Sysselsetting i offentlig...

Sysselsetting i offentlig forvaltning 1999 og 2000

Sammendrag

I kapittel 8 benyttes registerdata til å studere hvordan sysselsettingen i offentlig forvaltning og næringsvirksomhet fordeler seg på kjønn, heltid/deltids arbeid, bostedskommune, landsdel og fylke.

Antall sysselsatte i alt økte med vel 7 000 fra 1999 til 2000, noe som tilsvarer en økning på 0,3 prosent. Størstedelen av denne veksten kommer i offentlig sektor. Antall sysselsatte i kommunesektoren økte med 3300 fra 1999 til 2000.

Nærmere 40 prosent av alle sysselsatte kvinner arbeider i kommunesektoren, og andelen kvinnelige sysselsatte er svært høy i kommunesektoren sammenliknet med andre sektorer. I kommunene er 77 prosent av de sysselsatte kvinner, mens de i fylkeskommunene utgjør 70 prosent. Til sammenlikning utgjør kvinnene bare 37 prosent av de sysselsatte i næringsvirksomhet.

Den høye kvinneandelen bidrar til å forklare at andelen deltidsarbeidende er høyere i kommunesektoren enn i andre sektorer. Men andelen kvinner som arbeider deltid er også høyere i kommunesektoren. Mens halvparten av de kvinnelige sysselsatte i kommunesektoren arbeider deltid, er tilsvarende tall for statlig forvaltning og næringsvirksomhet henholdsvis 18 og 40 prosent. Andelen deltidsarbeidende er også relativt høy blant de mannlige ansatte i kommunesektoren. De mange deltidsarbeidende i kommunesektoren utgjør en ubrukt arbeidskraftsressurs, og en økning i andelen heltidsarbeidende vil kunne redusere sysselsettingsbehovet i kommunesektoren og frigjøre arbeidskraft for andre sektorer.

Andelen av de sysselsatte som arbeider i kommunesektoren er klart høyere i distriktene enn i sentrale strøk, mens andelen tilsatt i næringsvirksomhet er tilsvarende lavere. Blant de sysselsatte bosatt i kommuner med færre enn 3 000 innbyggere arbeider 30 prosent i kommunesektoren, mens tilsvarende tall for kommuner med mer enn 50 000 innbyggere er 20 prosent. I Nord-Norge arbeider 30 prosent av de sysselsatte i kommunesektoren. I den andre enden av skalaen finner vi Oslo og Akershus hvor mindre enn 20 prosent er sysselsatt i kommunesektoren.

Datagrunnlaget

I dette kapitlet ser vi på hvordan sysselsettingen i offentlig forvaltning og næringsvirksomhet fordeler seg på kjønn, heltid/deltid, bostedskommune og landsdel og fylker.

Tallene bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) foreløpige registerbaserte sysselsettingsfiler. De viktigste datakildene er arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret og likningsregisteret. Tallene er ikke offisiell statistikk, men ikke-korrigerte tall basert på administrative registre. SSB har foreløpig liten erfaring med bruk av sektorkoder i registerstatistikk og vil derfor ta noe forbehold om kvaliteten. Kvaliteten på tallene er ikke god nok til å kunne publiseres som offisiell statistikk.

Sysselsettingen måles som antall personer som har ett eller flere arbeidsforhold, der bare hovedarbeidsforholdet er medregnet. Arbeidstakertallene per 4 kv. 2000 omfatter arbeidstakere som arbeider 4 timer eller mer per uke og omfatter sysselsatte registrert med aktivt arbeidsforhold på referansedatoen. Arbeidsgiverne i enhetsregisteret er påført en egen kode for institusjonell sektor. Datamaterialet er fordelt på kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning (som summerer seg til offentlig forvaltning), mens resten av sysselsettingen omfatter kommuneforetakene og øvrig næringsvirksomhet.

Registerdataene viser lavere sysselsettingstall enn nasjonalregnskapet. Forskjellene skyldes at nasjonalregnskapet benytter andre kilder enn registerdataene. I sysselsettingsberegningene for offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet er det benyttet en indirekte metode med omregning av lønnskostnader iflg. offentlige regnskaper til årsverkstall (og sysselsatte personer) ved bruk av lønnsstatistikk/årslønnsberegninger. Ved avstemming av samlet sysselsetting utnytter nasjonalregnskapet hovedsakelig informasjon fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU-tallene ligger gjennomgående høyere enn registertallene. Dette skyldes at arbeidstakertallene fra registeret omfatter bare de som er registrert med aktivt arbeidsforhold på referansedatoen, mens i AKU intervjues personer hver uke. Alle som arbeider minst 1 time i undersøkelsesuken er med i AKU, mens det bare er arbeidstakere som arbeider 4 timer eller mer per uke som er med i registertallene.

Samlet sysselsetting etter sektor og kjønn

Tabell 8.1 gir en samlet oversikt over hvordan sysselsettingen i Norge fordeler seg på sektorer og kjønn 4. kvartal 2000.

Tabell 8.1 Sysselsatte fordelt etter sektor og kjønn. 4 kvartal 2000.

Sysselsatte i alt

Andel etter kjønn

Andel etter sektor

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

I alt

2 100 647

1 127 653

972 994

100,0

53,7

46,3

100,0

100,0

100,0

Kommunesektoren*

512 483

138 758

373 725

100,0

27,1

72,9

24,4

12,3

38,4

Kommuner

368 660

83 158

285 502

100,0

22,6

77,4

17,5

7,4

29,3

Fylkeskommuner

111 589

32 419

79 170

100,0

29,1

70,9

5,3

2,9

8,1

Kommuneforetak

32 234

23 181

9 053

100,0

71,9

28,1

1,5

2,1

0,9

Statsforvaltningen**

133 489

76 724

56 765

100,0

57,5

42,5

6,4

6,8

5,8

Annen næringsvirksomhet

1 454 675

912 171

542 504

100,0

62,7

37,3

69,2

80,9

55,8

* Kommuner, fylkeskommuner og kommuneforetak

** Postverket er fra og med 1999 flyttet fra statsforvaltningen til annen næringsvirksomhet i Enhetsregisteret. Dette betyr at det er færre sysselsatte i statsforvaltningen og flere sysselsatte i næringsvirksomhet i 1999 sammenlignet med oktober-rapporten i 2000. I nasjonalregnskapet er Postverket definert som næringsvirksomhet.

Ifølge registerstatistikken var det i Norge 2 100 647 sysselsatte per 4. kvartal 2000. 30 prosent av de sysselsatte arbeider i offentlig forvaltning, mens 70 prosent arbeider i næringsvirksomhet. I kommunal sektor er det 369 000 arbeidstakere og de utgjør 18 prosent av sysselsatte i alt, mens andelen sysselsatte i kommuneforetakene er på 2 prosent. Registerstatistikken viser at 512 500 er sysselsatt i kommunesektoren eller 24 prosent av sysselsatte i alt.

Til sammen 38 prosent av sysselsatte kvinner arbeider i kommunesektoren, mens sysselsettingsandelen for mennene er på 12 prosent. Kommuneforetakene sysselsetter

en prosent av kvinnene og to prosent av mennene. Til sammen 37 prosent av sysselsatte kvinner arbeider i kommunal og fylkeskommunal forvaltning, mens 10 prosent av mennene arbeider i disse sektorene. 80 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene arbeider i næringsvirksomheten utenom kommuneforetakene.

Antall sysselsatte fordeler seg på 1 127 653 menn og 972 994 kvinner, hvor 54 prosent av alle sysselsatte er menn. Det er store forskjeller innen de ulike sektorene i hvordan sysselsettingen fordeler seg på kjønn. I kommunene og fylkeskommunene er henholdsvis 77 prosent og 71 prosent av de sysselsatte kvinner, mens det innenfor kommuneforetakene bare er 28 prosent kvinner. I hele kommunesektoren er 73 prosent av de sysselsatte kvinner, mens bare 37 prosent av kvinnene er sysselsatt innenfor næringsvirksomhet. I statsforvaltningen er 58 prosent av de sysselsatte menn.

Tabell 8.2 Endring i antall sysselsatte fra 4 kv. 1999 til 4 kv. 2000 fordelt på sektor og kjønn.

Endring i antall sysselsatte

Økning i prosent

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

I alt

6851

415

6436

0,3

0,0

0,7

Kommuner

4184

829

3355

1,1

1,0

1,2

Fylkeskommuner

89

-160

249

0,1

-0,5

0,3

Kommuneforetak

-938

-1310

372

-2,8

-5,3

4,3

Statsforvaltningen

2069

417

1652

1,6

0,5

3,0

Annen næringsvirksomhet

1447

639

808

0,1

0,1

0,1

Antall sysselsatte øker med 6 851 fra 1999 til 2000 noe som tilsvarer en økning på 0,3 prosent. I kommunene øker antall sysselsatte med om lag 1,0 prosent, mens det er om lag nullvekst i antall sysselsatte i fylkeskommunene og i næringsvirksomhet. Sysselsettingen i statsforvaltningen øker med om lag 2 prosent, mens antall sysselsatte i kommuneforetakene går ned med 3 prosent.

Sysselsettingsveksten fordeler seg på 6 436 kvinner og 415 menn. Dette gir nullvekst i antall sysselsatte menn, mens antall sysselsatte kvinner øker med om lag 1 prosent. Sysselsettingen øker sterkest i kommunene og statsforvaltningen. I kommunene øker antall sysselsatte med om lag 4 200 personer hvor kvinnelige arbeidstakere står for størstedelen av økningen. Antall sysselsatte i statsforvaltningen øker med 2 100 personer og fordeler seg på 1652 kvinner og 417 menn. I fylkeskommunene er det tilnærmet nullvekst i antall arbeidstakere, mens antall sysselsatte i kommuneforetakene går ned med 938 personer. I næringsvirksomhet ellers øker antall sysselsatte med 1447 personer og fordeler seg på 808 kvinner og 639 menn.

Arbeidstakere etter arbeidstid

I dette avsnittet skal vi se på hvordan omfanget av deltid varierer mellom sektorer og kjønn. Deltid defineres som ukentlig arbeidstid på 29 timer eller mindre. Vi har ikke opplysninger om arbeidstid for de selvstendige og er derfor holdt utenom tallene for næringsvirksomheten.

Tabell 8.3 Bosatte arbeidstakere 16-74 år fordelt på sektor, kjønn og heltid/deltid 4 kv. 2000

Arbeidstid etter kjønn

Sektor

Arbeidstakere i alt

Arbeidstid

Menn

Kvinner

I alt

Heltid

Deltid

I alt

Heltid

Deltid

I alt

Heltid

Deltid

I alt

Heltid

Deltid

I alt

I alt

1 955 109

1 443 040

512 069

100,0

73,8

26,2

100,0

88,2

11,8

100,0

58,2

41,8

100,0

100,0

Kommunesektoren

516 680

307 423

209 257

100,0

59,5

40,5

100,0

81,6

18,4

100,0

51,2

48,8

100,0

Kommuner

372 224

205 860

166 364

100,0

55,3

44,7

100,0

77,3

22,7

100,0

48,8

51,2

100,0

Fylkeskommuner

112 131

73 921

38 210

100,0

65,9

34,1

100,0

85,2

14,8

100,0

58,0

42,0

100,0

Kommuneforetak

32 325

27 642

4 683

100,0

85,5

14,5

100,0

92,5

7,5

100,0

67,7

32,3

100,0

Statsforvaltningen

134 025

119 704

14 321

100,0

89,3

10,7

100,0

94,5

5,5

100,0

82,3

17,7

100,0

Annen

100,0

næringsvirksomhet*

1 304 404

1 015 913

288 491

100,0

77,9

22,1

100,0

88,7

11,3

100,0

60,6

39,4

100,0

* Utenom selvstendige og kommuneforetakene

Det fremgår av tabell 6.3 at 26 prosent av alle arbeidstakere jobber deltid. Det er flere som jobber deltid i kommuner og fylkeskommuner enn i de øvrige sektorene. I kommuner og fylkeskommuner jobber henholdsvis 45 prosent og 34 prosent av arbeidstakerne deltid, mens deltidsandelen er lavest i staten og kommuneforetakene. I hele kommunesektoren (kommuner, fylkeskommuner og kommuneforetak) arbeider om lag 40 prosent av arbeidstakerne deltid.

Bruken av deltid er langt mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Bare 12 prosent av mennene arbeider deltid, mens deltidsandelen blant kvinnene er hele 42 prosent. Det er mer vanlig både blant kvinner og menn å arbeide deltid i kommunene og fylkeskommunene enn i næringsvirksomheten og statsforvaltningen. I kommuneforetakene arbeider nær en tredjedel av kvinnene deltid, mens dette gjelder bare 8 prosent av mennene. Over halvparten av de kvinnelige ansatte i kommunene arbeider deltid. Ser vi på hele kommunesektoren, arbeider nær halvparten av de kvinnelige ansatte deltid, mens deltidsandelen blant mennene er 18 prosent.

Tabell 8.4 Prosentvis endring i antall arbeidstakere* fra 4 kv. 1999 til 4 kv. 2000 fordelt på sektor, kjønn og heltid/deltid.

Etter kjønn

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Heltid

Deltid

I alt

Heltid

Deltid

I alt

Heltid

Deltid

I alt

0,7

1,0

0,1

0,5

0,3

2,0

1,0

2,0

-0,5

Kommunesektoren

0,6

0,6

0,7

-0,4

-1,1

2,8

1,0

1,6

0,4

Kommuner

1,1

0,9

1,3

1,1

0,0

4,9

1,1

1,4

0,9

Fylkeskommuner

0,1

1,6

-2,9

-0,5

0,4

-5,4

0,3

2,3

-2,5

Kommuneforetak

-2,9

-4,9

8,6

-5,7

-6,3

2,6

4,1

0,2

12,3

Statsforvaltningen

1,5

2,0

-1,9

0,5

0,5

0,9

2,9

4,2

-3,1

Annen næringsvirksomhet*

0,7

1,0

-0,3

0,7

0,5

1,9

0,7

2,0

-1,3

* Utenom selvstendige og kommuneforetakene

Tabell 8.4 viser den prosentvise endringen i antall arbeidstakere fra 4.kv 1999 til 4. kv 2000 fordelt på kjønn, heltid og deltid. På landsbasis øker antall arbeidstakere på heltid med en prosent, mens det er tilnærmet nullvekst i antallet på deltid. I fylkeskommunene, staten og annen næringsvirksomhet øker antall arbeidstakere på heltid prosentvis mer enn arbeidstakere på deltid, mens utviklingen i kommunene og kommuneforetakene er motsatt. I hele kommunesektoren er det om lag samme økning i antall arbeidstakere på heltid og deltid.

Sysselsettingsutviklingen blant kvinnene forklarer den sterkere økningen i antall arbeidstakere på heltid enn på deltid. Kvinnelige arbeidstakere på heltid øker med 2,0 prosent, mens antallet på deltid går ned med en halv prosent. I alle sektorer med unntak av kommuneforetakene er det sterkere økning i antall kvinnelige arbeidstakere på heltid enn på deltid, mens det i kommuneforetakene er sterk vekst i antall arbeidstakere på deltid. I hele kommunesektoren er det noe sterkere vekst i antall kvinnelige arbeidstakere på heltid enn deltid, henholdsvis 1,6 prosent og 0,4 prosent. I næringsvirksomheten finner vi en reduksjon i antall kvinnelige arbeidstakere på deltid på drøyt 1 prosent, mens økningen på heltid er på 2 prosent.

Vi finner motsatt utvikling blant mannlige arbeidstakere. På landsbasis øker antall mannlige ansatte på deltid med 2,0 prosent, mens antallet på heltid øker med 0,3 prosent. I alle sektorer med unntak av fylkeskommunene er det noe sterkere vekst i antall mannlige ansatte på deltid enn heltid. I fylkeskommunene går antall sysselsatte på deltid ned med om lag 5 prosent. I hele kommunesektoren øker antall mannlige ansatte på deltid med 2,8 prosent, mens antallet på heltid går ned med en prosent.

Sysselsetting etter kommunestørrelse

Tabell 8.5 viser hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom ulike sektorer avhengig av størrelse på bostedskommune.

Tabell 8.5 Sysselsatte fordelt etter sektor, kjønn og størrelse på bostedskommune. Andel i prosent av sysselsatte i alt. 4 kv 2000.

Kommunal

Fylkes-

Kommune-

Statsfor-

Næringsvirks.

I alt

sektor

kommunal

foretak

valtningen

inkl.selvst.

sektor

Hele landet

17,5

5,3

1,5

6,4

69,2

100,0

Over 50 000 innb

14,9

5,1

1,2

8,4

70,3

100,0

20-50000 innb

16,3

6,8

1,4

5,9

69,6

100,0

10-20000 innb

17,5

5,9

1,6

5,6

69,5

100,0

5-10000 innb

19,7

4,6

1,9

5,0

68,8

100,0

3-5000 innb

22,1

3,4

1,8

5,0

67,7

100,0

Under 3000 innb

26,4

2,8

2,5

4,3

63,9

100,0

* Oslo inngår i kommunal sektor

Fra tabell 8.5 fremgår det at kommunal sektor sysselsetter en stadig større andel av de sysselsatte, desto mindre kommunene er. Om lag en fjerdedel av de sysselsatte bosatt i kommuner med under 3 000 innbyggere arbeider i kommunal sektor, mens tilsvarende andel i kommuner med over 50 000 innbyggere er 15 prosent. Kommuner med under 3 000 innbyggere har lavest andel ansatte i fylkeskommunal sektor, mens den høyeste andelen har kommuner med 10 000 til 50 000 innbyggere. Det er små variasjoner i sysselsettingsandelen i kommuneforetakene, mens næringsvirksomheten har lavest andel av de sysselsatte bosatt i kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere.

Tabell 8.6 viser at det er sterkest prosentvis økning i antall sysselsatte i kommunesektoren og i næringsvirksomhet i kommuner med 20 000 til 50 000 innbyggere. I fylkeskommunal sektor øker sysselsettingen sterkest i kommuner med over 50 000 innbyggere, mens det i kommuneforetakene er sterkest nedgang i antall sysselsatte i kommuner med 3 000 til 20 000 innbyggere. Innenfor næringsvirksomheten er det sterkest nedgang i antall sysselsatte i kommuner med 3 000 til 5 000 innbyggere.

Tabell 8.6 Prosentvis endring i antall sysselsatte fra 4. kv. 1998 til 1999 fordelt på sektor og
størrelse på bostedskommune.

I alt

Kommunal

Fylkes-

Kommune-

Statsfor-

Næringsvirks.

sektor

kommunal

foretak

valtningen

inkl.selvst.

sektor

Hele landet

0,3

1,1

0,1

-2,9

1,5

0,1

Over 50 000 innb.

0,6

0,3

2,5

0,5

1,3

0,5

20-50000 innb

2,6

3,5

0,5

0,4

3,5

2,5

10-20000 innb.

-2,3

-1,8

-2,8

-7,1

-0,1

-2,5

5-10000 innb.

1,0

2,7

0,2

-5,9

4,0

0,5

3-5 000 innb.

-2,7

-0,1

-6,7

-5,9

-4,0

-3,2

Under 3 000 innb.

0,2

2,5

-0,4

-3,2

1,7

-0,6

Sysselsetting etter landsdel

Tabell 8.7 viser hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom ulike sektorer avhengig av landsdel.

Tabell 8.7 Sysselsatte fordelt etter sektor og landsdel. Andel i prosent av sysselsatte i alt. 4 kv.2000.

Kommunal

Fylkes-

Kommune-

Statsfor-

Næringsvirks.

I alt

sektor

kommunal

foretak

valtningen

inkl.selvst.

Landsdel

sektor

Hele landet

17,5

5,3

1,5

6,4

69,2

100,0

Oslo og Akershus

15,5

2,1

1,1

8,9

72,5

100,0

Hedmark og Oppland

19,3

6,0

1,8

5,4

67,4

100,0

Sør-Østlandet

17,7

5,8

1,5

4,8

70,2

100,0

Agder og Rogaland

17,0

5,8

1,4

4,1

71,7

100,0

Vestlandet

17,6

6,1

1,9

5,1

69,3

100,0

Trøndelag

17,5

7,3

2,2

7,2

65,7

100,0

Nord-Norge

21,5

7,6

1,5

8,8

60,7

100,0

Fra tabell 8.7 fremgår det at kommunal og fylkeskommunal sektor sysselsetter størst andel av de sysselsatte i Nord-Norge med henholdsvis 21,5 og 7,6 prosent og lavest i Oslo og Akershus med henholdsvis 15,5 og 2,1 prosent. I næringsvirksomhet er sysselsettingsandelen størst i Oslo og Akershus med om lag 73 prosent og lavest i Nord-Norge med bare 61 prosent. Det er små variasjoner i sysselsettingsandelen i kommuneforetakene.

Tabell 8.8 Prosentvis endring i antall sysselsatte fra 4 kv. 1999 til 4 kv. 2000 fordelt på sektor og landsdel.

I alt

Kommunal

Fylkes-

Kommune-

Statsfor-

Næringsvirks.

sektor

kommunal

foretak

valtningen

inkl.selvst.

Landsdel

sektor

Totalt

0,3

1,1

0,1

-2,9

1,5

0,1

Oslo og Akershus

1,0

2,0

-2,1

-13,6

1,1

1,1

Hedmark og Oppland

0,5

3,5

-0,5

-4,8

0,7

-0,1

Sør-Østlandet

0,7

0,6

1,9

-3,5

2,2

0,7

Agder og Rogaland

-0,5

0,8

0,5

3,8

2,1

-1,2

Vestlandet

-0,2

0,2

-1,3

1,0

1,1

-0,3

Trøndelag

0,5

-0,6

0,3

8,8

3,7

0,1

Nord-Norge

-0,4

1,7

0,6

-14,2

1,1

-1,2

Tabell 8.8 viser at sysselsettingsveksten i alt er sterkest i Oslo og Akershus og Sør-Østlandet med om lag 1 prosent, mens sysselsettingen går noe ned i Agder og Rogaland, Vestlandet og Nord-Norge. Økningen i sysselsettingen i næringsvirksomhet er også sterkest i Oslo og Akershus med 1,1 prosent, mens nedgangen i sysselsettingen er sterkest i Nord-Norge og Agder og Rogaland på 1,2 prosent. I kommunal sektor øker sysselsettingen sterkest i Hedmark og Oppland og Oslo og Akershus med henholdsvis 3,5 og 2,0 prosent. I Trøndelag er det en svak nedgang i sysselsettingen. Dette skyldes at det har skjedd en omorganisering av forvaltningsbedrifter i Trondheim kommune til kommuneforetak. I fylkeskommunene går sysselsettingen noe ned på Vestlandet, Oslo og Akershus og Hedmark og Oppland, mens sysselsettingen øker sterkest på Sør- Østlandet. Sysselsettingen i kommuneforetakene går ned med 3 prosent. Nedgangen er sterkest i Oslo og Akershus samt Nord-Norge med om lag 14 prosent.

Til toppen