Korrigert netto driftsresultat...

Korrigert netto driftsresultat og formuesbevaringsprinsippet

Sammendrag

Som hovedregel har ikke kommuner og fylkeskommuner anledning til å budsjettere med et negativt netto driftsresultat. Dette kravet kan betraktes som en praktisk operasjonalisering av det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Formuesbevaring innebærer grovt sett at brutto driftsresultat skal være tilstrekkelig til å dekke netto renteutgifter og avskrivninger/kapitalslit. Vurdert i forhold til dette prinsippet er det en svakhet at netto driftsresultat baseres på netto avdraget i stedet for avskrivninger. Siden en betydelig del av investeringene lånefinansieres, vil et netto driftsresultat lik null vanligvis innebære at formuen reduseres. Underskudd før lån vil være forenlig med formuesbevaringsprinsippet dersom underskuddet er mindre enn nettoinvesteringene i fast realkapital.

For å få et riktigere bilde er det i kapittel 6 beregnet et korrigert netto driftsresultat hvor netto avdrag erstattes med kapitalslit. Beregningene viser at korrigert netto driftsresultat var positivt i perioden 1990-1998, noe som indikerer at samlet formue (medregnet verdien av realkapitalen) har utviklet seg positivt i perioden. I 1999 var korrigert netto driftsresultat negativt, tilsvarende 0,4 prosent av inntektene. De svakeste resultatene finner vi i 1987 og 1988, da det korrigerte netto driftsresultat utgjorde henholdsvis -3,0 og -1,8 prosent av inntektene.

Beregning av realkapitalbeholdning og kapitalslit

Kapitalbeholdningen kan måles på flere måter. Vi kan skille mellom kapitalen som formue og som produksjonsfaktor.

Som mål på formuesverdien i nasjonalregnskapet brukes nettokapitalbeholdningen, der kapitalen er vurdert til nedskrevet gjenanskaffelsesverdi, det vil si bruttokapitalbeholdningen korrigert for kapitalslit. Bruttokapitalbeholdningen er definert som verdien av alle kapitalobjektene som eksisterer på et gitt tidspunkt, vurdert til prisen på tilsvarende nye objekter. Den kan brukes som et mål på kapitalens produksjonskapasitet, men til dette formålet bør man ta hensyn til at eldre kapitalobjekter på grunn av slitasje normalt er mindre effektive enn nye. En slik "effektivitetskorrigert" bruttokapitalbeholdning kan kalles produktiv kapitalbeholdning.

Nettokapitalbeholdningen inngår i balansekontiene i nasjonalregnskapet. I tillegg viser regnskapet endringen i beholdningen i løpet av en periode, f.eks. et år, med utgangspunkt i følgende definisjonssammenheng:

Nettokapital pr 1/1
+ Bruttoinvesteringer i fast kapital
- Kapitalslit
+ Andre volumendringer
+ Omvurderinger
= Nettokapital pr 31/12

Kapitalslitet er definert som reduksjonen i verdien av nettokapitalbeholdningen i løpet av beregningsperioden, på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse. Ødeleggelser som følger av mer spesielle hendelser, som krig eller naturkatastrofer, føres som andre volumendringer. Rene prisendringer, som ikke skyldes alderen, men generell inflasjon eller endrete forhold i et bestemt marked, føres som omvurderinger.

I nasjonalregnskapsberegningene for kapitalbeholdninger og kapitalslit benyttes den såkalte Perpetual Inventory metoden (PIM). Metoden bygger på definisjonssammenhengen mellom kapitalbeholdningen i to perioder i faste priser. PIM-beregningene tar utgangspunkt i lange tidsserier for bruttoinvestering i fast kapital, og anslår kapitalbeholdning og kapitalslit ved hjelp av forutsetninger om levetider og avskrivningsprofiler. Kapitalslitstallene beregnes i prinsippet med utgangspunkt i kapitalbeholdningen av ulike investeringsarter med ulik levetid. I motsetning til regnskapsmessige avskrivninger tar ikke kapitalslitet utgangspunkt i historiske kostnader, men i gjenanskaffelsesverdier.

Under siste hovedrevisjon av nasjonalregnskapet ble opplegget for beregning av kapitalslit lagt om. Avskrivningsprofilene ble generelt lagt om fra lineær til geometrisk. I tillegg ble levetiden til dels anslått på nytt. For nærmere omtale av dette vises det til notatet 97/61: Nasjonalregnskap: Beregning av realkapitalbeholdninger og kapitalslit (Steinar Todsen). Kapitalslitstallene for offentlig forvaltning har fortsatt en lineær profil og kapitalen lengre levetid enn tilsvarende kapital i andre næringer. Med lineær avskrivning reduseres kapitalbeholdningen med samme beløp hvert år. Med geometriske avskrivninger faller verdien på kapitalen raskere i de første årene enn med lineær, og saktere senere. Den totale virkningen på kapitalslit og beholdning vil avhenge av utviklingen av investeringene. Hvis disse vokser over tid (som er det vanlige), vil kapitalslitet bli høyere og beholdningene mindre med geometriske enn med lineære avskrivninger.

I en fase med omlegging og revisjon av hele systemet, metoder og datakilder var det ikke mulig å ha en oppdatert kapitaldatabase. Under siste hovedrevisjon var det for offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner nødvendig å lage et anslag på kapitalslitet for årene 1978 til 1994 før det nye beregningsopplegget for kapital var ferdig. For å unngå en revisjon av produksjons- og konsumtallene som allerede var publisert, besluttet SSB å beholde det anslåtte kapitalslitet for disse næringene, og ikke innarbeide kapitalslitet for nye beregninger i denne omgangen. Kapitalslitstallene som ligger inne for forvaltningen er fra det gamle nasjonalregnskapet, men med tillegg for kapitalslit på militære investeringer, veier, gater og bruer, og med fremskrivninger for de årene vi ikke hadde gamle kapitalslitstall. I forbindelse med tallrevisjonen av nasjonalregnskapet skal det beregnes nye tall for kapitalslit og kapitalbeholdning. Dette kan gi andre resultater og konklusjoner enn det som vises nedenfor.

Korrigert netto driftsresultat

Netto driftsresultat sier noe om hvor stor økonomisk handlefrihet kommunene og fylkeskommunene har. Et høyt netto driftsresultat gir (fylkes) kommunene mulighet til å øke driftsutgiftene kommende år fordi lånebehovet ved nye investeringer reduseres. En (fylkes) kommune med lavt netto driftsresultat vil kunne se seg nødt til å redusere driftsutgiftene og/eller utsette investeringer for å gjenopprette økonomisk balanse.

Kommuner og fylkeskommuner har i prinsippet ikke anledning til å budsjettere med negativt netto driftsresultat. Dette budsjettbalansekravet er en praktisk operasjonalisering av det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Formuesbevaring innebærer at brutto driftsresultat skal være tilstrekkelig til å dekke netto renteutgifter og avskrivninger/kapitalslit. I forhold til dette prinsippet har netto driftsresultat to viktige svakheter. For det første benyttes netto avdrag i stedet for avskrivninger. Gitt at investeringene bare delvis finansieres ved låneopptak, så vil netto avdrag undervurdere omfanget av kapitalslitet. Videre vil avdragene reflektere anskaffelsesverdi, mens det i forhold til formuesbevaringsprinsippet er korrekt å benytte gjenanskaffelsesverdi. For det andre påvirkes netto renteutgifter av engangsinntekter (utbytte mv.) ved omdanning av kraftverk, noe som innebærer at omplassering av formue gir store utslag på netto driftsresultat. Disse svakhetene tilsier at et netto driftsresultat lik null vanligvis innebærer at formuen reduseres. Hvis vi benytter kapitalslitstallene fra nasjonalregnskapet i stedet for netto avdrag, vil vi få et riktigere bilde på driftsresultatet i kommuneforvaltningen.

De siste årene har kommunesektoren hatt betydelige underskudd før lånetransaksjoner. Underskudd før lån vil imidlertid være forenlig med formuesbevaringsprinsippet dersom nettoinvesteringene i fast realkapital er større enn underskuddet. For å undersøke om dette er tilfelle må vi beregne et korrigert netto driftsresultat hvor avdrag erstattes med kapitalslit. Selv om det har vært store underskudd før lånetransaksjoner i 1997 og 1998, har korrigert netto driftsresultat vært positivt. Dette innebærer at brutto driftsresultat er tilstrekkelig til å dekke netto renteutgifter og avskrivninger/kapitalslit. Vi kan dermed si at kravet om formuesbevaring er oppfylt. Dette betyr at samlet formue (medregnet verdien av realkapitalen) har utviklet seg positivt. Korrigert netto driftsresultat har vært positivt på 1990-tallet med unntak av 1999. Det høyeste korrigerte netto driftsresultatet finner vi i 1994 og 1997 med henholdsvis 7,1 milliarder og 6,8 milliarder kroner. Dette utgjør henholdsvis 4,1% og 3,4% av driftsinntektene. Det laveste korrigerte netto driftsresultatet finner vi i 1987 og 1988 med henholdsvis -3,4 milliarder og -2,2 milliarder kroner. Dette utgjør henholdsvis -3,0% og -1,8% av driftsinntektene.

Tabell 6.1 Inntekter og utgifter etter kommuneregnskapets definisjoner. Kommuner og fylkeskommuner. 1985-1999. Millioner kroner.

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

DRIFT

1. Driftsinntekter

93 014

102 325

113 871

123 117

132 713

141 187

148 143

2. Driftsutgifter

86 518

95 984

109 817

116 392

123 181

129 938

136 296

3. Br.dr.resultat (1-2)

6 496

6 341

4 054

6 725

9 532

11 249

11 847

4. Nto renteutgifter

2 672

2 246

2 642

3 608

4 420

4 559

4 645

5. Nto avdrag

2 488

2 590

3 180

3 089

3 352

3 627

3 666

5* Kapitalslit/avskrivninger

3 782

4 253

4 845

5 323

5 629

5 719

5 839

6. Netto driftsresultat (3-4-5)

1 336

1 505

-1 768

28

1 760

3 063

3 536

6* Korrigert netto driftsresultat (3-4-5*)

42

-158

-3 433

-2 206

-517

971

1 363

INVESTERINGER

7. Brutto investeringsutgifter

8488

9720

12806

14421

12799

12094

13816

Herav fast eiendom, inventar, utstyr

13416

8. Tilskudd, refusjon,

2538

3026

2980

3614

3159

2917

3918

salg av fast eiendom

FINANSIERING

9. Overskudd før lån

-2 126

-2 599

-8 414

-7 690

-4 528

-2 487

-2 696

(3-4-7+8)

10. Bruk av lån netto

4359

4573

5890

5958

6184

6297

7376

11. Nto anskaffelse

-255

-616

-5 704

-4 821

-1 696

183

1014

av midler (10+8+6-7+5a)

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

1,4

1,5

-1,6

0,0

1,3

2,2

2,4

Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntektene

0,0

-0,2

-3,0

-1,8

-0,4

0,7

0,9

Tabell 6.1 fortsetter

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

DRIFT

1. Driftsinntekter

157 233

162 613

173 141

178 195

186 717

199 186

212 149

227 408

2. Driftsutgifter

143 784

149 559

155 702

164 085

173 493

183 865

201 027

218 842

3. Br.dr.resultat (1-2)

13 449

13 054

17 439

14 110

13 224

15 321

11 122

8 566

4. Nto renteutgifter

4 728

4 694

3 622

2 826

2 159

302

408

-230

5. Nto avdrag

4 016

4 242

5 016

5 494

5 576

5 930

6 537

6 616

5* Kapitalslit/avskrivninger

6 113

6 243

6 720

7 265

7 713

8 201

8 809

9 669

6. Netto driftsresultat (3-4-5)

4 705

4 118

8 801

5 790

5 489

9 089

4 177

2 180

6* Korrigert netto driftsresultat (3-4-5*)

2 608

2 117

7 097

4 019

3 352

6 818

1 905

-873

INVESTERINGER

7. Brutto investeringsutgifter

13654

12401

13604

15230

16361

22387

23927

26565

Herav fast eiendom, inventar, utstyr

12963

11863

12736

14536

15941

21219

22483

8. Tilskudd, refusjon,

4315

3807

4016

3561

8043

5364

6211

7272

salg av fast eiendom

FINANSIERING

9. Overskudd før lån

-618

-234

4 229

-385

2 747

-2 004

-7 002

-10 497

(3-4-7+8)

10. Bruk av lån netto

6248

6177

5366

6978

5871

9660

10056

16245

11. Nto anskaffelse

1614

1701

4935

1561

3182

1601

-3148

-868

av midler (10+8+6-7+5a)

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

3,0

2,5

5,1

3,2

2,9

4,6

2,0

1,0

Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntektene

1,7

1,3

4,1

2,3

1,8

3,4

0,9

-0,4

Figur 6.1 Netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat. 1985-1999. Millioner kroner.


Figur 6.2 Netto driftsresultat og korrigert netto driftsresultat. 1985-1999. Prosent av driftsinntektene.


Figur 6.3 Netto avdrag og kapitalslit. 1985-1999. Millioner kroner.

Til toppen