3 Samansetting av utval,...


3 Samansetting av utval, styre og råd i 2000


Tabell 3.1 syner korleis utvala, styra og råda er fordelte mellom dei ulike departementa i 2000.

Tabell 3.1: Talet på statlege utval, styre og råd fordelte på departementa i 2000.

Faste

Mellombels

I alt

Statsministerens
kontor

1

3

4

Utanriksdepartementet

14

0

14

Kyrkje-,
utdannings- og forskingsdepartementet

62

3

65

Kulturdepartementet

35

2

37

Justisdepartementet

77

14

91

Kommunal-
og regionaldepartementet

27

7

34

Sosial-
og
helsedepartementet

98

12

110

Barne-
og
familiedepartementet

8

2

10

Nærings-
og
handelsdepartementet

35

7

42

Fiskeridepartementet

14

1

15

Landbruksdepartementet

32

2

34

Samferdsels-
departementet

3

2

5

Miljøverndepartementet

3

2

5

Arbeids-
og administrasjonsdepartementet

15

5

20

Finansdepartementet

20

3

23

Forsvarsdepartementet

17

1

18

Olje- og
energidepartementet

16

1

17

Til saman

477

66

543

Utvalsmedlemmene

Ved årsskiftet var i alt 6133 verv fordelte på i alt 6055 personar. Som ein ser av tabellane 3.2 og 3.3, er dei aller fleste med berre i eitt utval, styre eller råd. Dette gjeld både for kvinner og menn.

Tabell 3.2: Talet på kvinner og menn i høve til talet på verv i statlege utval, styre og råd ved utgangen av 2000.

Kvinner

Menn

I alt

1
verv

1897

2753

4650

2
verv

375

556

931

3
verv

157

178

335

4
verv

74

50

124

5
verv

27

22

49

6
verv

0

12

12

7
verv

0

16

16

8 verv eller
meir

0

16

16

Til saman

2530

3603

6133

Tabell 3.3: Prosentvis fordeling av styreverv.

Talet på verv

Prosentdel

1
verv

76

2
verv

15

3 verv eller
fleire

9

Kjønnsfordeling

Kvinneandelen er stabil på i overkant av 40 % både i 1999 og 2000. Det er likevel verd å merke seg at skilnaden enno er stor mellom dei ulike departementa. Ein femdel kvinnelege medlemmer eller lågare finn ein i utval, styre og råd under Forsvarsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Delen av kvinner er jamvel låg (under 35 %) i utval, styre og råd under Statsministerens kontor, Utanriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet. Utval, styre og råd under Barne- og familiedepartementet har framleis den høgste kvinnerepresentasjonen (53 %).

Tabell 3.4: Prosentvis fordeling av verva mellom kvinner og menn i statlege utval, styre og råd i 2000.

Kvinner

Menn

Statsministerens
kontor

35

65

Utanriksdepartementet

33

67

Kyrkje-,
utdannings- og forskings- departementet

49

51

Kulturdepartementet

46

54

Justisdepartementet

39

61

Kommunal-
og
regionaldepartementet

46

54

Sosial-
og helsedepartementet

44

56

Barne-
og familiedepartementet

53

47

Nærings-
og
handelsdepartementet

33

67

Fiskeridepartementet

34

66

Landbruksdepartementet

39

61

Samferdselsdepartementet

13

87

Miljøverndepartementet

42

58

Arbeids-
og administrasjons-

departementet

42

58

Finansdepartementet

44

56

Forsvarsdepartementet

16

84

Olje- og energidepartementet

22

78

Gjennomsnitt
TOTALT

41

59

Tabell 3.5: Fordeling av ulike typar verv mellom kvinner og menn i prosent

Funksjon

Kvinner

Menn

Leiar

25

75

Nestleiar

42

58

Sekretær/medlem

24

76

Medlem

43

57

Varamedlem/nestleiar

29

71

Varamedlem

44

56

Gjennomsnitt

41

59

Ein finn framleis ein klar skilnad mellom menn og kvinner når ein ser på kva for verv dei har i utval, styre og råd. Medan nestleiarfunksjonen er om lag jamt delt mellom kvinner og menn, blir berre ein firedel av utvala leia av kvinner.

Alderssamansetting

Tabell 3.6: Medlemmene fordelte etter alder jamført med aldersfordelinga i befolkninga i prosent

Prosentdel av utval, styre
og rådsmed- lemmene

Prosentdel av folke- mengda pr. 01.01.2001

15-29 år

3

19

30-49 år

32

29

50-64 år

45

17

65-84 år

20

13

Dei yngste årsklassane er såleis framleis sterkt underrepresenterte i statlege utval, styre og råd.

Geografisk fordeling

Det er enno store skilnader mellom landsdelane når det gjeld deltaking i utval, styre og råd. Framleis er dei sentrale område på Austlandet godt overrepresenterte, medan Sør- og Vestlandet har låg deltaking i høve til folkemengda (jf. også tabell 2.1).

Om ein bryt tala ned på dei einskilde fylka, ser ein klart at Oslo og Akershus dominerer dei kollegiale organa.

Tabell 3.7: Geografisk fordeling i prosent av medlemmer i utval, styre og råd i høve til folkemengda.

Fylke

Med- lemmer

Vara-



med-



lemmer

Totalt

Prosentdel av folkemengda 1.1.2001

Østfold

2,7

2,7

2,7

5,5

Akershus

15

13

14

10,5

Oslo

32

27

30

11,3

Hedmark

2,4

3,2

2,7

4,1

Oppland

2,2

2,3

2,3

4

Buskerud

2,9

3

2,9

5,3

Vestfold

2,9

3

2,9

4,8

Telemark

1,7

1,8

1,7

3,7

Aust-Agder

1

0,6

0,9

2,3

Vest-Agder

1,7

1,5

1,2

3,5

Rogaland

3,9

3,8

3,9

8,3

Hordaland

6,4

6,6

6,5

9,7

Sogn
og
Fjordane

0,9

1,7

1,2

2,4

Møre
og
Romsdal

2,5

2,5

2,5

5,4

Sør-Trøndelag

4,7

4,8

4,7

5,9

Nord-
Trøndelag

1,5

1,9

1,6

2,8

Nordland

3,2

4,2

3,6

5,3

Troms

3,8

4,2

4,1

3,4

Finnmark

3,0

4,1

3,4

1,6

Svalbard

0,2

0,1

0,1

Tabell 3.8: Geografisk virkeområde for organ som var i verksemd 31.12.2000. Absolutte tal

Faste

Mellombels

Totalt

Internasjonalt

29

0

29

Nordisk

5

1

6

Nasjonalt

256

44

300

Regionalt

76

0

76

Lokalt

80

0

80

EU/EØS

1

0

1

Ukjent

12

2

14

TOTALT

459

47

506

Tabellen syner kva for virkeområde dei ulike organa har. Som naturleg er for statlege utval, styre og råd, opererer langt dei fleste kollegiale organa på nasjonalt nivå. Regionale organ er dei kollegiale organa som opererer innafor minst eitt fylke. Regionale og lokale organ omfattar for det meste skular.