Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

5 Utviklingstrekk

Samfunnsutviklingen stiller stadig nye krav, forventninger og utfordringer til offentlige virksomheter. Krav og forventninger knyttes til innholdet i de ytelser og tjenester som skal leveres, men kan også rette seg mot de offentlige organers styringsformer, rammebetingelser og organisasjon. Slik er det også for fylkesmannsembetet. Selv om Fylkesmannen som institusjon har en lang forvaltningshistorie, har embetet aldri vært statisk i innhold og organisering. Snarere bygges og ombygges fylkesmannsembetet, i likhet med andre offentlige organer, ved at man løpende forholder seg til og forsøker å imøtekomme samfunnsmessige utviklingstrekk. I det følgende rettes det søkelys mot aktuelle utviklingstrekk i Fylkesmannens omgivelser som på ulike måter og i varierende grad vil utfordre fylkesmannsrollen i tiden fremover.

På et overordnet plan kan det trekkes et skille mellom eksterne og interne utviklingstrekk. Begge påvirker rammene for og innholdet i Fylkesmannens virksomhet. De eksterne utviklingstrekkene er dels knyttet til endringer i nasjonale føringer og rammebetingelser, dels til samfunnsmessige utviklingstrekk i fylkene. De interne utviklingstrekkene dreier seg om endringer i prinsipper for ledelse og organisering og om hvordan fylkesmannsembetene tolker og utøver sine roller internt i det enkelte embete. Selv om det her analytisk sondres mellom de to typene utviklingstrekk, skal sammenhengen mellom utviklingstrekkene understrekes. Endringer i den interne organisering og ledelse av embetene vil ofte være fremskyndet av og innebære en institusjonell tilpasning til de eksterne og mer generelle utviklingstrekk.

Fremstillingen i dette kapitlet er likevel viet de eksterne utviklingstrekkene. Vi tar utgangspunkt i de berøringsflater som Fylkesmannen har med sine omgivelser. Disse berøringsflatene omfatter mer konkret:
 
1) forholdet til den sentrale statsforvaltningen og øvrig statlig forvaltning
2) kommunene og det lokale folkestyret
3) publikum og det sivile samfunnet

Hva er de tunge utviklingstrekk innenfor hver av disse hovedrelasjonene for Fylkesmannen? Hvordan påvirker de Fylkesmannens roller og virksomhet i form av krav til tilpasning og fornying? Utviklingstrekkene kan ha direkte konsekvenser, f eks i form av at sentrale vedtak innebærer nye, færre eller endrede oppgaver for fylkesmennene. Utviklingstrekkene kan også ha en mer indirekte karakter ved at Fylkesmannen må gjøre tilpasninger i egen virksomhet som resultat av endringer i omgivelsene.

Til toppen