Lokalisering og avveining

Lokalisering og avveining

Et av hovedformålene ved planlegging etter plan- og bygningsloven er å legge til rette for at arealbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Gjennom fysisk planlegging sikres arealer for ulike typer friluftsaktiviteter og idrettsgrener, herunder golfbaner. Å avveie arealbehov og sikre hensiktsmessige arealer for fritidsaktiviteter ut fra befolkningens varierte interesser, også i skiftende livsfaser, er en del av den totale samfunnsplanleggingen. Det er et mål å skape et spekter av tilbud innen de rammer som arealer og ressurser for øvrig setter i de enkelte kommuner og regioner.

Regionale planprosesser

Den faktiske arealsituasjonen i de områdene der det planlegges golfbaner bør danne utgangspunkt for hvordan lokalisering av banene tas opp i den regionale og kommunale planleggingen.

Lokalisering av golfbaner vil i de fleste kommuner kunne avveies og avklares gjennom den ordinære kommuneplanleggingen. I henhold til plan- og bygningsloven har regionale plan- og fagmyndigheter et generelt ansvar for å ivareta og formidle nasjonale og regionale interesser og gi veiledning og råd i planarbeidet. Rundskrivet gir nærmere anbefalinger når det gjelder lokalisering av golfbaner i kommuneplanleggingen.

I pressområder eller områder der konkurrerende arealbruksinteresser gjør seg særlig sterkt gjeldende, er det i økende grad behov for å avklare lokalisering av golfbaner gjennom regionale prosesser. Dette kan være regionale utredninger eller arealvurderinger, eller formelle fylkesplaner eller fylkesdelplaner. Det er opp til regional planmyndighet å bestemme hvordan retningslinjene bør utarbeides og hvilke kommuner som bør inngå i et slikt samarbeid. Slike retningslinjer eller planer vil være retningsgivende når det gjelder lokalisering ut fra regionale perspektiver.

Regionale planprosesser bør gjennomføres i nært samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter og aktuelle organisasjoner. Fylkeskommunen vil med sitt ansvar for fylkesplanleggingen ha et særlig ansvar for å initiere og samordne arbeidet.

Gjennom arealanalyser og konfliktavklaringer i forhold til ulike arealinteresser kan en finne fram til egnede lokaliteter for golfbaner med lavest mulig konfliktgrad. En del av en slik analyse kan være vurderinger av hvor mange golfbaner som ut fra arealsituasjonen kan etableres i en kommune eller en region som helhet. I denne sammenheng vises til momenter for lokalisering i dette rundskriv, særlig punkt 1.2 og kapittel 2.

For mange temaer finnes mye kartfestet kunnskap om arealbruk og miljøverdier. Kartdata, som også delvis er tilgjengelig i digital form, vil være et sentralt verktøy ved gjennomføring av arealanalyser. Det vises i denne sammenheng til AREALIS, som er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker. Tema-opplysningene koblet til kartdata gir muligheter til å sammenligne arealverdier, analysere arealkonflikter og formidle dette på en lettfattelig måte.

Ut fra faktisk situasjon og behov, vil det være opp til planmyndigheten i det enkelte fylke å avgjøre hvilke planprosesser som vil være mest hensiktsmessig for å avklare lokalisering av golfbaner i regional sammenheng. Formell fylkesplan eller fylkesdelplan er omhandlet i plan- og bygningsloven kapittel V. En viser spesielt til § 19–1, der det blant annet heter :

”I planen fastlegges også retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i fylket når det gjelder spørsmål som får vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune eller som den enkelte kommune ikke kan løse innenfor sitt område og som må ses i sammenheng for flere kommuner i fylket. Når det er hensiktsmessig, kan det utarbeides fylkesplan for bestemte virksomhetsområder eller grupper av tiltak fylkesplanleggingen omfatter og for deler av fylket.”

Behovet for overordnet lokalisering i arealdelen til kommuneplanen

Golf er en fritidsaktivitet og idrett, hvis arealbehov bør vurderes gjennom overordnet kommunal planlegging, jf regelverket i plan- og bygningsloven (pbl). Planleggingsaktiviteten i den enkelte kommune vil variere bl.a. ut fra bredden i eksisterende aktivitetstilbud, befolkningens interesser, tilgjengelige arealressurser og eventuelt konkurrerende arealbruksinteresser.

Gjennom planarbeidet skal kommunen avveie ulike areal- og samfunnsinteresser, og bl.a. påse at det tas tilstrekkelig hensyn til nasjonale eller viktige regionale interesser. Golfbaner beslaglegger relativt store områder, og bør derfor sees i sammenheng med kommunens øvrige arealbehov på lang sikt. Av samme grunn vil golfbaner også berøre eller komme i konflikt med andre arealinteresser. På denne bakgrunn anbefales at golfbaner lokaliseres gjennom kommuneplanprosessen. Fordelene ved lokalisering på dette plannivå er flere;

  • Det gir mulighet til å foreta overordnet søk etter arealer i områdetyper som er best egnet og minst konfliktfylt.
  • Det gir mulighet til å vurdere om et foreslått område heller bør anvendes til andre formål, eventuelt reserveres et fremtidig bruksformål.
  • Det gir mulighet for å identifisere områder som trenger ”reparasjon” i forhold til tidligere inngrep, eller som gjennom en omforming kan komme i aktiv bruk.
  • Det gir anledning til å vurdere behovet for banene ut fra hvilken bredde av utendørs fritidstilbud kommunen ønsker å tilby sine innbyggere, sett ut fra ulike interesser og ulike livsfaser.
  • Det gir anledning til å vurdere baneutbygging i forhold til behov for å styrke ulike bedriftslokaliseringer eller for å bygge opp under eksisterende reiselivsnæring.
  • Det gir anledning til å sette opp en analyse/datagrunnlag for hver lokalitet som er foreslått, slik at flere alternativer kan vurderes opp mot hverandre, med sikte på å prioritere de lokaliteter som samlet sett anses best egnet.
  • Det kan bidra til at særlig konfliktfylte forslag utelukkes fra videre privat prosjektplanlegging og offentlige planprosesser på et tidlig stadium.
  • En overordnet arealanalyse gir et godt grunnlag for fagmyndigheter, grunneiere, bruker- og interessegrupper til å medvirke og diskutere bruk og forvaltning av arealressursene.
  • Prosessen kan avdekke at det er vanskelig å finne egnede lokaliteter innenfor kommunen, noe som kan utløse behov for regionale prosesser.

For at allmennheten og høringsinstansene skal få et tilstrekkelig grunnlag for å sammenligne forslagene, bør ulike interesser og konsekvenser knyttet til de reelle lokaliseringsalternativene synliggjøres.

Regionale myndigheter har ansvar for å gi generell veiledning ut fra sitt ansvarsområde, og konkret veiledning i forhold til de alternative lokalitetene som kommunen vurderer disponert til golf. Det vises til plan- og bygningsloven kapittel II og III, samt § 20-2 og § 20-5.

Private initiativ og forslag om golfbaner

Kommunen styrer kommuneplanprosessen, jf pbl. § 20-2. Kommunen tar stilling til:

  • Hvordan prosessen skal organiseres, herunder program for planarbeidet.
  • Hvilket beslutningsgrunnlag som bør foreligge, bl.a. detaljeringsnivået for konsekvensvurderingene.
  • Hvilke alternative lokaliteter som skal legges ut til offentlig ettersyn.
  • Hvilke lokaliteter som skal fremmes overfor politiske organer, eventuelt som alternative løsninger med anbefalt prioritet.

En antar at de fleste lokaliseringsforslag vil være private henvendelser fra golfklubber, profesjonelle golf-utviklingsselskaper eller grunneiere. Det kan foreligge flere initiativ innenfor et relativt avgrenset område. Kommunene bør sikre at en har et system som fanger opp og eventuelt forhåndsvurderer enkeltstående innspill. De antatt beste alternativene bør vurderes nærmere ved rullering av kommuneplanen.

Private initiativtakere bør alltid henvende seg til kommunen på et tidlig stadium for å få råd vedrørende videre prosjektplanlegging. I henhold til plan- og bygningsloven § 30 andre ledd, har det faste utvalg for plansaker myndighet til å beslutte at private reguleringsforslag skal avvises, avventes for lokalisering i kommuneplan eller bearbeides og legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen kan anmode om ytterligere opplysninger til bruk for forhåndsvurdering eller senere planarbeid. For å bidra til myndighetenes vurdering og analysegrunnlag kan private initiativtakere innhente opplysninger og foreta egenvurdering av sitt forslag til lokalisering.

Initiativtaker kan i visse tilfeller kreve at spørsmål om regulering forelegges kommunestyret, jf pbl. § 30 annet ledd, tredje punktum. Også kommunestyret kan i den sammenheng vedta at reguleringsspørsmålet skal avventes inntil området er vurdert gjennom kommuneplanprosessen, eller regionale prosesser som eventuelt vil bli igangsatt.

Arealdata og arealvurderinger knyttet til ulike lokaliseringsforslag

Relevante arealopplysninger og konsekvenser knyttet til hver enkelt lokalitet bør trekkes inn i prosessen tidligst mulig. Det vil tidlig kunne synliggjøre hvilke lokaliteter som er mindre egnet, og således bidra til å unngå videre prosesskostnader knyttet til slike. Underveis kan en bruke informasjonen for å få politiske prinsippavklaringer og føringer for utarbeidelse av planutkast og for hvilke alternativer som bør vurderes nærmere. Slik informasjon vil dessuten gi et godt grunnlag for medvirkning og innspill i høringsprosessen, og redusere usikkerhet blant lokalbefolkning og andre høringsinstanser når det gjelder virkninger av forslaget. Kommunen velger selv hvilken detaljeringsgrad som synes nødvendig og ønskelig, avhengig av:

  • eksisterende områdekvaliteter / arealbruk
  • plantype; kommuneplan eller reguleringsplan
  • kompleksitet i gjeldende arealbruk
  • konfliktnivå i forhold til ulike interesser
  • tilgjengelighet til relevant arealinformasjon

Denne type informasjon kan også brukes aktivt ved:

  • forhåndsvurdering av innkomne forslag
  • drøfting med aktuelle myndigheter og andre aktører i en tidlig planfase
  • avveininger og prioriteringer i sluttfasen av planprosessen.

Også forslagsstillere kan bidra med informasjon som anvendes i ulike faser.

En sjekkliste over opplysninger /konsekvensvurderinger som kan være relevant for lokaliseringsvurderinger eller detaljplanlegging av golfbaner, følger rundskrivet som vedlegg 1.

Til toppen