Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Usikkerhet ved anslagene...

Usikkerhet ved anslagene for netto driftsresultat

Innledning

I kommuneproposisjonen (St.prp 82 (2000-2001) er netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo i 2000 anslått til 2,7 prosent av driftsinntektene. TBU anslo i sin mars-rapport at netto driftsresultat for 2000 ville ligge på om lag 2 prosent av driftsinntektene. Dette er såpass store forskjeller at det kan være grunn til å se nærmere på årsaken til dette.

Også anslagene for 1999 endret seg gjennom året. I mars 2000 anslo TBU netto driftsresultat i 1999 til 1,6 prosent, i kommuneproposisjonen var anslaget 2,2 prosent, mens endelige tall viste 1,9 prosent.

Noe av årsaken til at anslagene i kommuneproposisjonen ligger høyest skyldes definisjonsforskjeller.

Fra neste år vil de foreløpige regnskapstallene bli basert på KOSTRA-data. Dette betyr at de problemstillinger som er drøftet her vil miste sin aktualitet.

Definisjonsforskjeller

For å kunne sammenlikne utviklingen i netto driftsresultat over tid og mellom kommuner, måles netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene.

Driftsinntektene og driftsutgiftene i vedleggstabell 2 i TBUs rapporter, som ligger til grunn for beregningene av netto driftsresultat, inkluderer interne overføringer. Siden de interne overføringene blåser opp inntekts- og utgiftssiden med samme beløp påvirker ikke dette den nominelle størrelsen på netto driftsresultat. Men når netto drifts­resultat måles i prosent av drifts­inntektene, gjør dette at resultatet bli noe lavere enn dersom de interne over­føringer var holdt utenom.

Da denne tabellen først og fremst brukes til å se på utviklingen over tid, vil feil­marginen ved å inkludere interne overføringer vanligvis være ganske liten. Siden interne over­føringer er en del av driftsinntektene og drifts­utgiftene i kommuneregnskapenes hoved­oversikter, vil det også bety en beregningsteknisk forenkling å la interne overføringer inngå i utregningene.

I beregningene i kommuneproposisjonen har justeres driftsinntektene ved at man trekker fra interne over­føringer og legger til ”brukt i kapitalregnskapet”. Beregningene i kommuneproposisjonen brukes i hoved­sak til tverr­snittsanalyser, og da kan forskjellig praksis kommunene imellom (f.eks ved bruk av internhusleie) gi store utslag. På den annen side kan disse korreksjonene innebære nye feil­kilder hvis kvaliteten på datagrunnlaget er usikker.

Forskjeller i datagrunnlag

Anslaget i TBUs mars-rapport bygger på foreløpige tall (pr. 1. februar) basert på skjema fra et antall kommuner innsamlet av KS. Kommuneproposisjonen bygger på regnskapstall fra (nesten) alle kommunene innsamlet av fylkesmennene i april.

Feilkilder

Når det gjelder KS-data vil både manglende kvalitet på data fra enkeltkommuner og manglende representativitet være mulig feilkilder.

TBUs marsanslag var basert på om lag 140 kommuner. I de underliggende beregningene ble forskjellig vekting av kommunene testet ut, uten at dette ga nevneverdige utslag på anslagene på netto driftsresultat samlet sett.

Det bør være grunn til å forvente god kvalitet på dataene fra fylkesmennene. Således bør disse dataene kunne brukes som en referanse for vurdering av kvaliteten på de foreløpige KS-dataene, men det viser seg at også dataene fra fylkesmennene inneholder svakheter.

Kvalitetstest på data fra fylkesmennene

I skjema fra fylkesmennene blir netto driftsresultat ”punchet” direkte inn. Samtidig inneholder skjemaet de inntekter og utgifter som ligger til grunn for utregningen av netto driftsresultat. En kvalitetstest kan være å sjekke om utregnet netto driftsresultat blir det samme som ”punchet” resultat.

For kommunene under ett blir ”punchet” netto driftsresultat 2,6 prosent av inntektene (inkl interne overføringer), mens beregnet netto driftsresultat blir på 1,9 prosent. Dette tilsvarer et avvik på om lag 1 mrd kroner. Med andre ord er det store feilkilder i datagrunnlaget.

Dette kan både skyldes konverteringsproblemer i forbindelse med økt omfang av KOSTRA-data og at internkontrollen av datakvaliteten ikke er god nok. Kvalitetstesten gir store fylkes­vise forskjeller. Det er bare observert ubetydelige avvik når det gjelder dataene fra Hedmark, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Kvalitetstesten viser omfanget av manglende konsistens i datagrunnlaget. Testen får ikke frem hvor feilkildene ligger. Testen gir dermed heller ikke svar på om det er ”utregnet” eller ”punchet” netto driftsresultat som er det beste. Da må vi kontrollere mot grunnlags­data hentet direkte fra kommune­regnskapene.

Det er likevel rimelig å tro at en betydelig del av feilkilden skyldes overgangen til KOSTRA. Eksempler på avvik som vi faktisk har kunnet observere, skyldes manglende inntektsføring av bokførte avskrivninger. Slike avvik vil gi for lave netto driftsresultater etter utregnings­metoden, og kan være en viktig forklarings­faktor på forskjellene mellom utregnet og ”punchet” netto driftsresultat. Utfra materialet har vi også funnet 6 eksempler på fortegnsfeil på netto driftsresultat som går i motsatt retning, men det samlede utslaget av dette er lite (5,5 mill kroner samlet sett).

Vi vil legge til grunn en antagelse om at dataene er av best kvalitet i de kommunene der utregnet og ”punchet” netto drifts­resultat er det samme. Dermed kan vi lage anslag for netto drifts­resultat basert på disse kommunene.

Dataene for 331 kommuner viser et avvik netto driftsresultat på mindre enn 0,1 prosent av drifts­inntektene. I disse kommunene var samlet netto driftsresultat 2,5 prosent av drifts­inntektene, dvs om lag det samme som ”punchet” resultat.

Kvalitetstest på foreløpige data fra KS

Hvis vi som over antar at det er god kvalitet på de data fra fylkesmennene som viser små avvik mellom utregnet og ”punchet” netto driftsresultat, kan vi sjekke kvaliteten på KS-dataene ved å se om det er samsvar mellom netto driftsresultat i de to datasettene. Data­grunnlaget for dette omfatter 95 kommuner.

For disse kommunene gir data fra fylkesmennene et netto driftsresultat på 2,5 prosent, mens foreløpige KS-data gir 2,1 prosent. Med andre ord ser det ut til at de foreløpige dataene fra KS har undervurdert driftsresultatene noe.

Samlet sett får vi imidlertid samme netto driftsresultat i disse 95 kommunene som for hele utvalget (331 kommuner). Dette tyder på at avvikene i forhold til KS-materialet først og fremst skyldes at innsamlingen har vært på et så tidlig tidspunkt at mange kommuner har oppgitt foreløpige tall. Vi har ikke grunnlag for å si at avvikene skyldes manglende representativitet (gitt at de 331 kommunene er representative).

Derfor vil det være interessant å undersøke om årsaken til at netto driftsresultat er under­vurdert skyldes feil i noen få (store?) kommuner, eller om dette er en mer gjennomgående tendens. Av 95 kommuner har 39 kommuner i oppgitt et netto driftsresultat som ligger mer enn 0,1 prosent­enheter under tallene fra fylkesmennene, mens 24 kommuner har oppgitt et netto driftsresultat som ligger minst 0,1 prosent over. Dette innebærer at nesten to tredjedeler av kommunene har levert fore­løpige tall på netto driftsresultat som har avvik på mer enn 0,1 prosent av drifts­inntektene. Det er særlig tallene fra 2 store kommuner som har trukket ned KS-tallene i forhold til tallene fra fylkesmennene. I begge tilfellene skyldes avviket i hovedsak føring av rente­inntekter og utbytte, sannsynligvis i for­bindelse med kraftverk. Utover dette går usikker­heten ved tallene i begge retninger. Like­vel er det flere kommuner som har undervurdert enn over­vurdert netto driftsresultat.

Dette viser at det er en viss usikkerhet ved de foreløpige tallene fra KS, og at det er kravet om å få frem tall før kommunene har ferdigbehandlet regnskapene som er årsaken til denne usikkerheten. Samtidig har ikke usikkerheten vært større enn at de foreløpige tallene har gitt god indikasjon på utviklingen i netto driftsresultat.

Økonomisk utvikling fra 1999 til 2000

Med utgangspunkt i data fra 331 kommunene kan vi anslå netto driftsresultat i kommunene utenom Oslo til 2,5 prosent i 2000. Dette er en økning fra 1,9 prosent i 1999. Så godt som hele økningen kan tilskrives reduserte netto rente­utgifter (les økte renteinntekter/utbytte). I 1999 hadde kommunene netto rente utgifter på anslagsvis 0,2 prosent av driftsinntektene, mens dette er snudd til netto rente inntekter på 0,3 prosent i 2000.

For kommunesektoren i alt anslås netto driftsresultat å øke fra 1,0 til 1,8 prosent av drifts­inn­tektene. Dette er summen av en økning i brutto drifts­resultat på 0,4 prosentenheter (fylkes­kommunene og Oslo) og en nedgang i netto renter og avdrag på 0,4 prosentenheter.

Tabell 7.1 Driftsresultater og renter og avdrag i prosent av driftsinntekt

1999

2000

Endring

Kom

Oslo

Fkom

Totalt

Kom

Oslo

Fkom

Totalt

Kom

Oslo

Fkom

Totalt

Brutto driftsresultat

5,5

-1,1

2,4

3,8

5,6

1,1

2,7

4,1

0,0

2,2

0,4

0,4

Netto renter *)>

-0,2

3,2

-0,6

0,1

0,3

3,4

-0,3

0,5

0,5

0,3

0,3

0,4

Avdrag *)>

-3,4

-1,7

-2,5

-2,9

-3,3

-1,7

-2,7

-2,9

0,1

0,0

-0,2

0,0

Netto driftsresultat

1,9

0,3

-0,7

1,0

2,5

2,8

-0,2

1,8

0,6

2,5

0,5

0,8

*) Negative tall viser netto utgift/positive tall netto inntekt
Foreløpige tall KRD/KS

Til toppen