Tverrfaglige aktiviteter

Riksrevisjonens kontroll
På departementets områder hadde Riksrevisjonen i Dokument 1 (2010–2011) bemerkninger til svakheter i styringsdialogen mellom departementet og underliggende virksomheter når det gjelder ikt-sikkerhet. Videre har Riksrevisjonen revidert vedlikeholdstilskuddet til kommunesektoren som var en del av regjeringens ”tiltakspakke”.

Risikostyring
Risikostyring er en del av departementets internkontroll. Avdelingene vurderer risiko ved mål og oppgaver som en del av planarbeidet. Departementets overordnede risikoanalyse blir drøftet på toppledernivå 3–4 ganger per år og gir grunnlag for justering av strategier og arbeidsmål.

Etatsstyring og mål- og resultatstyring
Mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i statlige virksomheter. Det innebærer at overordnede, politisk fastsatte mål konkretiseres, resultater vurderes og følges opp. Departementets etatsstyring er en viktig del av styringssystemet. Det legger premissene for at underliggende etater skal kunne gjennomføre vedtatt politikk og nå fastsatte mål- og resultatkrav. Videre gis rammene for den interne styringen av virksomhetene.

Departementet har etatsstyringsansvar for Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Distriktssenteret og Husleietvistutvalget.

Innkjøp
Departementet er opptatt av å ha god innkjøpsfaglig kompetanse. Anskaffelsene må være forankret i departementets oppgaver og behov. I 2010 utarbeidet departementet en helhetlig innkjøpstrategi. Strategien skal redusere faren for uetisk adferd og sikre best mulig ressursbruk i innkjøpsprosessene.

Etikk
De etiske retningslinjene er omtalt i tildelingsbrevene til departementets underliggende virksomheter. Retningslinjene er tema i de årlige lederkontraktssamtalene departementsråden har med ekspedisjonssjefer og virksomhetsledere. Retningslinjene er også en del av programmet for nytilsatte i departementet.

Forskning og utviklingsarbeid
I 2010 ble en stor del forskingsmidler kanalisert til DEMOSREG-programmet i Norges forskningsråd. Fra og med 2011 er boligspørsmål lagt inn i programmet ”velferd, arbeidsliv og migrasjon” (VAM). Departementet har videre gitt støtte til avslutning av et strategisk instituttprogram med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Departementet har også kjøpt oppdragsforskning, utlyst gjennom Doffin/TED.

Departementet har utarbeidet en forskningsstrategi for 2011–2014, som har lagt føringer for departementets forsknings- og utviklingsarbeid.

IKT-området
Informasjonsteknologi er et kritisk verktøy for at medarbeiderne skal kunne løse oppgavene effektivt og med god kvalitet. Departementenes servicesenter (DSS) drifter departementets IKT-systemer.

Departementet samarbeider nært med de andre departementene på felles IKT-plattform og DSS i spørsmål knyttet til videreutvikling, vedlikehold og drift av teknologiske løsninger. Dette inkluderer etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet og drift etter ISO-standarder.

Fellesskapet har utarbeidet overordnet informasjonssikkerhetspolicy, IKT-strategi og handlingsplan til denne. Arbeidet fortsetter i 2011, blant annet med risikoanalyser.

Sikkerhet og beredskap
Departementet har rutinemessig revidert sin interne plan for krisehåndtering. Planen, de forberedte tiltakene og andre beredskapsdokumenter, skal samles i et elektronisk system som inkluderer meldingshåndtering. Systemet driftes i regi av Krisestøtteenheten under Justis- og politidepartementet. Departementet har avsatt ressurser for deltakelse i en sentral krisehåndteringsgruppe.

Departementet deltar på samlinger arrangert av sentrale beredskapsmyndigheter for å øke beredskaps- og krisehåndteringsevnen.

Departementet har et hovedfokus på informasjonssikkerhet, og vil fortsette det påbegynte arbeidet (se IKT-området).

Arkiv
Etter arkivloven skal alle offentlige virksomheter ha et arkiv, som er ordnet og innrettet slik at dokumentene er trygge som informasjonskilder.

Det ble i 2010 registrert (journalført) i alt 13 850 dokument i systemet. Av dette var 7149 inngående dokument, 2964 var utgående dokument og 3737 interne notater. 4158 av disse dokumentene ble registrert som e-post.

Departementet fikk 1450 krav om innsyn i 2010, en økning på 494 forespørsler fra 2009. 280 innsynskrav ble avslått, departementet fikk ingen klager på avslagene.

Vi begynte i 2007 et særskilt prosjekt med avlevering av arkivmateriale til Riksarkivet. Arbeidet vil fortsette i 2010.

Kommunikasjon og media
All kommunikasjon skal være etterrettelig, basert på et godt faglig grunnlag og bygget på prinsippene i Statens kommunikasjonspolitikk. Disse prinsippene er: åpen, aktiv, medvirkning, nå alle og helhet.

Kommunikasjonsarbeidet skal legges opp systematisk og bidra til at omverdenen har tillit til departementet.

For å bedre kommunikasjonen med ulike målgrupper, blant annet unge mennesker, tok departementet i bruk nye kanaler. På Flickr har vi 20 til 40 bildevisninger hver dag. Departementets Facebook-side fikk 110 tilhengere på to måneder.

I den nye nettløsningen Frie inntekter på nett kan brukere se fordelingen av rammetilskuddet og anslaget på skatteinntektene per kommune eller fylkeskommune.

Nøkkeltall for 2010:

  • 29 sett med foto på Flickr
  • 285 pressemeldinger
  • 517 followers på Twitter
  • 670 henvendelser fra media
  • Besøk på regjeringen.no/krd 576 280
  • 2 039 480 sidevisninger på regjeringen.no/krd 
  • 05.10. var mest aktive dato (statsbudsjettet)
  • Temasiden for ny plan- og bygningslov var mest besøkte nettside på regjeringen.no/krd.

Miljøledelse
Arbeidet med Grønn stat ble opprettholdt i 2010. DSS har tatt initiativ til å sertifisere departementsfelleskapet som EMAS-medlemmer. Prosjektet ble startet i 2010 og blir videreført i 2011.

Departementet legger særlig vekt på innkjøp, reiser og energibruk. Departementet har blant annet oppdatert flere møterom med elektroniske hjelpemidler og videokonferanseutstyr for å redusere papirbruk og reiseaktivitet.

Målloven
Mållova slår fast at nynorsk eller bokmål ikke skal være representert med mindre enn 25 prosent i departementets publikasjoner.

I 2010 var nynorskandelen i departementet på 75,2 prosent i kortere tekster (under 10 sider), eksempelvis pressemeldinger, stillingsannonser, kortere høringsnotat, rundskriv og brosjyrer.

Nynorskandelen i lengre tekster (over 10 sider), eksempelvis rapporter, høringsnotat, veiledere, og lignende, var på 38,3 prosent. Proposisjoner og meldinger til Stortinget er ikke medregnet.

Interne dokument er ikke omfattet av mållova.