i avlukkene. D: Denne prosedyren er ikke i direkte strid med reglene, men er lite egnet til å ivareta kravet om hemmelig valg. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2.2 Stemmeprosedyren

1977: Klager og kone ble ikke henvist til avlukke for å legge stemmeseddel i konvolutten. K: Det burde de ha blitt.

1981: ’Stemmestyret er satt sammen av søsken og svogere, og dette er etter vanlig praksis inhabilitet.’ K: ’Påklagede forhold er ikke lovstridig’.

1985: Klage på vegne av psykisk utviklingshemmede som skulle ha blitt fulgt inn i stemmelokalet. K: Klagen tilbakevises pga misforståelse. Det forløp korrekt.

1985: Klager måtte hente stemmeseddel på langbord midt i lokale som ikke var avskjermet. ’Alle’ kunne se hvilken seddel hun tok. Fikk ikke opplyst at det lå sedler inne i avlukkene. De lå meget uryddig. K: Feil at bordet ikke var avskjermet.

1989: Velger fikk beskjed av valgfunksjonær at han ikke kunne forandre på stemmeseddelen, noe som ikke er riktig. K: Klageren kjente til reglene og ble ikke forhindret fra å stemme slik han ønsket.

1989: Klage over utlegging av stemmesedler i valglokalet på bord uten skjerming. K: Det er viktig at bordet med stemmesedler er avskjermet, i samsvar med reglene om dette. Valgstyret kritiseres.

1993: Klager er utilfreds med stemmeavviklingen i valglokalet. Han må hente stemmeseddel i ett avlukke før han krysses av i manntallet, og etterpå gå inn i et annet avlukke for å legge stemmeseddelen i konvolutt. I det første avlukket må en valgfunksjonær ’kikke inn med jevne mellomrom for å se om det er klart til nestemann’. Dette kan føre til at valgfunksjonæren ser hvilken seddel en velger. Han liker heller ikke å måtte gå med stemmeseddelen i løse luften for å krysses av i manntallet. K: Prosedyren er ikke i strid med lov eller forskrift, men komiteen ’anmoder departementet om å overveie endring av lov eller forskrifter.'

1993: Valget i Oslo: Som nødprosedyre da systemet for elektronisk avkryssing i manntallet brøt sammen måtte velgeren legge stemmeseddel sammen med valgkort i stemmekonvolutten. Klager mener dette strider mot prinsippet om hemmelig valg. For øvrig ni innbyrdes uavhengige klager lik denne. Også klage fra velger som ikke fikk stemt pga ’stor kø og tidspress'. K: Nødprosedyrene er godkjent av departementet og ikke klagegrunnlag. Flertallet i komiteen mener at det er stor margin ved mandatsfordelingen i Oslo. De dokumenterte feilene kan ikke påvirke fordelingen. Et mindretall i komiteen ønsker omvalg.

1997: Klager fikk ikke lagt stemmeseddelen ned i spalten på urnen, fordi urnen var for full. Valgfunksjonæren tok av lokket på urnen og la konvolutten ned i urnen. Klager mener det er uansvarlig at ikke urnen er forseglet. D: Valgloven inneholder ingen bestemmelse om at urnen skal være forseglet mens stemmegivningen pågår. K: Enig med departementet.

1997: I valglokalet lå ikke stemmesedler i avlukkene, men på et langbord med skjermvegg. Det var ikke tilsyn med hvor mange velgere som var bak skjermveggen. D: Det er lov å ha stemmesedlene på langbord, men en valgfunksjonær burde sett til at det ikke oppholdt seg flere enn én bak skjermen. K: Enig med departementet.

1997: Klage på at urnen i valglokalet ikke var forseglet. D: Valgloven inneholder ingen bestemmelse om at urnen skal være forseglet mens stemmegivningen pågår. K: Enig med departementet.

2005: Klage fra velger som ikke sto i manntallet, selv om hun har bodd i kommunen i 9 år. D: Klageren er folkeregistrert i en annen kommune. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Stemmeurne var kun forseglet med hengelås og tråd. Klager fikk ikke stemmen tilbake fra valgurnen da hun ba om det. Klager mener også hun burde ha skrevet under på en liste om at hun hadde stemt. D: Det er ikke fastsatt regler om hvordan forseglingen av valgurnen skal være. Stemmestyret har ikke brutt noen regler i denne saken. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Klager krever omvalg fordi valggjennomføringer strider med EMK på flere punkter: Stemmeurnene var uplombert, valgsedlene var åpne (ikke lagt inn i konvolutt), flere velgere gikk sammen inn i stemmeavlukket, velgerne måtte ikke signere i manntallet eller legitimere seg, antall opptalte stemmer tilsvarer ikke stemmer som var krysset av NN klager også på at hans klage på kommunestyrevalget og ordførervalget i 2003 ble avvist, og bes om at denne tas opp igjen. D: Behandler klagene punkt for punkt, og konkluderer med at gjennomføringen er i tråd med gjeldende lovgivning. Når det gjelder uoverensstemmelse med antall stemmer og antall kryss spesifiseres ikke dette med antall. I Oslo var avviket 19. Klagen tas ikke til følge. Klagen på valgene i 2003 avvises. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Klager er syns- og hørselshemmet, og må ha bistand i valglokalet. Hennes ledsager fikk ikke være med inn i valglokalet uten at også en valgfunksjonær var tilstede. Dette ble en stressfaktor for velgeren. Hun mener også at valgfunksjonæren villedet henne til å avlegge feil stemme. D: Departementet beklager at det har oppstått misforståelser, men kan ikke se at valgfunksjonæren har handlet i strid med regelverket. Velger kan ikke bytte stemme etter at stemmen er avgitt. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Ordningen med brettbare stemmesedler fører til at valget ikke blir hemmelig. Klager mener hun ikke har fått nok informasjon om valgprosedyren. D: valgloven er fulgt, og informasjonen i forkant av valget har vært god. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Klage på at det ikke er mulig for hjemmesittere å kontrollere om noen har stemt i deres navn. Ny teknologi gjør systemet uoversiktlig, og ”samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon”. D: Det er ikke dokumentert at det er skjedd noe uregelmessig i tråd med klagerens påstander. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2005: Klage på manglende plombering av valgurne. Plomberingsutstyret kunne ikke brukes, og valgurnen med 103 stemmer sto i et låst rom natten mellom første og andre valgdag. Leder av komiteen hadde nøkkelen. D: Det som skjedde er ikke i samsvar med loven, men det antas at det ikke har påvirket valgresultatet. R: Riksvalgstyret slutter seg til.

2.3 Avviste velgere

1977: Ansatte i Forsvaret fikk ikke anledning til å stemme fordi de hadde militærøvelse. Valgstyrets formann sier at valglokalet hadde opp fra klokken 10-13 og 15-20 valgdagen. Øvelsen begynte klokken 18.30. K: Valgmyndighetene har ikke ansvar i dette forholdet.

1989: På telefon til kommunen fikk førstegangsvelger beskjed om at hun kunne stemme i kommunen hun jobber. Da hun kom til stemmelokalet fikk hun vite at hun ikke kunne det allikevel. K: ”Uheldig” at hun fikk feil informasjon.

1989: Klager med kone ble avvist i stemmelokalet fordi det var stengt. Han hadde hørt uriktige opplysninger om åpningstider i lokalradioen. K: Ingen merknader, klagen fører ikke til noe.

1997: Klager var allerede krysset av på å ha avgitt forhåndstemme da hun skulle stemme på valgdagen. Nekter for å ha forhåndsstemt.. D: Det er lite sannsynlig at noen kan ha stemt på vegne av velgeren. Klagen avvises. K: Enig med departementet.

1997: Klage på at et avlukke i valglokalet var under demontering klokken 19.55 valgdagen. Støy og ”anmasande stemning” i lokalet. Stemmesedlene lå på langbord uten beskyttelse mot innsyn. Klager mener valgfunksjonæren som sto ved bordet fulgte med på hvilken stemmeseddel han tok. Klager ble ikke vist til avlukket, og la stemmeseddelen i konvolutten ved bordet. D: Påklagede forhold er sterkt kritikkverdige, men ikke noe tyder på at velgeren ikke fikk stemt det partiet han ønsket. K: Enig med departementet.

2.4 Valgagitasjon på valgdagen

1989: Velger klager på radioinnslag i NRK Telemark på valgdagen hvor en valgfunksjonær uttaler seg om hvilke bunker av stemmesedler som har minket og ikke. K: Slikt må ikke hende. Komiteen ber departementet følge med på dette området og se om det er ’grunn til å utfylle lov eller forskrifter’.

2001: Det hang et oppslag om korrigert FrP-liste i valglokalet på valgdagen. Klager mente dette var ulovlig valgagitasjon. D: Klagen kom ikke skriftlig til departementet og ble behandlet, og avslått, av valgstyret på stedet. K: Enig med departementet, i tillegg mener komiteen at denne listen ikke kan regnes som lovstridig valgagitasjon.

3 Etter valget

3.1 Opptelling

1977: Mannskap på båt forlanger omvalg fordi valgutfallet ble korrigert to ganger. K: Forholdet har ikke hatt innvirkning på valgutfallet.

1989: I en kommune hvor to av fire stemmeberettigede til sametingsvalget hadde avgitt stemme, ble det telt opp fem stemmer til sametingsvalget. K: Utlegging av stemmesedler må gjøres på en oversiktlig måte.

3.2 Transport

1997: Transport av urner skal ikke ha forgått i henhold til bestemmelsene. To stemmestyremedlemmer var ikke tilstede under hele frakten. D: Departementet kan ikke se bort fra at urnenes innhold kan ha blitt endret, men det er lite sannsynlig siden de ikke hadde forseglingsutstyr. K: Anser det som ”kritikkverdig at rutinene ikke ble fulgt”. Er ellers enig med departementet.

Del 2 Komiteens øvrige merknader

1 Før valget

1.1 Manntallet

1965: Forhåndsstemmer har blitt vraket fordi velger ikke sto oppført i manntallet.

1977: I et ’meget lite antall’ kommuner har manntallet ligget ute for få dager I flere tilfelle har innkalling kommet på et meget tidlig tidspunkt, som juni og april. Hvis denne innkallingen ikke gjentas, er dette ’lite tilfredsstillende’. Uttrykket ’betimelig tid’ i valgloven bør presiseres av departementet.

1981: I noen kommuner har manntallet ligget ute noen dager for lite.

1981: Noen valgstyrer har kunngjort når valgtinget er utenfor det tidsrommet som er fastsatt.

1985: Fremmede stemmer og forhåndsstemmer har blitt vraket fordi velgeren ikke står i manntallet. I Akershus: ’ganske mange’ feil. Grunnene til feil i manntallet skal være omlegging til nytt system for folkeregisterajourhold.

1989: Fremmede stemmer og forhåndsstemmer har blitt vraket fordi velgeren ikke står i manntallet. Velgerne må få bedre informasjon om hvilken kommune de er manntallsført i.

1993: 771 forhåndsstemmer og 4214 fremmede stemmer er blitt forkastet pga velgeren ikke står i manntallet. Velgerne må få bedre informasjon om hvilken kommune de er manntallsført i.

1997: Komiteen oppfordrer departementet om å overveie å endre loven om at nordmenn bosatt i utlandet må søke om å stå i manntallet hvis de har bodd i utlandet i mer enn ti år.

2001: Forhåndsstemmer er blitt forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet selv om originalt valgkort lå med stemmen. Det er ’overraskende for komiteen at slikt kan skje.’

2005: Valgtingsstemmer er blitt forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet der de møtte opp på valgdagen. Komiteen foreslår at valgkortet inneholder informasjon om hvor personen er manntallsført, evt skyve frysningsdatoen fra 31. mai og nærmere valgdagen.

1.2 Forhåndsstemmegivningen

1965: Det virker som stemmemottakeren ”ofte” gjør feil. Komiteen oppfordrer departementet om å vurdere å forenkle det som skal skrives på omslagskonvolutten.

1969: ’En rekke’ forhåndstemmer er blitt forkastet pga manglende utfylling på konvolutten. I enkelte tilfeller kan det tyde på at det har manglet omslagskonvolutter.

1973: Mange stemmer forkastes fordi punktet om legitimasjon som skal fylles ut av stemmemottaker ikke er fylt ut korrekt.

1973: 3,18 % ble forkastet. De feil det finnes flest av er: ikke angitt sted og dato, stemmesedler fra andre valgdistrikter, mangelfull legitimasjon fra stemmegiver.

1973: Ved forhåndsstemming ved sykehus o.l. forekommer det flere stemmer hvor stemmemottaker har anført "utilregnelig" eller "manglende stemmeførhet". Komiteen mener man bør være meget varsom med å nekte noen å avgi stemme eller forkaste en stemme på denne måten.

1977: Det er blitt forkastet en del forhåndsstemmer pga velgeren ikke sto i manntallet eller fordi velgeren stemte på valgtinget. Noen er også forkastet pga feil hos stemmemottakeren. ’En forenkling av hele forhåndsstemme-instituttet synes ønskelig’.

1981: Feil ved omslagskonvolutten har ført til flere forkastelser enn i 1977.

1981: Det synes å være behov for en grundigere forhåndsvurdering mht hvem som får være stemmemottaker.

1981: Omslagskonvoluttene har hatt for lite lim.

1981: De som hjelper funksjonshemmede med forhåndsstemmegivning har i noen tilfelle kun skrevet sitt eget navn på omslagskonvolutten. Dette fører til forkasting.

1985: Stemmesedler er vraket pga feil/ikke omslagskonvolutt.

1985: En valgkrets brukte manntallet fra nabovalgkretsen og krysset av da velgere fra nabokretsen kom for å stemme. Manntallet ble levert tilbake dagen etter, da det var valg i den aktuelle kretsen.

1985: Fremmede stemmer i en kommune ble i løpet av valgdagen transportert til aktuell krets og stemmestyret krysset av i manntallet der, dette skal valgstyret gjøre.

1985: Det er nok til å vrake forhåndsstemme hvis stemmemottaker har strøket ordene ’ved full sans og samling’ på stemmekonvolutten. Komiteen mener at dette bør grunngis mer omstendelig.

1985: Det ble vraket for mange stemmesedler, de som ligger sammen med partibrosjyre/blank stemme burde vært godkjent. Hvis det står A med ring rundt bør denne stemmen komme Arbeiderpartiet til gode.

1985: Stemmer har blitt vraket på grunn av ’velger var psykisk utviklingshemmet’. Dette er feilaktig vraking.

1989: Stemmer har blitt vraket fordi stemmemottakeren har gjort formelle feil. Det er viktig at forhåndsstemmer sendes på den raskeste måten og i god tid før valgdagen. Stemmemottakere må ikke samle opp stemmer over lengre tid og sende dem inn samlet. Det bør vurderes kortere tidsfrist for forhåndsstemming utenfor kommunene man er manntallsført. ’Komiteen finn det uheldig at reglane er slik at mange førehandsrøyster som blir avgjevne på lovleg tidspunkt, må vrakast fordi dei likevel kjem for seint fram til veljaren si heimkommune’.

1993: Stemmemottakere ved forhåndstemmegivning gjør for mange feil. Velgerens underskrift mangler på omslagskonvolutt, det ikke er brukt omslagskonvolutt, eller ikke ført nummer på konvolutten. Komiteen foreslår å ha to stemmemottakere i stedet for én, og det må vurderes nøye hvem som blir stemmemottaker. Stemmesedler for et annet fylke enn der velgeren er registrert har feilaktig blitt forkastet av en del stemmestyrer. Disse skal godtas hvis partiet stiller til valg i velgerens hjemkommune. Komiteen ’savner oversikt’ over hvor mange forhåndsstemmer som er blitt vraket fordi de ble sendt inn for sent, men ’spredte inntrykk tyder på at antallet slike tilfelle er betydelig også i år’. Forhåndsstemmer må sendes så de kommer fram i tide, og må ikke samles opp over tid og sendes samlet.

1997: Posten har mottatt forhåndsstemmer for første gang. Komiteen har i det store og hele et positivt inntrykk av ordningen. Totalt 1398 forhåndsstemmer forkastet i år, mot 1934 i 1993. Ikke alle partier har vært representert i den bunken med stemmesedler som har vært delt ut til velgeren. En alvorlig feil.

2001: Det var ’ulike typer’ feil ved stemmeseddelsettene. Feilene ble oppdaget underveis i forhåndsstemmeperioden. Posten satte i gang kontrolltiltak da de ble oppdaget.

2005: Mange stemmesedler ble forkastet fordi de kom for sent fram til valgstyrene. Komiteen mener det kan være grunn til å justere disse innsendingsfristene noe.

2 Under valget

2.1 Åpningstidene til valglokalet

1965: Enkelte valgstyrer har hatt åpningstider som er lovstridige.

1985: Komiteen har merket seg at ’nokre få valstyre’ har satt åpningstiden til mindre enn fem timer.

1985: ’Nokre valstyre’ har vært for tidlig ute med å kunngjøre tid og sted for valgtinget.

1989: Komiteen har lagt merke til at ’nokre få’ valgkretser har hatt kortere åpningstid enn fem timer på mandagen, noe som er i strid med valgloven. Komiteen vil innskjerpe at lovreglene om åpningstider følges.

1993: Ett valglokale hadde ved stemmeavviklingen kun åpent 11-13, hvilket er i strid med loven. ’Enkelte andre’ valglokaler hadde åpent kun fra 9-14 hvilket ikke er i strid med loven, men kan skape problemer for velgere som er i arbeid. Meldinger i media om at valglokalene er stengt i en kommune kan føre til at velgere tror det er stengt i deres kommune selv om det ikke er det.

1997: Meldinger i media om at valglokalene er stengt i en kommune kan føre til at velgere tror det er stengt i deres kommune selv om det ikke er det. Departementet bør vurdere hensiktsmessigheten i at kommunene har så stor valgfrihet i å bestemme åpningstidene.

2.2 Valgfunksjonærer

1989: Det er svært uheldig at stemmer blir forkastet på grunn av formelle feil som stemmemottakeren gjør. ’Ein del’ valgstyrer har ikke sendt materiellet til Stortinget.

1993: Komiteen reiser spørsmålet ’om de riktige personer alltid utpekes til stemmestyremedlemmer’ på grunn av formelle feil som fører til forkastelse av stemmer. Komiteen foreslår å utvide åpningstiden eller ha flere valgfunksjonærer på grunn av kødannelser under stemmeavgivningen enkelte steder.

1997: Det er gjort formelle feil som kunne vært unngått om valgfunksjonærer og stemmestyre fikk bedre opplæring. Særlig de som åpner stemmeseddelkonvoluttene må få opplæring i hvordan de behandler konvolutter med to stemmer.

2001: Det er gjort formelle feil som kunne vært unngått om valgfunksjonærer og stemmestyre hadde fått bedre opplæring.

2.3 Stemmesedler

1965: Valgstyrene må passe på at de til enhver tid har nok stemmesedler og omslagskonvolutter.

1969: Det har kommet inn klage fra velger om at Senterpartistemmesedler ikke var lagt ut. ’Har ikke hatt noe å si for valgutfallet.

1969: Inkonsekvens i valgdistriktene i behandlingen av stemmesedler hvor det var kysset av på feil sted (eks på høyre side av kandidatens navn når det riktige er til venstre) Noen er blitt forkastet, andre godkjent.

1969: Håndskrevne stemmesedler har for det meste blitt godkjent. Eks. ’jeg stemmer høyre’. Noen har blitt forkastet, eks. ’Bondepartiet’.

1973: Enkelte valglokaler er dårlig utstyrt.

1973: Inkonsekvens blant de ulike valgstyrene i behandlingen av stemmesedler som er skrevet på av stemmegiveren. Enkelte valgstyrer har godkjent alle, mens andre ikke har godkjent noen.

1977: Et ’relativt stort’ antall stemmesedler har blitt forkastet fordi velgeren har benyttet valglister fra andre valgdistrikter. Dette har særlig forekommet i forhåndsstemmegivningen. Det bør vurderes som disse kan godkjennes i fremtidige valg.

1977: Det bør vurderes om det er grunn til å opprettholde reglene om særmerking.

1989: Det er blitt vraket stemmer der det i konvolutten i tillegg til stemmeseddelen lå en blank stemme. Disse burde ikke ha blitt vraket. Stemmeseddelen til stortingsvalget skal også godkjennes hvis det feilaktig ligger en stemme til sametingsvalget i konvolutten i tillegg. Det er blitt forkastet håndskrevne stemmesedler til eksisterende partier. Komiteen mener disse ikke bør forkastes hvis det er ’uten rimelig tvil’ hvilket parti det skal stemmes på.

1993: Stemmestyrene bør holde det ryddig i stemmebunkene for å sikre god oversikt og at ikke sedlene er blandet sammen. Reglene om utlegging av stemmesedler i valglokalene bør vurderes endret. Stemmesedlene bør ligge inne i avlukkene. Papirkvaliteten på stemmesedlene bør bedres for å unngå flere stemmesedler i samme konvolutt.

1993 Vraking av stemmer:

I kommuner hvor det ble avholdt stortingsvalg og ekstraordinært kommunestyrevalg samtidig inneholdt ’ganske mange’ stortingsvalgskonvolutter stemmesedler til begge valgene eller bare til kommunestyrevalget. Komiteen mener at stemmeseddelen til stortinget bør godkjennes i disse tilfellene.

I kommuner hvor det holdes stortingsvalg og sametingsvalg legges stemmesedler til sametingsvalget i konvolutt for stortingsvalget. Disse forkastes.

’Et forholdsvis stort antall’ fremmede stemmer måtte forkastes fordi det ikke er brukt stemmeseddelkonvolutt. Stemmestyret bebreides. Noen stemmer er blitt forkastet fordi omslagskonvolutten ikke er blitt klebet igjen. I andre tilfeller har de ikke blitt forkastet. Komiteen mener det er riktig å forkaste slike stemmer.

Etiketter med punktskrift for blinde som var ment for boksene med stemmesedler ble brukt som stemmesedler. Noen steder forkastet, andre steder godkjent. ’Uklart’ i forhold til valgloven om disse stemmene bør vrakes eller ikke.

1997: Det har blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på avgitte, godkjente stemmer. En grunn kan være at de har klebet seg sammen. Etiketter med punktskrift for blinde som var ment for boksene med stemmesedler ble brukt som stemmesedler. Noen steder forkastet, andre steder godkjent. For komiteen er det ’ikke opplagt riktig’ å forkaste disse stemmene. Komiteen ber departementet vurdere hva som bør gjøres for å legge bedre til rette for blinde og svaksynte.

2001: Papirkvaliteten på stemmesedlene bør forbedres for å unngå sammenklebing.

2005: Det er uheldig at det enkelte steder har manglet stemmesedler i valglokale på valgdagen.

2005: Manglende stempling av stemmesedler er hovedårsaken til at stemmesedler forkastes.

3 Etter valget

3.1 Opptelling

1969: Enkelte stemmestyrer har mangelfull protokollføring. Komiteen har drøftet tidspresset.

1977: Det ble feilplassert en tellekonvolutt med 50 SV-stemmer i bunken til Arbeiderpartiet. Feilen ble oppdaget under fintellingen, med andre ord etter at resultatet av grovtellingen var offentliggjort.

1977: Enkelte ’meget få’ valgstyrer unnlater å regne tomme stemmekonvolutter som forkastede stemmer og får unøyaktigheter i oppgjøret.

1981: Det er telt opp for mange stemmer, antakeligvis pga sammenklebing av stemmesedler.

1985: ’Stort sett tilfredsstillande’. Føring av møtebøker er også stort sett tilfredsstillende. ’Nokre’ valgstyrer protokollerer feil tomme og vrakede stemmer.

1985: I Oslo er møtebøkene så feil ført at det ’ikkje er mogeleg for nemnda å foreta ei reell etterprøving av valet i Oslo.’

1989: Problem med sammenklebing av stemmer. Valgfunksjonærene må være påpasselige med å sjekke at det bare er en seddel i konvolutten. Det har blitt regnet flere stemmesedler fra samme konvolutt. ’Komiteen understrekar på nytt at slike feil kan vere svært alvorlege, og at alt som kan gjerast for å få dei bort, må gjerast.’

1993: I noen kommuner er det store differanser på avkryssede og opptalte stemmer. Det opplyses at en grunn kan være sammenklebing av stemmesedler. Papirkvaliteten på stemmesedlene bør forbedres.

1997: Det har blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på avgitte, godkjente stemmer. En grunn kan være at de har klebet seg sammen.

2001: Det er blitt telt opp for mange sedler i forhold til avgitte stemmer. Det opplyses at en grunn kan være sammenklebing av stemmesedler. Papirkvaliteten på stemmesedlene bør forbedres. Tidspress under opptelling må ikke gå ut over hensynet til et riktig resultat.

3.2 Transport

1993: Det manglet ca 700 stemmer fra Nordtvedt krets i Oslo, uten at dette hadde noen sammenheng med sammenbruddet i systemet for elektronisk avkryssing i manntallet. Noen forklaring på ’denne miséren’ finnes ikke, men en teori går ut på at en urne med sedler er blitt kastet.

1997: Flere fylkesvalgsstyrer har kritisert måten valgstyrene har pakket valgmateriell på ved oversendelsen til fylkesvalgstyret. ’Flere fylkesvalgstyrer’ bemerker at pakkene bare var forseglet med tape, ’til dels dårlig tape.’

2005: Enkelte kommuner i Oppland manglet forsegling på sine forsendelser til fylkesvalgstyret. Komiteen understreker at ansvaret for forskriftsmessig forsegling av valgmateriell må innskjerpes.

3.3 Møtebøker

1965: Stedvis mangelfull føring av møtebøker, men det som faktisk er ført inn er ’klanderlaust’. Det som mangler er sted og tid for stemmegivningen, underskrift av mottaker, ikke krysset av for framvist legitimasjon. Stedsangivelsen ’i sjøen’ kan ikke godkjennes.

1973: Er ikke ført så godt som ønskelig. Mangelfullt mange steder. Skjemaene bør gjøres mer oversiktlige.

1977: Bykommunene avgir ikke så oversiktlige valgoppgjør som er ønskelig.

1981: Det er nødvendig at fylkesvalgsstyrer sender alt materiell omgående.

1981: ’Ganske mange’ valgstyrer blander sammen protokollføringen av forkastede stemmegivninger og forkastede stemmesedler.

1981: En del valgstyrer fører ikke møtebøker som de skal.

1989: ’Ganske mange’ av møtebøkene er ikke førte i samsvar med formularet, dette gjør kontrollen ’vanskeleg, i nokre tilfelle umogeleg.’ Det trengs mer rettledning til valgstyrene om hvordan de skal føre møtebøkene.

1993: Komiteen finner det uheldig at formularet ikke inneholder oppfordring til protokollering av alle forkastningsgrunner til stemmesedler. Det er fortsatt feil og mangler ved føring av møtebøkene, og at valgstyrene må ha mer informasjon om dette.

1997: Erfaringen fra årets valg viser at føring av møtebøker er svært uensartet. Noen har tilrådd at valgstyrets møtebok blir forenklet.

2001: Har blitt ført feilaktig eller mangelfullt. Valgfunksjonærer må få grundig opplæring i hvordan denne føres.

2005: Har blitt ført feilaktig eller mangelfullt. Valgfunksjonærer må få grundig opplæring i hvordan denne føres.

3 Annet

1977: Innkalling til valgtinget har ved ’en rekke tilfelle’ skjedd på et noe sent tidspunkt.

1981: Omvalg i Buskerud fylke: 38 forhåndsstemmer har ikke blitt forkastet, men skulle vært det. Det var 22 flere stemmesedler enn avkryss i manntall. Det har altså blitt godkjent 60 stemmer flere enn det skulle vært. Marginen for tildeling av siste mandat var på 28 stemmer. Feilene kan ha hatt innvirkning på tildeling av det siste mandatet og det må holdes omvalg, jf.. lovens § 51.

1981: Omvalg i Troms fylke: Det er godkjent i alt 14 stemmer mer enn det skulle vært. KrF vil tape siste mandat hvis stemmetallet reduseres med mer enn 7 stemmer. Høyre vil kunne ta siste mandat i konkurransen med KRF hvis de fikk mer enn 25 stemmer til. Komiteen kan ikke utelukke muligheten av at disse 14 uriktig godkjente stemmene har falt slik på partiene at KrFs siste mandat står i fare. Det må holdes omvalg.

1985: Kringkasting: ’Fleire’ nærradiostasjoner kringkasta valgresultatet før valglokalene stengte.

1989: Utjevningsmandat: Det skiller bare 185 stemmer fra at Akershus skulle fått det ene utjevningsmandatet i stedet for Oslo. Komiteen har merket seg at ved opptelling var det 250 flere opptelt stemmer enn utdelte stemmekonvolutter.

1993: Problemene ved valggjennomføringen i Oslo: Straks etter at man klokken 9 på valgdagen tok i bruk elektronisk avkryssing i manntallet, fant det sted et nettverkssammenbrudd som ut over dagen rammet samtlige stemmelokaler. Nødprosedyren som ble satt i gang gikk ut på at stemmemottaker krysset av i papirmanntall. Velgeren fikk en rød konvolutt som valgkort og stemmeseddelkonvolutt med stemmeseddel skulle legges oppi. Det ble registrert 529 forkastede stemmer i Oslo kommune. Enkelte velgere kan ha latt seg skremme ved å delta i valget pga frykt for manglende anonymitet. Det var i praksis mulig for velgere å avgi dobbelt stemme hvis man først hadde blitt krysset av elektronisk. Ved etterkontroll ble det registrert 12-15 slike dobbeltstemmer, men man kan ikke si med sikkerhet om dette er med intensjon fra velgeren. Et mindretall i komiteen (4 mot 12) ønsket omvalg i Oslo pga problemene i stemmeavgivningen der.

1993: Tekst på valgkortene: Teksten på valgkortene kan gi inntrykk av at velgeren må ha med valgkortet for å få stemt på valgdagen. Dette kan ha ført til at velgere som har mistet valgkortet sitt har unnlatt å stemme.

1997: Tømming av urne: På Trysil ble innholdet fra en urne som ble tømt blandet med ubrukte stemmeseddelkonvolutter. Noen velgere fikk utdelt stemmeseddelkonvolutt med innhold fra den tømte urnen. Komiteen påpeker at det er svært viktig at innholdet fra tømte urner oppbevares på et sikkert sted.

2001: Offentliggjøring av valgresultater Offentliggjøring av valgresultater på www.nrk.no før kl 21 valgkvelden. Skal ikke forekomme.

2001: Informasjon til innvandrere: Komiteen har lagt merke til at innvandrere har vært i villrede om hvordan prosessen foregår. Viktige ledd i prosessen er annerledes enn i deres hjemland. Departementet bør vurdere om det er behov for mer informasjon.

2005: EDB-systemer: Det har oppstått problemer i flere fylker der de har brukt EDB-baserrte opptellingsystemer. Et eksempel på feilkilde er at rettinger ble utført i papirmøtebok, og EDB-systemet ble ikke oppdatert på samme måte. Komiteen ber om at de eksisterende EDB-systemenes egnethet vurderes, likeledes valgmedarbeidernes opplæring på området.

Del 3 Innstillingene fra fullmaktskomiteen 1965-2005: Oppsummering

Innstillingene fra fullmaktskomiteen inneholder klager fra velgerne og generelle merknader fra fullmaktskomiteen. I dette kapitelet er både klager og merknader sortert i kategoriene før, under og etter valgdagen. Det er registrert totalt 90 klager fra velgerne. Disse er stort sett ikke veldig alvorlig i forhold til demokratiske prinsipper. En del av klagene har ikke noe formelt klagegrunnlag. For eksempel var ikke stemmestyrene forpliktet til å legge ut blanke stemmesedler, selv om mange velgere klaget på dette.

Klager fra velgerne

Av klagene fra velgerne dreier 44 seg om forhold før valgdagen, blant disse er 18 klager vedrørende listeforslag og 14 vedrørende forhåndsstemmegivningen. Klagene vedrørende listeforslag dreier seg stort sett om fraksjonsdannelser innad i partiene om hvem som har rett til partinavnet. Disse klagene er omfattende og er viet mye plass i innstillingene. Når det gjelder klagene vedrørende forhåndsstemmegivningen er det syv som dreier seg om at velgeren ikke har fått avgi stemme. Blant disse klagene er det to klager som omfatter mer enn én person, for eksempel ble alle forhåndsstemmene fra et mannskap på båt forkastet på grunn av feil stedsangivelse på stemmekonvolutten i 1977.

Det er klagene som dreier seg om forholdene under stemmegivningen som har mest relevans for elektronisk stemmegivning. Det er registrert 42 slike klager i denne tidsperioden. Klagene under valget går hovedsaklig på manglende utlegging av stemmesedler, og forhold ved valglokalet da velgeren skulle stemme.

  • Problemet med manglende utlegging av stemmesedler forsvinner med innføring av valgomat eller stemmegivning over Internett.
  • Klager på forhold i valglokalet er av forkjellig karakter. Støy i valglokalet og valgagitasjon utenfor valglokalet forbedres ikke med bruk av valgomat.
  • Det er registrert syv klager på at stemmesedlene lå på et bord midt i lokalet som ikke var skjermet for innsyn. Dette problemet vil kunne løses ved å ta i bruk valgomat og stemmegivning over Internett.

Ved valget i Oslo i 1993 ble det brukt elektronisk manntall. Da dette systemet brøt sammen ble det tatt i bruk nødprosedyrer hvor stemmeseddel og valgkort ble lagt i samme konvolutt. Det kom inn ti klager som gikk på at nødprosedyrene var i strid med prinsippet om hemmelig valg. Disse ble avvist fordi nødprosedyrene ble gjennomført i tråd med bestemmelsene.

Fire av klagene går på forhold etter valget, antallet er naturligvis lavt siden få av velgerne tar del i stemmetelling og etterkontroll. Forholdene etter valgene behandles nærmere av komiteen.

Merknader fra komiteen

Merknadene er ganske like fra år til år, og dreier seg hovedsaklig om disse punktene:

  • Åpningstider: Åpningstidene til valglokaler har blitt kunngjort for sent, eller for tidlig. Noen valglokaler har holdt åpent i for kort tid.
    • Kommentar: Dette problemet løses ikke med bruk av personlig datamaskin/valgomater i valglokalet, men problemet forsvinner ved Internett-stemmegivning.
  • Valgfunksjonærer: Komiteen påpeker ofte at valgfunksjonærer får for dårlig opplæring og de gjør formelle feil. Dette gjelder også stemmemottakere ved forhåndsstemming.
    • Kommentar: Ved bruk av personlig datamaskin/valgomater i valglokalene vil valgfunksjonærer fortsatt trenge opplæring, kanskje mer enn før. Ved Internett-stemmegivning blir valgfunksjonærer i dagens forstand overflødige.
  • Stemmesedler: Er ofte klebet sammen, papirkvaliteten må forbedres. Stemmeseddelbunkene må holdes ryddige. Stemmesedler til kommune- og fylkestingsvalg må holdes hver for seg.
    • Kommentar: Problemet forsvinner med personlig datamaskin/valgomat og stemmegivning over Internett.
  • Konvoluttregnskapet går ofte ikke opp, dette henger sammen med sammenklebede stemmer og tidspress. Møtebøker føres mangelfullt og inkonsekvent fra valgkrets til valgkrets.
    • Kommentar: Kan forbedres med personlig datamaskin/valgomat og stemmegivning over Internett.
  • Transport: Det har vært registrert to tilfeller hvor stemmesedler mangler, eller at transporten ikke har foregått i tråd med bestemmelsene.
    • Kommentar: Ved bruk av personlig datamaskin/valgomat vil stemmene også måtte transporteres, enten manuelt eller elektronisk. Dette kan også medføre problemer.

Omvalgene i 1981

Den mest alvorlige konsekvensen av problemer ved gjennomføring av valg, er at det må holdes omvalg. I den perioden vi har sett på her ble det holdt omvalg etter ett valg: i Buskerud og Troms fylke i 1981. Det var feil ved forhåndsstemmegivningen og opptellingen som førte til omvalg.

Til toppen