Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innledning

Innledning

Formålet med veilederen er å sette økt fokus på egenevaluering som en del av den løpende fylkesplanleggingsaktiviteten. Et godt system for egenevaluering i fylkesplanleggingen vil bidra til å avdekke styrker og svakheter, samt stimulere til læring og endring. Satsing på egenevaluering er en del av den samlede strategien for å styrke fylkesplanleggingen som redskap for regional utvikling.

Bakgrunn

Fylkene har fram til i dag hatt varierende praksis med hensyn til egenevaluering og ekstern evaluering via konsulenter. Etter Miljøverndepartementets oppfatning har læringselementet i fylkesplanleggingen vært for lite prioritert. Fra sentralt hold har det jevnlig blitt initiert forskningsbaserte evalueringer utført av bl.a. NIBR, men disse synes å ha hatt for liten læringseffekt i fylkene. Forskningsbaserte evalueringer må en gjøre også av framtidig fylkesplanlegging. Egenevaluering av fylkesplanleggingen skal ikke erstatte slike FOU-evalueringer, men komme som et tillegg, som en evaluering innenfra gjennomført av de som deltar i fylkesplanleggingen til enhver tid.

Med bakgrunn i erfaringer fra tidligere evalueringer har Miljøverndepartementet tatt initiativ til å utvikle et system for egenevaluering i fylkene med sentral sammenfatning.

Veilederen har blitt utarbeidet som en del av Samarbeidprogrammet for fornyet fylkesplanlegging, med bakgrunn i St.meld. nr. 19 (2001-2002) "Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå". Den har blitt utarbeidet av en prosjektgruppe med representanter fra Kommunens Sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Miljøverndepartementet, samt Aksel Hagen fra Høyskolen i Lillehammer. Fylkeskommunene har gitt korrektiver og innspill til veilederen på samlinger i Samarbeidsprogrammet for fornyet fylkesplanlegging . Forskerne Jørgen Amdam, Tor Selstad og Halvard Vike har også bidratt med nyttige innspill. Veilederen har vært på høring i fylkeskommunene, samt i Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Oppfølging av veilederen i fylkene

Det anbefales at fylkeskommunene setter økt fokus på læringsmekanismene i fylkesplanleggingen og iverksetter et system for egenevaluering. Veilederen er ment som en anbefaling på hvordan dette kan gjøres. Det aksepteres at det benyttes andre egenevalueringsmodeller enn det som tilrås, eller at det foreslåtte opplegget tilpasses og justeres ut fra hva en mener er hensiktsmessig i det enkelte fylket. For at Miljøverndepartementet skal få oversikt over utviklingen i fylkesplanleggingen, er det imidlertid nødvendig at fylkeskommunene oppsummerer egenevalueringsresultatene i fylkesplanmeldinger slik at kunnskapen kan sammenfattes og videreformidles.

Begrepet egenevaluering

Begrepet egenevaluering forstås i denne sammenheng som det regionale partnerskapets egen kritiske refleksjon om fylkesplanleggingens styrker og svakheter.

Denne refleksjonen inngår som en integrert del av det "å fylkesplanlegge". Egenevalueringen uføres derfor av det fylkeskommunale planapparatet basert på innspill fra fylkeskommunen selv og fylkeskommunenes samarbeidspartnere.

Formålet med egenevalueringen er:

- å produsere kunnskap om styrker og svakheter

- å utvikle felles erkjennelser

- å utvikle forbedringsgrep

Egenevalueringens innretning

Det foreslåtte opplegget bygger på fire "forventninger", hvor både fylkene og sentrale myndigheter har interesse av å følge utviklingen, samt iverksette korrigerende tiltak. De fire "forventningene" er:

  1. Ledelse av og deltakelse i fylkesplanarbeidet: Om alle parter deltar som forventet, og om fylkeskommunen makter å utvikle og lede det regionale partnerskapet gjennom planarbeidet på en effektiv måte!
  2. Fylkesplandokumentetenes "substans": Om plandokumentene på en forståelig og dekkende måte presenterer situasjonsvurderinger, utforfordringer, innsatsområder m.m.!
  3. Fylkesplanleggingens virkninger: Om fylkesplanleggingen har virkninger/ gjennomslagskraft lokalt, regionalt og sentralt!

Regional merverdi: Om fylkesplanleggingen bidrar til en regional merverdi av nasjonal og lokal politikk!

Med utgangspunkt i disse "forventningene" er det utarbeidet forslag til spørreskjemaer for bruk i fylkene. Det foreslåtte opplegget er videre utformet slik at fylkene kan legge til problemstillinger som er spesifikt for det enkelte fylket. Miljøverndepartementet følger opp med undersøkelser i departementene.

Hva er viktigst; planen eller prosessen?

"Ja takk, begge deler". Prosessen er viktig for å skape arenaer og å utvikle felles erkjennelser, visjoner, strategier og tiltak. At folk møtes og snakker sammen har samtidig liten nytte, om ikke prosessen resulterer i konkret forpliktende samarbeid om å arbeide for å løse felles erkjente utfordringer. Gode planprosesser er mye mer enn ren informasjonsutveksling. Planen er viktig som et forpliktende dokument – en intensjonsavtale mellom partene i det regionale partnerskapet. Fylkesplanen er "hovedavtalen", mens det i arbeidet med program/handlingsprogram utarbeides mer konkrete partnerskapsavtaler.

Revisjon av veilederen

Det legges opp til revisjon av veilederen etter fire år.

Egenevaluering - en del av plansystemet

Egenevaluering er en naturlig og helt nødvendig del av fylkesplansystemet.

Snarlig etter en planprosess må vi undersøke hva som gikk bra, og hva som ikke gikk så bra. I felles læreprosesser må effekter vurderes og nye grep utvikles.

På mange måter er det evnen til å lære som avgjør dynamikken i regionale utviklingsprosesser.

Læringsspiralen 1Amdam J. og N. Veggeland (1998): Teorier om samfunnsplanlegging. Universitetsforlaget Oslo. s. 209..
Læringsspiralen

Lærende og rullerende fylkesplanlegging

Fireårig syklus

Lærende og rullerende fylkesplanlegging

Årlig syklus

Systematisk egenevaluering hvert 4. år.

Egenevalueringen er rettet mot å undersøke om fylkesplanleggingen fyller den funksjonen den er tiltenkt. Det er et særlig fokus på fylkesplanprosessen.

Egenevalueringen bør bygge på en kombinasjon av innsamlede data (spørreskjema og intervjuer) og felles refleksjon/diskusjon blant de involverte aktørene. Ved hjelp av spørreskjema og intervjuer dannes et bilde av styrker og svakheter ved fylkesplanleggingen. Gjennom felles refleksjon/diskusjon utvikles forbedringstiltak.

Egenevalueringsprosessen:

Egenevalueringsprosessen

Egenevalueringssprossen kan gjerne beskrives som en spiralbevegelse. Kort tid etter at den overordnede fylkesplanen er utarbeidet, starter arbeidet med egenevaluering. Alternativt kan egenevaluering gjøres etter hver fase i planarbeidet. Resultatene samles i en enkel rapport som danner grunnlag for en åpen diskusjon om forbedringspunkter. Resultater fra egenevalueringen og felles erkjente forbedringspunkter fra den åpne diskusjonen presenteres i fylkeplanmelding. Forbedringstiltakene trekkes videre med inn i oppstart av ny fylkesplan og arbeidet med " regional planstrategi" 2Regional planstrategi er et begrep hentet fra planlovutvalgets arbeid. Foreløpige tanker om dette er at den regionale planstrategien skal beskrive hvilke regionale spørsmål som skal tas opp gjennom planlegging på regionalt nivå, hva fylkesplanarbeidet bør omfatte og hvordan planleggingen er tenkt organisert og gjennomført., der ny refleksjon kan bidra til ytterligere forbedringstiltak. I et oppstartsmøte kan forbedringstiltakene presenteres, og det kan være gruppearbeid/plenumsdebatt for å korrigere og supplere forbedringstiltakene.

Årlig vurdering av mål og tiltak

I tilknytning til årlig rullering av handlingsprogram bør det foretas en vurdering av måloppnåelsen for året som har gått. Hvis målene ikke har vært realistiske, må de endres. Hvis tiltak ikke har blitt gjennomført, må det finnes ut hvorfor. Mål og tiltak må korrigeres og endres til større grad av realisme. Fylkesting/fylkesutvalg må orienteres om måloppnåelsen og endringer i mål og tiltak. Den årlige vurderingen bør være en del av de ulike partnernes årsmelding.

Egenevaluering av fylkesdelplaner

Egenevaluering av fylkesdelplaner bør som hovedregel følge de samme prinsippene som ved egenevaluering av fylkesplanen. Siden fylkesdelplaner har et begrenset omfang vil også antall informanter være færre. Avhengig av planens omfang må det derfor foretas en skjønnsmessig vurdering med hensyn til antall informanter.

Til toppen