Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Utviklingen i kommuneøkonomien...

Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene

Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene kan illustreres med en del indikatorer, jf. tabell 2.1

Tabell 2.1 Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene

1990-95 1)>

1996

1997

1998

1999

2000

2001 3)>

A. Kommunesektorens størrelse

Kommunalt konsum i pst. av BNP for Fastlands-Norge

15,0

14,9

14,8

15,1

15,5

15,7

16,2

Inntekter i kommunesektoren i pst. av BNP for Fastlands-Norge

21,9

21,1

21,0

20,6

21,1

21,3

22,0

Utførte timeverk, kommunesektoren i pst. av landets sysselsetting

18,5

19,3

19,1

19,1

19,5

19,8

20,2

Sysselsatte personer i kommunesektoren, pst. av landets sysselsetting

22,7

23,9

23,7

23,7

24,2

24,4

24,8

B. Endringstall, BNP og kommunesektor

BNP for Fastlands-Norge, prosent volumendring fra året før

2,7

3,8

4,2

3,6

1,0

1,8

1,2

Samlede inntekter i kommunesektoren, reell endring i pst. fra året før 2)>

2,6

1,4

4,3

0,2

1,5

1,4

2,7

Aktivitetsendring i kommunesektoren, prosent endring fra året før

2,9

2,3

5,2

2,3

3,4

-0,2

1,6

Utførte timeverk i kommunesektoren, pst. endring

2,4

2,7

1,4

2,2

2,5

0,7

1,8

Bruttoinvesteringer, pst. volumendring

2,3

3,6

32,8

0,0

4,6

-7,8

0,0

Bruttoinvesteringer i pst. av inntekter

9,3

9,6

12,1

11,9

12,0

10,9

10,4

Overskudd før lånetransaksjoner, mrd. kroner

-0,1

-1,0

-1,8

-6,2

-9,8

-7,3

-5,5

Overskudd før lånetransaksjoner, pst. av inntekter

-0,2

-0,6

-1,0

-3,1

-4,6

-3,3

-2,2

Netto gjeld i kommunesektoren i pst. av inntekter

40,8

33,5

30,3

30,3

30,8

34,8

34,4

Netto driftsresultat i kommuner/fylkeskommuner, pst. av inntekter

3,2

2,9

4,6

2,0

1,0

1,8

-

Frie inntekter i pst. av samlede inntekter

76,1

74,2

73,9

72,4

70,2

70,2

70,2

Frie inntekter, reell endring fra året før 2)>

0,9

0,8

2,1

-0,5

-0,4

0,6

2,1

1) Gjennomsnittlig årlig vekst

2) Inntektsvekst innenfor kommuneopplegget korrigert for oppgaveendringer. Samlede inntekter er ikke korrigert for grunnskolereformen, mens frie inntekter er korrigert for dette

3) Tallene for 2001 bygger på anslag i Nasjonalbudsjettet 2002. I et brev av 20. september 2001 fra Kommunenes Sentralforbund til Kommunaldepartementet opplyses det at sviktende finansavkastning i KLP og andre livselskaper kan gi merutgifter på anslagsvis 3 mrd. kroner i 2001. Merutgiftene vil belaste kommunenes og fylkeskommunenes 2001-regnskap. Disse opplysningene er ikke innarbeidet i tabell 2.1

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi, jf. del A av tabell 2.1. Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjør inntektene i kommunesektoren drøyt 21 prosent i 1999 og 2000. Kommunesektorens inntekter som andel av BNP har holdt seg om lag konstant det siste tiåret. Andelen forventes å bli redusert til knapt 18 prosent i 2002 pga. overføringen av sykehusene til staten.

Målt i forhold til samlet sysselsetting (timeverk) i norsk økonomi utgjør kommunesektoren om lag 20 prosent. I forhold til antall sysselsatte personer utgjør den kommunale andelen over 24 prosent i 2001. Den kommunale sysselsettingsandelen i forhold til samlet sysselsetting i Norge økte på begynnelsen av 1990-tallet, mens den har vært relativt stabil fra 1993-1998. Dette må ses i sammenheng med sterk generell sysselsettingsvekst disse årene. Fra 1999 er det igjen en viss økning i den kommunale sysselsettingsandelen på grunn av svakere vekst i samlet sysselsetting.

I del B av tabell 2.1 er utviklingen i BNP for Fastlands-Norge stilt sammen med inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren, som også er illustrert i figur 2.1, over perioden 1980-2001. Tallene for 2001 bygger på anslag i Nasjonalbudsjettet, mens tall for 2000 er foreløpige regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå, som ble publisert i mai måned 2001.

Den kommunale aktiviteten økte gjennomgående betydelig mer enn BNP for Fastlands-Norge i andre halvdel av 1980-årene og fram til 1992. I de etterfølgende årene fram til og med 1996 økte den økonomiske aktiviteten i kommunene svakere enn BNP for Fastlands-Norge, som må ses i sammenheng med at privat etterspørsel tok seg kraftig opp. I årene 1993-1996 var den årlige aktivitetsøkningen i kommunesektoren rundt 2 prosent. I 1997 økte aktiviteten i kommunesektoren med drøyt 5 prosent, i første rekke som følge av høye investeringer i forbindelse med grunnskolereformen, og denne veksttakten var høyere enn BNP-veksten. Aktiviteten økte med 2¼ prosent i 1998, som primært skyldes vekst i sysselsetting og driftsutgifter, mens bruttoinvesteringene holdt seg reelt på det samme høye nivået som i 1997. Aktivitetsøkningen i 1998 var noe svakere enn økningen i BNP for Fastlands-Norge. Anslagene for 1999 viser en aktivitetsvekst på 3,4 prosent fra 1998 til 1999, blant annet knyttet til økte investeringer i forbindelse med eldresatsingen. I 1999 var det en avdempet vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent, dvs. betydelig lavere enn aktivitetsøkningen i kommunesektoren. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå, publisert i mai måned, økte BNP for Fastlands-Norge med 1,8 prosent i fjor. Det anslås en svak reduksjon i aktivitetsnivået i kommunesektoren fra 1999 til 2000, særlig knyttet til en nedgang i investeringsvolumet på nærmere 8 prosent Anslagene for aktivitetsutviklingen fra 1999 til 2000 innebærer en nedjustering i forhold til anslagene i marsrapporten 2001, som blant annet var basert på Økonomisk Utsyn for 2000 publisert av Statistisk sentralbyrå i februar måned. I marsrapporten 2001 ble aktivitetsøkningen 1999-2000 anslått til 0,7 prosent. Nedjusteringen er særlig knyttet til at veksten i investeringene er betydelig nedjustert fra drøyt 1 prosent volumøkning i marsrapporten til i en volumnedgang på nærmere 8 prosent.

Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2002 innebærer at det er lagt til grunn en aktivitetsøkning på 1,6 prosent fra 2000 til 2001. Dette er en noe svakere enn den anslåtte veksten i BNP for Fastlands-Norge (1,2 prosent).

Figur 2.1: Inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren. Utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis volumendring fra året før

Figur 2.1 illustrerer også hvordan aktivitetsutviklingen i kommunesektoren har vært i forhold til inntektsutviklingen. Figuren viser at inntektsveksten gjennomgående svinger mer enn aktivitetsveksten. Dette har blant annet sammenheng med at skatteinngangen enkelte år har vist seg å bli betydelig høyere enn det som på forhånd ble lagt til grunn i de økonomiske oppleggene, særlig i 1994 og 1997 var merskatteinntektene betydelige. Realveksten i samlede inntekter fratrukket renteutgifter var knapt 5 prosent i 1994 og drøyt 4 prosent i 1997. Realinntektsveksten i 1998 ble lavere enn forutsatt i det opprinnelig vedtatte opplegget, nær nullvekst fra året før – mens aktiviteten økte med over 2 prosent. Den lave realinntektsveksten i 1998 kan i stor grad tilskrives høye nominelle lønnstillegg som ble avtalt i lønnsoppgjøret dette året, og betydelig økte kommunale pensjonspremier. Også i 1999 økte aktiviteten i kommunesektoren betydelig mer enn veksten i inntektene. I 2000 derimot øker inntektene med om lag 1½ prosent, mens aktivitetsnivået er om lag uendret som følge av reell nedgang i investeringene.

Kommunesektorens inntekter er i Nasjonalbudsjettet 2002 anslått å øke reelt med knapt 2¾ prosent fra 2000 til 2001, som er den klart høyeste veksten siden 1997. I Nasjonalbudsjettet 2001 var inntektsveksten fra 2000 til 2001 opprinnelig anslått til vel 1¾ prosent. Oppjusteringen av inntektsveksten er blant annet knyttet til høyere skatteinngang. Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1,7 milliarder kroner etter Revidert nasjonalbudsjett

Tabell 2.1 og figur 2.2 viser også utviklingen i overskudd før lånetransaksjoner og utviklingen i netto gjeld samlet for kommuner og fylkeskommuner. I år med høyere aktivitetsvekst enn inntektsvekst øker underskuddet. Underskuddet har økt fra om lag 1 milliard kroner i 1996 til 1,8 milliarder kroner i 1997 (høy investeringsvekst) og videre til 6,2 milliarder kroner i 1998. Økningen i underskuddet i 1998 skyldes i hovedsak at sysselsettingen og utgiftene til vareinnsats økte betydelig mer enn inntektene. Regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at underskuddet økte ytterligere til 9,8 milliarder kroner i 1999. Økningen i underskudd fra 1998 til 1999 er blant annet knyttet til økning i investeringsnivået. De foreløpige regnskapstallene som foreligger for 2000 innebærer at underskuddet anslås å bli redusert i forhold til 1999 til 7,3 milliarder kroner. I marsrapporten 2001 ble underskuddet i 2000 anslått til

9,7 milliarder kroner. Nedjusteringen av underskuddet i 2000 er som nevnt knyttet til at investeringene i 2000 ble lavere enn tidligere lagt til grunn. I Nasjonalbudsjettet 2002 er det lagt til grunn en nedgang i underskuddet fra 7,3 milliarder kroner i 2000 til om lag 5½ milliarder kroner i 2001, som tilsvarer

2,2 prosent av sektorens samlede inntekter. Den anslåtte nedgangen i underskuddet må ses i sammenheng med merskatteinngangen etter Revidert nasjonalbudsjett.

For hele perioden 1995 til 2000 anslås at om lag 60 prosent av økningen i underskuddet skyldes økte netto investeringsutgifter, mens resterende skyldes reduserte driftsresultater. I denne dekomponeringen er bidragene til økningen i underskuddet målt som andel av inntektene.

Underskuddstallene for 1996 og 1997 er påvirket av investeringer i forbindelse med grunnskolereformen, mens underskuddstallene fra 1998 er påvirket av investeringer i forbindelse med eldresatsingen. Felles for disse satsingene er at de er finansiert dels gjennom direkte tilskudd og dels gjennom kommunale låneopptak. Kommunene vil bli kompensert for utgifter knyttet til låneopptak gjennom årlige bevilgninger fra staten over en lang periode. Kompensasjonen gis innenfor rammen av det kommunaløkonomiske opplegget, og er basert på normerte maksimalsatser. Tall fra Husbanken for 1999 viser at de faktiske investeringskostnadene i tilknytning til eldresatsingen er høyere enn de normerte satsene. Det innebærer at de faktiske utgiftene til renter og avdrag i forbindelse med eldresatsingen ikke kompenseres fullt ut. Investeringsutgiftene utgiftsføres i kommuneregnskapene og slår ut i høyere underskudd, mens de inntektene kommunene mottar fra staten delvis er forskjøvet ut i tid. Dette medfører betydelig høyere underskudd i investeringsperioden enn dersom kompensasjonen fra staten hadde skjedd fortløpende.

Det framgår av tabell 2.1 at investeringsnivået i kommunesektoren har økt betydelig de siste årene. Som gjennomsnitt for perioden 1990-95 utgjorde investeringene 9,3 prosent av inntektene. I 1997 økte investeringene med over 30 prosent eller om lag 6 milliarder kroner, særlig pga. grunnskolereformen, og investeringsandelen økte til 12,1 prosent. Det høye investeringsnivået har blitt videreført gjennom investeringer knyttet til eldresatsingen. Målt i forhold til inntektene har investeringene holdt seg på om lag 12 prosent over perioden 1997 til 1999. Som følge av den reelle nedgangen i investeringene fra 1999 til 2000 har investeringene som andel av inntektene blitt redusert til om lag 11 prosent i 2000.

Kommunesektorens netto gjeld som andel av inntektene er et uttrykk for belastningen knyttet til å betale renter og avdrag. Tidsforløpet for underskudd og netto gjeld er illustrert i figur 2.2. Tallserien er revidert i forhold til marsrapporten pga. ny publisering av tall for offentlig forvaltnings gjeld og fordringer (Statistisk sentralbyrå) over perioden 1993-1999. De nye tallene medfører at gjeldsandelen er nedjustert i 1998 og 1999. Gjeldsandelen har økt noe de siste årene som følge av økte budsjettunderskudd, fra om lag 30 prosent av inntektene i 1997 til 34,8 prosent ved utgangen av 2000. Gjeldsnivået målt i forhold til inntektene er likevel lavere enn på første halvdel av 1990-tallet, da gjeldsandelen i gjennomsnitt var om lag 40 prosent. Noe av økningen i gjeldsandel fra 1999 til 2000 har sammenheng med omdanningen av Oslo Kommunale Pensjonskasse til Oslo Pensjonsforsikring A/S, tilsvarende om lag 6 milliarder kroner.

Figur 2.2: Kommuneforvaltningen. Netto gjeld og underskudd før lånetransaksjoner. Prosent av løpende inntekter

Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Denne indikatoren er et viktig mål på den økonomiske handlefriheten i kommuner og fylkeskommuner. Samlet for kommuner og fylkeskommuner ble netto driftsresultat betydelig redusert fra 4,6 prosent av inntektene i 1996 til 2,0 prosent i 1998. I gjennomsnitt for tidligere år på 1990-tallet utgjorde netto driftsresultat om lag 3 prosent av inntektene. Reduksjonen i netto driftsresultat fra 1997 til 1998 skjedde både for kommuner og fylkeskommuner, og må ses i sammenheng med store, uventede utgiftsøkninger til blant annet lønnsoppgjør og pensjonspremier. Økonomien i fylkeskommunene ble ytterligere svekket i 1999. Netto driftsresultatet samlet for fylkeskommuner utenom Oslo ble redusert fra 0,4 prosent i 1998 til –0,7 prosent av inntektene i 1999. Regnskapstallene for kommuner utenom Oslo viser at netto driftsresultatet har holdt seg om lag uendret fra 1998 til 1999 på 2,1 prosent av driftsinntektene. I Oslo kommune ble driftsresultatet kraftig svekket i 1999, blant annet pga. en sterk reduksjon i skatteinntektene. Netto driftsresultatet i Oslo ble redusert fra 6,1 prosent av inntektene i 1998 til 0,3 prosent av inntektene i 1999.

For fylkeskommunene utenom Oslo viser regnskapstallene en svak forbedring i netto driftsresultatet fra –0,7 prosent i 1999 til –0,2 prosent i 2000. Netto driftsresultatet i Oslo kommune har økt fra 0,3 prosent av inntektene i 1999 til 2,7 prosent i 2000. For kommunene utenom Oslo foreligger det ikke fullstendige regnskapstall for samtlige kommuner. De dataene som foreligger indikerer en forbedring i netto driftsresultatet fra et nivå på knapt 2 prosent til 2,7 prosent. For både fylkeskommuner og kommuner viser det underliggende tallmaterialet at utviklingen i driftsresultatet før renter og avdrag er betydelig svakere enn medregnet renter og avdrag. Dette kan tyde på at forhold innenfor kraftsektoren (f.eks engangsinntekter) har bidratt til å styrke netto driftsresultat.

Til toppen