Utviklingen i driftsresultatet...

Utviklingen i driftsresultatet i kommunene og fylkeskommunene 1997-2003

Oppsummering

For kommunene unntatt Oslo foreligger det nå foreløpige regnskapstall for 2003 fra Statistisk sentralbyrå. Nettodriftsresultat anslås til 0,6 prosent av driftsinntektene, en viss forbedring i forhold til 2002 da resultatet ble 0,1 prosent. Endelige regnskapstall for 2002 viser et resultat på 0,1 prosent. Resultatene de siste to årene er betydelig svakere enn de forutgående årene. For fylkeskommunene unntatt Oslo anslås driftsresultatet i 2003 til 1,1 prosent av driftsinntektene, noe som er om lag på samme nivå som i 2002 da resultatet var 0,9 prosent. I begge årene var det en klar forbedring i forhold til de forutgående årene. Dette tyder på en stabilisering av økonomien i fylkeskommunene om enn på et noe lavt nivå. Utviklingen i fylkeskommunenes økonomi de siste årene må sees i sammenheng med at staten ved utgangen av 2001 overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. For 2003 anslås resultatet i Oslo kommune til –0,7. Det svake resultatet skyldes skattesvikt. Oslo kommune fikk i 2002 et resultat på 1,9 prosent. For sektoren samlet er det foreløpige resultatet i 2003 anslått til 1/2 prosent av driftsinntektene, om lag på samme nivå som i 2002.

I perioden 1997 til 2002 er et viktig trekk i den finansielle utviklingen i kommunene at størrelsen på brutto driftsresultat er redusert. For kommunene utenom Oslo er bruttoresultatet redusert fra 8,5 prosent av inntektene i 1997 til 3,4 prosent i 2002. I samme periode er det en tendens til reduksjon av netto utgiftene til renter og avdrag på grunn av økning i renteinntektene. Det er grunn til å tro at økningen i renteinntekter i perioden har sammenheng med forhold på kraftsektoren i og med at utbytte mv. blir regn­skapsført som rente­inn­tekter. På landsbasis har derfor økningen i renteinn­tektene redusert virkningen av nedgangen i brutto driftsresultat på netto driftsresultatet.

I avsnitt 4.5 er det sett nærmere på sammenhengen mellom renteinntekter og utviklingen i nettodriftsresultat. Det er en klar tendens til at kommuner med høye nettodriftsresultat har høyere renteinntekter og utbytte og lavere renteutgifter og avdrag enn kommuner med lave netto driftsresultat. Kommunene med de største utbyttene har i gjennomsnitt høyere netto driftsresultat enn de øvrige kommunene.

Gjennomgående finner vi fra 1997 til og med 2002 de høyeste netto driftsresultatene i de minste kommunene. Kommunene med et innbyggertall under 3000 har samlet sett disse årene et driftsresultat mellom 6,9 og 0,8 prosent. I 2002 hadde kommuner med et innbyggertall mellom 20 000 og 50 000 de svakeste driftsresultatene med –0,3 prosent.

Med unntak av i 2002 har Akershus-kommunene i hele perioden gjennomgående hatt driftsresultater over gjennomsnittet. Særlig kommunene i Trøndelag og på Vestlandet har i samme periode hatt resultater under gjennomsnittet.

Andelen kommuner med negative driftsresultater har økt de siste årene. Endelige tall for 2002 viste at 44 prosent av kommunene hadde negative driftsresultat. Økningen var på 14 prosentpoeng i forhold til i 2001.

Indikatorer og tallgrunnlag

Netto driftsresultat er en viktig indikator på den finansielle situasjonen i kommunesektoren, i og med at den sier noe om den økonomiske handlefriheten. Netto driftsresultat viser hvor mye av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Med andre ord hva kommunene og fylkeskommunene sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fram­stillingen er konsentrert om utviklingen fra 1997-2002 av både netto og brutto driftsresultat. Kommunene er delt inn etter innbyggertall, landsdel samt om de har negativ eller positiv rentesaldo. Videre vises antall og prosent av kommuner med negativt driftsresultat i samme perioden.

Driftsresultatene fram til og med 2000 er hentet fra Utvalgets tidligere rapporter, mens 2001 og 2002 -tallene er beregnet på grunnlag av regnskapstall fra SSB og KS. Tallgrunnlaget for 2001 og 2002 omfatter 431 av 434 kommuner. Anslagene for 2003 er basert på foreløpig statistikk fra KOSTRA pr 15.03.04 fra 274 kommuner. Anslaget for Oslo kommune i 2003 er hentet fra Kommunenes sentralforbund sin regnskapsundersøkelse.

Brutto driftsresultat vises her eksklusive fratrekk av avskrivninger. TBUs framstilling vil her avvike fra framstillingen i KOSTRA der brutto driftsresultat er beregnet ved at både drifts­inntekter og avskrivninger er trukket fra.

Boks 1

Brutto driftsresultat – driftsinntekter fratrukket driftsutgifter eksklusive resultatet av eksterne finanstransaksjoner eksklusive renter og avdrag

Netto driftsresultat – totale driftsinntekter fratrukket driftsutgifter inkludert resultatet av eksterne finanstransaksjoner

Eksterne finanstransaksjoner – netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak.

Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

Indikatorene er regnet i prosent av totale driftsinntekter. Indikatorene gir informasjon om hvor godt samsvar det har vært mellom inntekter og utgifter for det enkelte år. Sammenlikning av resultatene gjennom flere år gir oss informasjon om utviklingen over tid. Kommuneloven stiller krav til at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetninger.

Utviklingen i netto driftsresultat

Tabell 4.1 Utviklingen i nettodriftsresultat målt i prosent av driftsinntektene for kommunene utenom Oslo 1995 – 2003

Kommunene utenom Oslo

Oslo

Fylkeskommunene

Kommunesektoren

1995

3,1

5,7

3,1

3,2

1996

3,2

5,0

1,8

2,9

1997

5,1

7,7

2,5

4,6

1998

1,9

6,1

0,4

2,0

1999

1,9

0,3

-0,7

1,0

2000

2,5

2,8

-0,2

1,7

2001

1,9

2,8

-1,8

0,9

2002

0,1

1,9**

0,9

0,6

2003*

0,6

-0,7

1,1

0,5***

*) Kilde: Basert på tall fra SSB pr. 15.03 (274 kommuner) og tall for Oslo fra KS

**) Korrigert for engangsinntekter i forbindelse med sykehusoppgjøret

***) Anslaget er beregnet av utvalget.

Som tabellen viser skiller 1997 seg ut og da spesielt for kommunene, som et år med gode driftsresultater. Det samlede netto driftsresultatet ble imidlertid betydelig svekket fra 1997 til 1998 både for kommunene utenom Oslo og for fylkeskommunene. Mellom 1998 og 2001 lå nettodriftsresultatet i kommunene utenom Oslo på om lag 2 prosent. I 2002 gikk utgifter og inntekter så vidt i balanse, og resultatet ble 0,1 prosent. I 2003 var det en viss styrkelse i økonomien, men resultatet ble fortsatt så lavt som 0,6 prosent.

Som tabellen viser hadde fylkeskommunene meget svake resultater fra 1998 til og med 2001. I 2002 ble driftsresultatet betydelig styrket til 0,9 prosent av driftsinntektene og resultatet i 2003 på 1,1 prosent indikerer en fortsatt stabilisering av økonomien. Utviklingen i økonomien i fylkeskommunene må sees i sammenheng med at staten i 2002 overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene.

For sektoren samlet ble resultatet i 2002 0,6 prosent. For 2003 viser tallene så langt et driftsresultat på om lag samme nivå.

Netto driftsresultat fordelt på grupper av kommuner 1997-2002

Tabell 4.2 viser både utviklingen fra 1997 til 2002 i brutto driftsresultat, netto avdrag og lån og netto drifts­resultat målt i prosent av totale inntekter. Kommunene er her inndelt etter innbyggertall. Forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat viser hvor stor andel av kommunenes inntekter som går med til å betjene renter og avdrag.

Tabell 4.2 Netto og bruttodriftsresultat og nettorenter og avdrag målt i prosent av totale driftsinntekter i kommunene, eksklusive Oslo 1997 – 2002. Kommunene er gruppert etter innbyggertall.

I 1997, som er første år i denne tidsrekken, var driftsresultatet i kommunene unntatt Oslo på 5,1 prosent. 1997 var derfor et år med særlig gode resultater i kommunene. I alle årene før 2001 var imidlertid et resultat på to prosent eller bedre det vanlige.

I hele perioden 1997 – 2002 finner vi de høyeste driftsresultatene i de minste kommunene. I årene mellom 1997 og 2001 hadde kommuner med et innbyggertall under 3000 et driftsresultat mellom 6,9 og 2,9 prosent. Også for disse kommunene falt resultatet fra 2001 til 2002, men de hadde likevel det beste resultatet i gjennomsnitt med 0,8 prosent.

Kommuner med et innbyggertall over 50 000 har hatt svakere netto driftsresultater enn landet de fleste årene, og hadde i 2002 et gjennomsnittlig resultat på –0,1. De svakeste resultatene fant vi i 2002 i kommunegruppen med fra 20 000 – 50 000 innbyggere der gjennomsnittsresultat var –0,3.

I hele perioden fra 1997 til 2002 var det en sterk nedgang i brutto driftsresultat. I 1997 hadde kommunene samlet et bruttoresultat på 8,5 prosent av driftsinntektene, mens brutto drifts­resultatet i 2001 på 3,4 prosent var det svakeste i perioden. Størrelsen på bruttoresultatet varierer kommunegruppene imellom, og det er en klar tendens til at kommunegruppene med best nettoresultat også har best bruttodriftsresultat. Samtidig er det en tendens til at andelen av inntektene som brukes til å betale renter og avdrag er redusert. Sammenholdt med nedgangen i bruttodriftsresultat har økningen i renteinntekter de siste årene motvirket ytterligere nedgang i driftsresultatene. Styrkingen av rentesaldoen har blant annet sammenheng med forhold på kraftsektoren og måten utbytte og engangsinntekter føres på, noe som også fører til variasjonen kommunene i mellom i størrelsen på renteinntektene. Spredningen i nettodriftsresultat kommunene i mellom blir derfor større enn spredning i bruttoresultat.

Som avsnitt 4.5 viser er det en klar sammenheng mellom størrelse på rente/utbytteinntekter og driftsresultatet. Ser en kommunene under ett, har kommunene med best driftsresultat også høyest renteinntekter og størst utbytte.

Tabell 4.3 Netto og bruttodriftsresultat og nettorenter og avdrag målt i prosent av totale driftsinntekter i kommunene eksklusive Oslo, 1997 – 2002. Kommunene er gruppert etter landsdel.

Når kommunene er gruppert etter landsdel, har Akershus-kommunene hatt de beste driftsresultatene i perioden. I 2002 hadde imidlertid kommunene i Akershus et negativt resultat på –0,3 prosent. Det svake resultatet har sammenheng med et høyt nivå på sum renter og avdrag, som blant annet skyldes utslag av utviklingen i aksjemarkedet for Bærum kommune.

Fra 1999 til 2002 hadde også kommunene i Hedmark/Oppland i gjennomsnitt resultater over landsgjennomsnittet, og nettoresultat for denne gruppen var i 2002 1,4 prosent. I forhold til perioden 1996-98, og særlig i 1998 da resultatet for Hedmarks- og Opplandskommunene var så svakt som 0,8 prosent, indikerer utviklingen de siste årene en viss bedring i den finansielle situasjonen. Best ut i 2002 kom kommunene i Agderfylkene og i Rogaland med et resultatet i 2002 på 2,5 prosent av driftsinntektene. Kommunene i disse fylkene hadde også i 2001 et tilfredsstillende resultat med 3,3 prosent av driftsinntektene.

I 1998 hadde Trøndelags-kommunene, som den eneste gruppen, et negativt driftsresultat. Også i de andre årene inklusive i år 2001, har Trøndelags-kommunene hatt de svakeste eller langt på vei de svakeste resultatene. Et høyt nivå på renter og avdrag, som gjenspeiler gjeldsnivået, kan bidra til å forklare de svake netto driftsresultatene i Trøndelag. Også i 2002 hadde disse kommunene et høyt nivå på renter og avdrag med 5,1 prosent, men med et bruttoresultat på 6,7 prosent kom kommunene i sum allikevel ut med et positivt resultat på 1,5 prosent. I 1999 og 2000 hadde kommunene på Sør-Østlandet samlet sett sterk nedgang i netto utgifter til renter og avdrag, noe som er en medvirkende faktor til forbedring av resultatene disse to årene. I 2001 finner vi imidlertid de svakeste nettoresultatene i disse kommunene med et snitt på kun 0,4 prosent av driftsinntektene. Også i 2002 kommer denne kommunegruppa ut med det laveste resultatet med –1,3 prosent. Dette året falt bruttodriftsresultatet til kun 1,2 prosent av driftsinntektene.

Tabell 4.4 Nettodriftsresultat i 2002, kommunene gruppert etter nivå på skatt og rammetilskudd (landsgjennomsnitt = 100)

Inntekter

Antall kommuner

Bruttodriftsresultat

Netto renter og avdrag

Netto driftsresultat

80-90

36

3,5%

2,4%

1,0%

90-100

99

2,6%

2,8%

-0,2%

100-110

65

4,5%

5,3%

-0,9%

110-120

57

4,0%

3,8%

0,1%

120-150

107

4,5%

3,8%

0,5%

150-

69

4,9%

2,3%

2,1%

Tabell 4.4 viser utviklingen i brutto- og nettodriftsresultater i 2002 da kommunene grupperes etter nivået på frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Det er generelt en klar sammenheng mellom inntektsnivå og driftsresultat. Noe overraskende er det imidlertid at kommunene med de laveste inntektene kommer ut på pluss med et positivt resultat, i motsetning til kommunene med et middels inntektsnivå.

Tabell 4.5 og 4.6 viser antall og prosentvis andel av kommunene med negative driftsresultat når kommunene er gruppert etter innbyggertall og landsdel.

Tabell 4.5 Antall og prosentvis andel kommuner i hver gruppe med negativt netto driftsresultat 1997-2002. Kommunene er gruppert etter innbyggertall. Kommunene eksklusive Oslo.

Innbyggertall

Antall kommuner

Prosentvis andel

1997

1998

1999

2000

2001

2002

1997

1998

1999

2000

2001

2002

<3000

9

39

31

38

42

58

6

24

19

23

26

36

3000-5000

7

29

19

14

26

33

8

34

22

17

32

39

5000-10000

12

32

25

31

32

46

13

36

28

34

36

51

10000-20000

5

18

15

18

17

30

9

31

26

32

30

53

20000-50000

2

11

7

9

8

16

6

35

22

27

24

52

>50000

0

3

3

1

3

6

0

33

33

11

33

55

I alt

35

132

100

111

128

189

8

30

23

26

30

44

Tabell 4.6 Antall og prosentvis andel kommuner i hver gruppe med negativt nettodriftsresultat 1997-2002. Kommunene er gruppert etter landsdel. Kommunene eksklusive Oslo.

Landsdel

Antall kommuner

Prosentvis andel

1997

1998

1999

2000

2001

2002

1997

1998

1999

2000

2001

2002

Akershus

0

2

3

7

6

9

0

8

14

32

27

41

Hedmark og Oppland

5

16

9

8

12

21

10

33

19

17

26

44

Sør-Østlandet

6

18

10

15

25

33

8

25

14

21

35

46

Agder og Rogaland

1

14

11

13

8

18

2

25

20

23

14

32

Vestlandet

10

35

35

36

36

56

10

36

36

37

38

58

Trøndelag

5

22

13

16

16

17

10

45

27

33

33

35

Nord-Norge

8

25

19

16

25

35

9

28

21

18

28

39

I alt

35

132

100

111

128

189

8

30

23

26

30

44

Andelen kommuner med negative driftsresultater har økt de siste årene, og i 2002 hadde 44 prosent av kommunene negative resultater.

I grove trekk viser tabell 4.5 og 4.6 samme mønster som tabell 4.2 og 4.3. I tabell 4.2 og 4.3 er gruppegjennomsnittene vektet etter innbyggertall i kommunene. Store kommuner slår derfor sterkere igjennom her enn små kommuner.

Renter, avdrag og utbytte

Utvikling 1996 til 2002

Siden midten av 90-tallet har kommunesektorens netto renteutgifter (inkl utbytte) vist sterk nedgang. Mens kommunesektorens netto r enteutgifter i følge kommuneregnskapene var på om lag 2,2 mrd kroner i 1996, hadde kommunesektoren netto renteinntekter på om lag 1,4 milliarder kroner i 2000. Dette betyr en bedring på om lag 3,6 mrd kroner fra 1996 til 2000, noe som først og fremst skyldes økte renteinntekter. Renteinntektene økte fra 3,2 mrd kroner i 1996 til 7,9 mrd kroner i 2000. Fra 2000 til 2001 ble kommunesektorens netto renteinntekter redusert med nesten 1,5 mrd kroner, slik at renteinntektene og renteutgiftene var tilnærmet like høye. Svekkelsen i rente­nettoen fra 2000 til 2001 skyldes hovedsakelig økte rente utgifter. Rente­utgiftene økte fra 6,5 til 8,0 mrd kroner, mens renteinntektene økte fra 7,9 til 8,0 mrd kroner. I 2002 hadde kommunesektoren en svakt negativ rentesaldo. Renteutgiftene var 8,7 milliarder kroner mens inntektene var 8,6 milliarder kroner. Utgiftene økte slik noe sterkere enn inntektene.

Den sterke veksten i renteinntektene i perioden har i stor grad hatt sammenheng med utviklingen innenfor kraftsektoren.

Nærmere om 2002

I dette avsnittet ser utvalget nærmere på hvordan netto driftsresultat i 2002 er påvirket av renter, utbytte og avdrag. Innføringen av KOSTRA har gjort det mulig å skille mellom renteinntekter og utbytte i regnskapstallene.

Tabell 4.7 Utbytte 2002. Mill kr og prosent av drifts- og renteinntekter

Mill kr

Pst av renteinnt

Pst av driftsinnt

Kommuner utenom Oslo

1 753

27,2

1,1

Oslo

182

14,4

0,8

Fylkeskommuner

269

57

0,8

Kommunesektoren

2 204

28

1,0

Tabell 4.7 viser at utbyttene i kommunesektoren utgjorde 2,2 mrd kroner i 2001, noe som betyr at omtrent 28 pst av renteinntektene var utbytte. I kommunene utenom Oslo var utbyttene på om lag 1,8 mrd kroner, og dette utgjør 1,1 pst av driftsinntektene. I fylkeskommunene utgjorde utbyttene 0,8 pst av drifts­inntektene.

I tabell 4.8 viser renter, utbytte og avdrag i 2002 for kommuner gruppert etter netto drifts­resultat. Det er en klar tendens til at kommuner med høye netto driftsresultater har høyere renteinntekter og utbytte og lavere renteutgifter og avdrag enn kommuner med lave netto driftsresultater. Tabellen viser at det er store forskjeller i driftsresultatene mellom kommunene. Forskjeller i renter, utbytte og avdrag bidrar til en del av forskjellene i netto driftsresultat.

Tabell 4.8 Netto driftsresultat, renter, utbytte og avdrag. Gruppert etter netto driftsresultat. Tall for 2002. Pst av driftsinntekt

Nettodrifts-resultat i prosent

Antall kommuner

Nettodrifts-resultat

gj snitt

Rente inntekter

Utbytte

Rente-inntekter ekskl utbytte

Rente utgifter

Netto-rente-inntekter

Avdrag

Netto rente/avdrag

> 6

25

11,8

12,4

5,1

7,3

3,3

9,1

2,7

-6,4

3-6

57

4,0

5,2

1.0

4,2

3,9

1,3

3,2

1,9

0-3

159

1,4

3,4

1.0

2,4

3,7

-0,2

2,8

3,0

0-(-3)

57

-1,4

3,5

0,8

2,7

4,2

-0,7

3,1

3,7

< -3

25

-5,3

3,7

0,7

3,0

6,7

-3,0

3,2

6,2

0,1

4,2

1,1

3,1

4,4

-0,2

3,0

3,2

Fylkeskommunene

Tabell 4.9 viser utvikling i nettodriftsresultat, bruttodriftsresultat og renter og avdrag i fylkeskommunene fra 1997 til 2003.

Tabell 4.9 Brutto- og nettodriftsresultat og netto renter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Fylkeskommunene utenom Oslo. 1997-2003**

** Foreløpige tall basert på SSB statistikk pr 15.03. For fylkene merket med* er tall hentet fra KS sin regnskapsundersøkelse. Gjennomsnittet er basert på SSB-tallene.

Som tabellen viser er det foreløpige driftsresultatet i 2003 1,1 prosent. De foreløpige tallene tyder imidlertid på at seks fylker får negative resultater også i 2003 og at en, Østfold, kommer ut med null. To av fylkene som kommer ut i minus, Hordaland og Vest-Agder, hadde negativt driftsresultat både i 2002 og i 2001. For Hordaland har dette sammenheng med nivået på utgiftene til renter og avdrag. Fra 1998 til 2001 hadde fylkeskommunene i sum negative nettodriftsresultat, og dette gjenspeiles av tilsvarende svake bruttodriftsresultat.

Til toppen