Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kommuneøkonomien i 2002

Kommuneøkonomien i 2002

Sammendrag

Omtalen av Regjeringens økonomiske opplegg for 2002 er basert på framstillingen i Nasjonalbudsjettet 2002 og Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon for 2002.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2002 en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1¾ prosent fra 2001 til 2002, tilsvarende om lag 3-3½ milliarder kroner. Videre ble det lagt opp til en reell vekst i frie inntekter på mellom 1½ og 1¾ milliarder kroner. Det ble presisert at veksten var regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2001 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett.

Budsjettopplegget for 2002 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2001 til 2002 på om lag 3½ milliarder kroner, eller knapt 2 prosent, når veksten regnes fra anslått inntektsnivå i 2001 anslått i Kommuneproposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett. Regnet i forhold til nivået på kommunesektorens inntekter slik de anslås i Nasjonalbudsjettet 2002, er det en realøkning i inntektene fra 2001 til 2002 på om lag 1¼ prosent eller om lag 1¾ milliarder kroner.

Kommuneopplegget innebærer videre en reell vekst i de frie inntektene på om lag 1¼ prosent fra 2001 til 2002, eller om lag 1¾ milliarder kroner i forhold til det inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Ved beregning av realveksten er det lagt til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 3,6 prosent fra 2001 til 2002. Deflatoren er blant annet basert på et anslag på årslønnsveksten fra 2001 til 2002 på 4¼ prosent.

Stortinget ga i juni måned sin tilslutning til Regjeringen Stoltenbergs forslag om at staten fra 1. januar 2002 skal overta ansvaret for sykehusene. Sykehusreformen fører til en betydelig reduksjon i fylkeskommunenes utgifter og inntektsrammer. I kommuneproposisjonen for 2002 ble det gitt en redegjørelse for prinsippet for uttrekk av inntekter tilsvarende om lag 25 milliarder kroner i 2001-priser. I forbindelse med sykehusreformen legges det også opp til et omfattende gjeldsoppgjør for fylkeskommunene, som tilsammen utgjør om lag 18,7 milliarder kroner.

Tabell 4.1 gir en oversikt over anslåtte inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i 2001 og 2002. For en mer fullstendig oversikt over inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen vises det til vedlegg 1.

Tabell 4.1 Inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i 2001 og 2002 1)>. Millioner kroner og endring i prosent. Løpende priser

Millioner kroner

Endring

2001

2002

i prosent

A. Løpende inntekter

248 016

227 953

- 8,1

Gebyrer

33 580

33 436

- 0,4

Renter

7 625

7 400

- 3,0

Skatter i alt

106 295

90 904

- 14,5

Herav: skatt på inntekt og formue

103 235

87 734

- 15,0

Overføringer fra staten

97 761

93 433

- 4,4

Andre innenlandske overføringer

2 755

2 780

0,9

B. Kapitalinntekter

1 315

1 297

- 1,4

C. Inntekter i alt (A+B)

249 331

229 251

- 8,1

D. Løpende utgifter

228 700

191 400

- 16,3

Lønnskostnader

144 852

119 069

- 17,8

Produktinnsats, produktkjøp

51 535

43 857

- 14,9

Renteutgifter

8 000

7 250

- 9,4

Overføringer til private

22 465

20 065

- 10,7

Overføringer til staten

1 647

958

- 41,8

Overføringer til kommunal forretningsdrift

200

200

0,0

E. Kapitalutgifter

26 047

24 848

- 4,6

F. Utgifter i alt (D+E)

254 747

216 248

- 15,1

G. Overskudd før lånetransaksjoner 2)>

- 5 416

13 003

1) Tallene for 2002 er påvirket av at ansvaret for sykehusene overføres fra fylkeskommunene til staten i 2002. Dette medfører en vesentlig reduksjon i kommunesektorens inntekter og utgifter

2) I forbindelse med statens overtakelse av sykehusene er det lagt opp til et gjeldsoppgjør med fylkeskommunene. Dette bidrar til å styrke overskuddet med om lag 18,7 mrd. kr. Utenom dette oppgjøret kan underskuddet anslås til om lag 5,7 mrd kr.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2002

Kommuneforvaltningens inntekter i 2002

Samlede inntekter for kommunesektoren blir redusert nominelt med om lag 8 prosent fra 20001 til 2002. Reduksjonen skyldes overflyttingen av ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002. Dersom en holder utenfor bevilgninger knyttet til gjeldsoppgjør mv. til fylkeskommunene anslås inntektene nominelt å bli redusert med 15,5 prosent fra 2001 til 2002. Dersom den tar hensyn til overflyttingen av sykehusene innebærer opplegget for 2002 en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1¾ milliarder kroner. Økningen er da regnet i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det nå anslås i Nasjonalbudsjettet 2002.

Skatteinntekter

I Nasjonalbudsjettet 2001 ble skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter økt fra 44 til 46 prosent Det er signalisert at skatteandelen skal trappes videre opp til 50 prosent innen 2006. Medregnet merskattevekst etter Revidert nasjonalbudsjett har skatteandelen økt ytterligere til knapt 47 prosent i 2001. Opplegget for 2002 innebærer at skatteandelen trappes ytterligere opp til drøyt 48 prosent i 2002 samlet for kommuner og fylkeskommuner. Skatteandelen for kommunene i 2002 anslås til drøyt 48 prosent, mens skatteandelen for fylkeskommunene anslås til drøyt 47½ prosent i 2002. For fylkeskommunene innebærer dette en betydelig økning i skatteandelen fra året før.

Skattørene for kommunene foreslås holdt uendret på 12,2 prosent. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 5 prosentpoeng fra 6,9 prosent i 2001 til 1,9 prosent i 2002. Den betydelige reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren er knyttet til sykehusreformen. Av det samlede uttrekket av frie inntekter er mesteparten foretatt ved reduksjon i skatteinntektene.

Skatt på inntekt og formue for kommuneforvaltningen i år 2002 anslås etter dette å utgjøre 87,7 milliarder kroner i 2002, en reduksjon på 15 prosent fra året før. Reduksjonen er knyttet til sykehusreformen. Anslåtte skatteinntekter på 87,7 milliarder kroner i 2002 er fordelt med 72,0 milliarder kroner på kommunene og 15,7 milliarder kroner for fylkeskommunene.

Overføringer fra staten

De samlede overføringene fra staten til kommunesektoren anslås til om lag 93,4 milliarder kr. i 2002. Dette er en reduksjon på om lag 4,4 milliarder kr eller 4,4 prosent fra 2001. Det er en reduksjon både i øremerkede overføringer (3,7 milliarder kr) og rammeoverføringene (0,7 milliarder kr).

Tabell 4.2 Statlige overføringer til kommuneforvaltningen i 2001 og 2002 i hht. nasjonalregnskapets definisjoner. Millioner kroner og endring i prosent fra 2001.

Millioner kroner

Endring

2001

2002

i prosent

Rammeoverføringer

52 851

52 184

- 1,3

Øremerkede overføringer innenfor kommuneopplegget

35 939

14 648

- 59,2

Herav: Driftstilskudd til barnehager

4 941

5 809

17,6

Tilskudd til poliklinisk virksomhet

3 203

0

Tilskudd til regionsykehus

1 864

0

Innsatsstyrt finansiering av sykehus

11 864

0

Driftstilskudd til omsorgstjenester (eldre)

3 495

0

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 582

1 696

7,2

Rente- og avdragskompensasjon, omsorgsboliger/sykehjemspl.

834

1 065

27,7

Driftstilskudd psykiatri, kommuner

873

1 062

21,6

Øremerkede tilskudd utenfor kommuneopplegget

8 971

26 601

196,5

Herav: Overføringer til flyktninger og asylsøkere

3 758

4 302

14,5

Arbeidsmarkedstiltak

1 296

1 177

- 9,2

Tilsk. til sletting av gjeld mv. i forbindelse med sykehusreformen

0

18 704

Andre poster (momskompensasjon, kirkelov m.v.)

4 019

3 422

- 14,9

Statlige overføringer i alt

97 762

93 433

- 4,4

Nedgangen i rammeoverføringen har dels sammenheng med sykehusreformen, som innebærer at om lag 4,2 mrd kr trekkes ut av fylkeskommunenes rammetilskudd. Videre reduseres rammeoverføringene som følge av opptrapping av skatteandelen. I motsatt retning trekker det at øremerkede tilskudd på om lag 4 mrd kr innlemmes i rammetilskuddet i 2002. Dette gjelder bl.a. driftstilskuddet til omsorgstjenester på om lag 3,5 milliarder kr.

Reduksjonen i øremerkede overføringene innenfor kommuneopplegget har først og fremst sammenheng med sykehusreformen. Som følge av reformen trekkes øremerkede tilskudd på anslagsvis 20 milliarder kr ut av kommuneopplegget. Øremerkede tilskudd til barnehager, psykiatri og investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser øker derimot sterkt.

Øremerkede tilskudd til flyktninger, asylsøkere, arbeidsmarkedstiltak og enkelte andre formål medregnes ikke i rammen for kommunesektorens inntekter. Den sterke økningen i 2002 skyldes først og fremst et engangstilskudd til fylkeskommunene til sletting av gjeld mv. i forbindelse med sykehusreformen på om lag 18,7 milliarder kr.

Kommuneforvaltningens utgifter

Utgiftene i kommunesektoren er anslått å bli redusert med om lag 15 prosent fra 2001 til 2002. Reduksjonen skyldes overflyttingen av sykehusene fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002. Når en korrigerer for gjeldsoppgjøret til fylkeskommunene anslås utgiftene å bli endret om lag i takt med inntektene.

Aktivitetsutvikling og utvikling i underskudd før lånetransaksjoner

Utenom reduksjoner knyttet til sykehusreformen er det anslått en volumøkning i kommunal sysselsetting og en reell økning vareinnsats på om lag 1 prosent fra 2001 til 2002. Bruttoinvesteringene er anslått å øke reelt 5 prosent

Med de forutsetninger om utviklingen i inntekter og utgifter som er lagt til grunn innebærer dette at underskuddet på om lag 5½ milliarder kroner i 2001 snus til et overskudd på om lag 13 milliarder kroner i 2002. Dersom en holder utenfor foreslåtte midler avsatt til gjeldsoppgjør mv. til fylkeskommunene i forbindelse med sykehusreformen kan underskuddet anslås til lag 5,7 milliarder kroner i 2002.

I brev fra Kommunenes Sentralforbund til Kommunal- og regionaldepartementet av 10. september og 20. september 2001 opplyses det at sviktende finansavkastning vil innebære merutgifter til kommunale pensjoner både i 2001 og 2002. For 2001 er merutgiftene anslått til 3 milliarder kroner. Disse opplysningene er ikke innarbeidet i de overnevnte underskuddstallene, og økte pensjonskostnader kan isolert sett derfor medføre at underskuddene kan øke.

Til toppen