Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nærmere om kommuneøkonomien...

Nærmere om kommuneøkonomien i 2001

Sammendrag – oversikt over inntekter og utgifter

Tabell 3.1 viser endelige regnskapstall for 2000 og anslag for 2001. En mer detaljert oppstilling av inntekter og utgifter i kommunesektoren er vist i vedlegg 1.

Tabell 3.1 Inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i 2000 og 2001. Millioner kroner og endring i prosent. Løpende priser.

Regnskap

Anslag

Endring

2000

2001

i pst. 00-01

A. Løpende inntekter

229 086

248 016

8,3

Gebyrer

31 499

33 580

6,6

Renter

7 526

7 625

1,3

Skatter i alt

93 398

106 295

13,8

Herav: Skatt på inntekt og formue

90 177

103 235

14,5

Overføringer fra staten

93 931

97 761

4,1

Andre innenlandske overføringer

2 732

2 755

0,8

B. Kapitalinntekter

1 325

1 315

- 0,8

C. Inntekter i alt (A+B)

230 411

249 331

8,2

D. Løpende utgifter

212 358

228 700

7,7

Lønnskostnader

133 247

144 852

8,7

Produktinnsats, produktkjøp

48 825

51 535

5,6

Renteutgifter

7 183

8 000

11,4

Overføringer til private

21 347

22 465

5,2

Overføringer til staten

1 548

1 647

6,4

Overføringer til kommunal forretningsdrift

208

200

- 4,0

E. Kapitalutgifter

25 362

26 047

2,7

F. Utgifter i alt (D+E)

237 720

254 747

7,2

G. Overskudd før lånetransaksjoner (C-F)

- 7 309

- 5 416

Kilde: Nasjonalbudsjettet

I tallmaterialet som er benyttet i dette kapittelet er det ikke tatt hensyn til opplysninger fra KS i brev av 20.9.01 om at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3 mrd kr knyttet til økte pensjonskostnader. Dette vil eventuelt innebære høyere lønnskostnader og høyere underskudd før lånetransaksjoner enn det tabell 3.1 viser.

De løpende inntektene i kommunesektoren anslås til 248 milliarder kr i 2001. Dette er en nominell økning på knapt 19 milliarder kr eller 8,3 prosent fra 2000. Inntektsveksten er oppjustert fra 7,4 prosent i oktoberrapporten 2000, først og fremst pga. økt skatteanslag. Realveksten korrigert for oppgaveendringer anslås til 2,7 prosent.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås til vel 103 milliarder kr. Dette er en vekst på vel 13 milliarder kr eller 14,5 prosent fra 2000. Skatteanslaget er oppjustert i forhold til saldert budsjett 2001 med på 2,5 prosentenheter eller 2,7 milliarder kr.

De statlige overføringene anslås til 97,8 milliarder kr i 2001. Dette er en økning på 3,8 milliarder kr eller 4,1 prosent fra 2000. Økningen består av en reduksjon i rammeoverføringene på 1,3 milliarder kr, mens de øremerkede overføringene øker med 5,1 milliarder kr. Nedgangen i rammeoverføringene må bl.a ses i sammenheng med den sterke veksten i skatteinntekter. I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til en økning av skattenes andel av de samlede inntektene fra 44 til 46 prosent.

Kommunesektorens gebyrinntekter anslås til om lag 33,5 milliarder kr. Det er en økning på om lag 2 milliarder kr eller 6,6 prosent.

Kommunesektorens løpende utgifter anslås til knapt 229 milliarder kr i 2001, en økning på 7,7 prosent fra 2000. Lønnskostnadene, som utgjør om lag 63 prosent av de løpende utgiftene, øker med 8,7 prosent. Videre forventes utgifter til produktinnsats (vareinnsats) å øke med 5,6 prosent i 2001.

Underskuddet i kommunesektoren anslås å bli redusert fra 7,3 milliarder kroner i 2000 til om lag 5,4 milliarder kroner i 2001, tilsvarende 2,2 prosent av samlede inntekter.

Kommunesektorens inntekter

Kommunesektoren har, i henhold til oppstillingene i nasjonalregnskapet, følgende hovedtyper av inntekter:

  • Gebyrinntekter, som tilsvarer salgs- og leieinntekter i kommuneregnskapene.
  • Renteinntekter omfatter renter på bankinnskudd og andre fordringer.
  • Skatteinntektene omfatter skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, bl.a. konsesjonsavgifter.
  • Overføringer fra staten inkluderer rammeoverføringer og øremerkede tilskudd, samt overføringer til arbeidsmarkedstiltak og flyktninger mv.

Andre innenlandske overføringer omfatter diverse overføringer fra private og visse refusjoner og tilbakebetalinger.

Skatteinntekter

Tabell 3.2 gir en oversikt over skatteinngangen for kommunesektoren i perioden 1998-2001 etter måned og år. På landsbasis har innbetalte skatter i perioden januar-september økt med 16,3 prosent samlet for kommunesektoren i forhold til tilsvarende periode året før. Det framgår av tabellen at veksten i skatteinntektene i 2001 har vært betydelig høyere enn tidligere år. Dette skyldes opptrapping av den kommunale skatteandelen med motsvarende reduksjon i rammeoverføringene. I Nasjonalbudsjettet 2001 ble skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter økt fra 44 til 46 prosent.

Tabell 3.2 Skatteinngangen i kommuneforvaltningen etter måned. 1998-2000
Millioner kroner og endring i prosent.

Akkumulerte beløp i millioner kroner

Prosentvis endring

1998

1999

2000

2001

1999

2000

2001

Januar

9 920

10 296

11 075

11 684

3,8

7,6

5,5

Februar

11 624

11 001

11 831

12 526

-5,4

7,5

5,9

Mars

23 839

25 231

26 437

29 630

5,8

4,8

12,1

April

26 221

26 677

27 620

32 048

1,7

3,5

16,0

Mai

40 768

42 583

44 380

51 444

4,5

4,2

15,9

Juni

41 096

43 237

44 852

51 860

5,2

3,7

15,6

Juli

50 070

53 280

55 200

64 054

6,4

3,6

16,0

August

50 304

53 792

55 875

64 871

6,9

3,9

16,1

September

63 186

68 322

70 998

82 574

8,1

3,9

16,3

Oktober

66 399

69 664

72 351

4,9

3,9

November

83 451

85 570

89 416

2,5

4,5

Desember

85 439

86 861

90 177

1,7

3,8

Kilde: SSB

Den samlede skatteinngangen på 16,3 prosent for kommunesektoren er fordelt med 16,6 prosent samlet vekst for kommuner utenom Oslo, 14,6 prosent økning samlet vekst for fylkeskommuner utenom Oslo og 18,2 prosent økning for Oslo. For året under ett er det i Nasjonalbudsjettet 2002 lagt til grunn en vekst i skatteinntektene på 14,5 prosent fra 2000 til 2001.

Tabell 3.3 viser skatteinngangen etter fylke, fordelt på kommuner og fylkeskommuner over perioden januar-september. Det framgår at det har vært relativt høy vekst i Nord-Trøndelag og Oslo, relativt lav vekst i Finnmark. Pga. løpende skatteutjevning blir forskjeller i skatteinngang i stor grad utjevnet allerede det året de oppstår.

Tabell 3.3 Utviklingen i skatteinntektene til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene.
Januar- september 2000 og 2001. Prosentvis endring fra tilsvarende periode året før

Kommuner

Fylkeskommuner

Skatte-

Inntekter

Skatt pr. innbygger

Skatte-

Inntekter

Skatt pr. innbygger

Østfold

18,0

16,7

15,8

14,5

Akershus

15,6

14,3

13,7

12,5

Oslo

18,2

17,9

-

-

Hedmark

16,8

16,3

14,9

14,4

Oppland

18,1

17,6

15,9

15,5

Buskerud

17,6

16,6

15,4

14,4

Vestfold

16,5

15,2

14,2

13,0

Telemark

17,8

17,4

15,6

15,2

Aust-Agder

17,7

17,0

15,0

14,4

Vest-Agder

16,8

15,9

14,8

14,0

Rogaland

15,4

14,8

13,2

12,6

Hordaland

17,0

16,2

14,9

14,1

Sogn og Fjordane

15,1

15,1

12,7

12,7

Møre og Romsdal

17,6

17,2

15,9

15,6

Sør-Trøndelag

15,9

15,0

14,8

13,9

Nord-Trøndelag

20,8

20,6

18,3

18,1

Nordland

15,7

16,1

13,6

14,0

Troms

17,0

16,5

15,4

14,9

Finnmark

12,9

12,8

10,8

10,8

Total

17,0

16,3

14,6

14,0

Kilde: SSB

Tabell 3.4 viser hvordan skatteinngangen hittil i 2001 har vært målt etter kommunestørrelse. Det er tilsynelatende en tendens til sterkest skatteinngang i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Dette kan skyldes at kraftkommuner for det meste er plassert i denne gruppen, og at en omlegging av innbetalingsordningen for etterskuddsskatt fra 4 til 3 terminer (dvs. naturressursskatt) drar opp skatteinngangen.

Tabell 3.4 Skatteinntekter til kommuner etter innbyggertall. Januar -september 2001.
Prosentvis endring fra tilsvarende periode året før.

Skatte-inntekter

Skatt
pr. innbygger

Hele landet , utenom Oslo

16,6

15,9

Kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere

18,2

18,2

Kommuner med fra 5 000 til 10 000 innbyggere

16,2

15,7

Kommuner med fra 10 000 til 20 000 innbyggere

16,8

15,7

Kommuner med fra 20 000 til 50 000 innbyggere

16,1

15,2

Kommuner med mer enn 50 000 innbyggere (utenom Oslo)

16,5

15,8

Oslo kommune

18,2

17,9

Kilde: SSB

I tabell 3.5 er skatteveksten målt etter kommunenes inntektsnivå målt ved skatteinntekt pr. innbygger. Kommuner med gjennomsnittlig skatteinntekt mindre enn 110 prosent i forhold til gjennomsnittet for landet omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet i 2000 og utgjør om lag 380 kommuner. Det framgår av tabell 3.5 at målt ved økning i skatt pr. innbygger er det små forskjeller, dvs. det er noe sterkere skattevekst i kommuner med inntektsnivå under 110 prosent.

Tabell 3.5 Skatteinngangen etter inntektsnivå pr. innbygger. Januar-september 2001.
Endring i prosent fra tilsvarende periode året før

Skatte

inntekter

Skatt pr. innbygger

Hele landet , utenom Oslo

16,6

15,9

Kommuner med skatteinntekt pr. innbygger under 110 prosent

16,9

16,1

Kommuner med skatteinntekt pr. innb. fra 110 til 140 prosent

15,9

15,2

Kommuner med skatteinntekt over 140 prosent av landsgjennomsnittet

15,4

15,3

Kilde: SSB

Skatteanslaget for 2001 i Nasjonalbudsjettet 2002

I Nasjonalbudsjettet 2002 er skatt på inntekt og formue til kommuneforvaltningen anslått til 103,2 milliarder kroner, som innebærer en vekst på 14,5 prosent på årsbasis fra 2000 til 2001. Skatteanslaget for 2001 er bl.a. basert på oppgaver for innbetalte skatter i perioden januar-august og forventet skatteinngang gjenstående del av året. Anslåtte skatteinntekter i 2001 er oppjustert med 1,7 milliarder kroner fra Revidert nasjonalbudsjett. Merøkningen er anslått å fordele seg med 1250 mill kroner på kommunene og 450 mill kroner til fylkeskommunene. I forhold til skatteanslaget for kommunesektoren som fulgte av den opprinnelige budsjettavtalen for statsbudsjettet 2001 er skatt på inntekt og formue for 2001 oppjustert med om lag 2,7 milliarder kroner. Medregnet merskatteveksten etter Revidert nasjonalbudsjett er skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter økt til om lag 47 prosent.

Overføringer fra staten

De samlede overføringene fra staten til kommunesektoren anslås til knapt 98 milliarder kr i 2001. Dette er en økning på om lag 3,8 milliarder kroner fra 2000 eller 4,1 prosent. Økningen består av en reduksjon i rammeoverføringene på 1,3 milliarder kroner, mens de øremerkede overføringene øker med 5,1 milliarder kroner.

Tabell 3.6 Statlige overføringer til kommuneforvaltningen i 2000 og 2001 i hht. nasjonalregnskapets definisjoner. Millioner kroner og endring i prosent fra 2000.

Millioner kroner

Endring

2000

2001

i prosent

Rammeoverføringer

54 186

52 851

- 2,5

Øremerkede overføringer innenfor kommuneopplegget

33 178

35 939

8,3

Herav: Driftstilskudd til barnehager

4 375

4 941

12,9

Tilskudd til poliklinisk virksomhet

2 966

3 203

8,0

Tilskudd til regionsykehus

1 781

1 864

4,7

Innsatsstyrt finansiering av sykehus

11 931

11 864

-0,6

Driftstilskudd til omsorgstjenester (eldre)

2 768

3 495

26,3

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 168

1 582

35,4

Øremerkede tilskudd utenfor kommuneopplegget

6 567

8 971

36,6

Herav: Overføringer til flyktninger og asylsøkere

2 816

3 758

33,5

Arbeidsmarkedstiltak

992

1 296

30,6

Andre poster (momskompensasjon, kirkelov m.v.)

2 517

4 019

59,7

Statlige overføringer i alt

93 931

97 762

4,1

Nedgangen i rammeoverføringene må ses i sammenheng med den sterke veksten i skatteinntekter. I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til en økning av skattenes andel av de samlede inntektene fra 44 til 46 prosent. Innenfor de frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammeoverføringer) innebærer dette nedgang i rammeoverføringene.

De øremerkede overføringene innenfor kommuneopplegget øker i 2001 med om lag 2,7 milliarder kr eller 8,3 prosent. En vesentlig del av denne økningen skyldes økte tilskudd til barnehager, driftstilskudd knyttet til handlingsplanen for eldreomsorg og økte investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Øremerkede tilskudd til flyktninger, asylsøkere, arbeidsmarkedstiltak og enkelte andre formål medregnes ikke i rammen for kommunesektorens inntekter. Bevilgningene til disse formålene øker i 2001 fra 6,5 milliarder kr til 9 milliarder kr.

Det vises til vedlegg 3 hvor det gis en mer detaljert oversikt over de øremerkede tilskuddene.

Gebyrinntekter

Kommunene har, innenfor rammen av gjeldende lover og forskrifter, stor frihet til å fastsette satser for egenbetaling og avgifter på kommunale tjenester. For tjenester der virksomheten har karakter av myndighetsutøvelse, eller kommunen langt på vei har monopol på tjenestene, kommer selvkostprinsippet til anvendelse, dvs. at kommunene ikke kan ta en pris som overstiger produksjonskostnadene. Kommunene står imidlertid fritt til å ta en lavere pris. Dette innebærer i så fall en indirekte subsidiering av innbyggerne av kommunen. Unntaket er renovasjonsavgiftene, der kommunene er pålagt å prise til selvkost. For en del tjenester står kommunene fritt ved fastsettelse av egenandeler, dette gjelder blant annet barnehagesatsene. I enkelte tilfeller er kommunene bundet av sentralt fastsatte maksimalsatser, eksempelvis er maksimalsatser innført på parkeringsgebyr.

Tabell 3.7 Kommuneforvaltningens gebyrinntekter. Millioner kroner. 1991-2000.
* Foreløpige tall. For særbedriftene er tallene ikke klare. 1999-tall er brukt. Kilde: SSB

Tabell 3.7 viser at de samlede gebyrinntekter i 2000 utgjorde 26,7 milliarder kroner. Avgiftene knyttet til de tekniske tjenestene utgjorde noe under halvparten av de samlede gebyrinntektene, dvs. 12,8 milliarder kroner. Disse avgiftene omfatter blant annet avgifter knyttet til vann, avløp og renovasjon, parkeringsavgifter og diverse andre avgifter knyttet til tekniske formål (f.eks. gatefeiing, byggesaksbehandling og kartforretninger). Gebyrinntektene knyttet til helse- og sosialtjenester utgjorde om lag 7,2 milliarder kroner eller om lag 1/4 av samlede gebyrinntekter. Av dette utgjorde egenbetalingene innenfor pleie- og omsorgstjenestene 4,6 milliarder kroner.

Foreldrebetalingene knyttet til barnehager og skolefritidsordninger utgjorde 3,8 milliarder kroner i 2000 og tilsvarer 14 prosent av samlede gebyrinntekter. Øvrige gebyrinntekter, som omfatter salgs- og leieinntekter knyttet til administrasjon, undervisning, kultur- og idrettsformål, utgjorde 11 prosent av samlede gebyrinntekter.

Fra 1991 til 2000 økte de samlede gebyrinntektene fra 15,3 milliarder kroner til 26,7 milliarder kroner, målt i løpende priser. Dette tilsvarer en økning på hele 11,4 milliarder eller om lag 75 prosent samlet for perioden. Gebyrinntektene knyttet til de tekniske tjenestene økte med 73 prosent i samme periode, mens egenbetalingene knyttet til helse- og sosialtjenester økte med om lag 60 prosent. Øvrige gebyrinntekter knyttet til administrasjon, undervisning, skolefritidsordninger, og kultur- og idrettsformål økte med 95 prosent.

Egenbetalingene i barnehagesektoren har økt sterkt fra 1,3 milliarder kroner i 1991 til 2,7 milliarder kroner i 2000. Dette skyldes både en sterk utbygging av barnehagetilbudet og økte barnehagesatser.

Nærmere om utgiftene

Lønnskostnader består av hovedkomponentene lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier til nordmenn såvel som utlendinger sysselsatt i norsk produksjonsvirksomhet.

Sysselsatte normalårsverk er definert som antall heltidssysselsatte personer, pluss antall deltidssysselsatte omregnet til heltidssysselsatte.

Sysselsatte personer består av antall personer gjennomsnittlig sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet. Sysselsatte personer på deltid og midlertidig fraværende er inkludert. Utenlandske lønnstakere i innenlandsk produksjonsvirksomhet, herunder utenlandske sjømenn på norskeide og innleide skip, er inkludert.

Utførte timeverk er definert som antall timeverk arbeidet innenfor effektiv normalarbeidstid, med tillegg for utført overtid og fradrag for fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikter mv. Antall utførte timeverk blir også påvirket av kalendermessige forhold (bevegelige helligdager og skuddår).

Utgiftene i kommunesektoren omfatter løpende utgifter og kapitalutgifter.

Løpende utgifter er definert som lønnskostnader, produktinnsats, produktkjøp til husholdningene, renteutgifter, overføringer fra kommuneforvaltningen til private og staten samt overføringer til kommunale foretak. Kapitalutgiftene omfatter kjøp av fast eiendom og anskaffelse av fast realkapital (bygninger og anlegg, utstyr og inventar).

Utviklingen i de samlede lønnskostnader for kommuneforvaltningen bestemmes av vekst i lønn pr. timeverk, vekst i sysselsettingen målt i timeverk, samt eventuelle endringer i sosiale kostnader. Utviklingen i de samlede lønnskostnadene varierer mellom regioner og mellom kommuner. Alle tall i det følgende er gjennomsnittstall for kommunene og fylkes­kommunene sett under ett.

Produktinnsats omfatter de utgifter som kommunene og fylkeskommunene fører på postene “Andre driftsutgifter” herunder kontorutgifter, strøm, ekstern husleie mv og ”vedlikehold av bygninger og anlegg”.

Overføringer til private omfatter subsidier og stønader mens overføringer fra kommunesektoren til staten i hovedsak består av betaling av gjestepasienter ved statlige sykehus.

For å måle aktivitetsutviklingen har Utvalget valgt å bruke en aktivitetsindikator som er knyttet til ressursbruken i kommuneforvaltningen. Indikatoren inneholder de tre elementene sysselsetting målt i timeverk, produktinnsats målt i faste priser og bruttorealinvesteringer målt i faste priser. Som vekter benyttes de andelene som lønnskostnader, produktinnsats og bruttorealinvesteringer utgjør av samlet beløp for de tre kostnadsartene i foregående år.

Lønnskostnader og produktinnsats

Kommuneforvaltningens løpende utgifter er anslått til 228,7 mrd kr i 2001. Dette er en økning på 7,7 prosent fra 2000 til 2001, eller vel 16 milliarder kroner. En vesentlig andel av utgiftene er lønnskostnader, som antas å øke med 8,7 prosent. Dette utgjør om lag 11,6 milliarder kroner.

Samlet for kommuneforvaltningen er det i Nasjonalbudsjettet 2002 anslått at utførte timeverk og vareinnsats i faste priser øker med om lag 1¾ prosent fra 2000 til 2001. I løpende priser er økningen anslått til hhv. 8,7 og 5,6 prosent. Økningen i lønnskostnader er medregnet økte kostnader i 2001 som følge av kommunenes engangsavsetninger til barne- og etterlattepensjoner.

Bruttorealinvesteringer og aktivitetsutvikling

I Nasjonalbudsjettet 2002 anslås bruttorealinvesteringene i kommunesektoren i 2001 å holde seg reelt på samme nivå som i 2000. Bruttorealinvesteringene i 2001 anslås å utgjøre 25,2 milliarder kroner i 2000, tilsvarende 10,4 prosent av samlede inntekter.

For å måle utviklingen i den økonomiske aktiviteten i kommuneforvaltningen brukes en indikator der endringer i sysselsetting målt i timeverk, produktinnsats (vareinnsats) i faste priser og bruttorealinvesteringer målt i faste priser veies sammen. Fra 2000 til 2001 anslås det i Nasjonalbudsjettet 2002 en aktivitetsøkning i kommunesektoren til 1,6 prose nt. Volumveksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til sammenlikning til 1,2 prosent.

Overskudd før lånetransaksjoner

Overskudd før lånetransaksjoner måles som samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, der utgifter til bruttorealinvesteringer er medregnet, men låne- og avdragsutgifter er holdt utenom. Overskuddet før lånetransaksjoner, sammen med evt. omvurderinger av fordringer og gjeld, bestemmer utviklingen i kommunesektorens netto fordringsposisjon.

Underskuddet i kommunesektoren anslås å bli redusert fra 7,3 milliarder kroner i 2000 til om lag 5,4 milliarder kroner i 2001, tilsvarende 2,2 prosent av samlede inntekter. Den anslåtte nedgangen i underskuddet må ses i sammenheng med merskatteinngangen etter Revidert nasjonalbudsjett.

Deler av underskuddet kan forklares ved investeringer i tilknytning til eldresatsingen, som i første omgang finansieres ved kommunale låneopptak. Kommunene vil deretter få delvis dekning gjennom statlige tilskudd til rente- og avdragsutgifter på disse lånene over en periode på inntil 30 år.

I anslaget for underskuddet er det ikke tatt hensyn til opplysninger fra KS i brev av 20.9.01 om at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3 mrd kr knyttet til økte pensjonskostnader. Dette vil eventuelt innebære høyere underskudd før lånetransaksjoner enn anslått her.

Til toppen