Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek


Kultur- og kirkedepartementet,
Postboks 8030 Dep,
0030 Oslo

2003/923 KU/KU2 AM:pbp

25.04.03

Høring – Utredningsrapport ”Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden”

Det vises til departementets oversendelse av 06.03.2003. Styret for

Norsk lyd- og blindeskrift behandlet utredningsrapporten i styremøte 23.04.03 og oversender med dette høringsuttalelsen fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Med hilsen

Kari Christensen
fungerende styreleder

 

Astrid Skjærseth
direktør

Vedlegg:

1. Utredningsrapport – Høringsuttalelse fra styret i Norsk lyd-og blindeskriftbibliotek

2. Arbeidsnotat utarbeidet av NLB

Vedlegg:

Kultur- og kirkedepartementet

Utredningsrapport – Høringsuttalelse fra Styret for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Sammendrag

Styret for NLB anbefaler at:

  • Produksjon av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur beholdes samlet.
  • Finansiering av studielitteratur skjer ved en overslagsbevilgning fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).
  • Relevante arkivoppgaver ivaretaes av Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana (NBR).
  • NBR utvikler en (ny) nasjonal tjeneste for digital distribusjon til blinde og svaksynte brukere i samarbeid med NLB.
  • NLB beholdes som en prosjektinstitusjon i Oslo i tre år og evalueres deretter.
  • NLB beholder i prosjektperioden et budsjett som tilsvarer bevilgning for 2003. Frigjorte midler som følge av effektivisering beholdes i institusjonen og brukes til å øke produksjonen og tilbudet.

Innledning

Styret for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek behandlet i styremøte 23.04.03 Jostein Helland Hauges rapport ”Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden”. Styret finner at Hauges rapport gir en positiv mulighet for en inngående diskusjon om NLBs oppgaver og fremtid, med krav om rask avklaring fra departementets side. Styret for NLB ønsker at prinsipielle forhold vedrørende Hauges rapport avklares i samarbeid mellom departementet og NLBs ledelse.

Styret viser til vedlagte arbeidsnotat utarbeidet av administrasjonen. Notatet påpeker en rekke unøyaktigheter og feil i Hauges rapport. Dette fører bl.a. til at sammenligninger med NLBs søsterinstitusjoner i andre land blir inkonsistente. Styret finner det foruroliggende at departementet på et så tynt grunnlag kan komme til å iverksette de drastiske endringene av tjenestetilbud for blinde og svaksynte som Hauge foreslår i sin rapport.

Styret for NLB velger å se Hauges rapport som et politisk dokument, og tar utgangspunkt i hans anbefalinger på rapportens side fem. Innholdet i Hauges forslag er:

  1. Produksjon av pensumlitteratur for studenter overføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet Operativt arbeid overføres fra NLB til Huseby kompetansesenter.
  1. NLBs øvrige oppgaver, som gjelder folkebiblioteklitteratur, overføres til Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana.

Styret har i tillegg til den mer prinsipielle diskusjonen også kommet med forslag av konkret karakter. Av følgebrevet fra KKD går det frem at departementet ønsker en avklaring med konsekvenser for budsjettåret 2004. Styrets forslag er ment som avklaringer i denne sammenheng.

Enhet eller splittelse?

Styret for NLB finner det ikke godtgjort at overføring av produksjon av studielitteratur til Huseby kompetansesenter vil gi et bedre tilbud for brukerne. NLBs styrke beror på at et samlet fagmiljø med spesilakompetanse ivaretar samtlige blinde og svaksynte brukeres for tjenester. Mye av studielitteraturen er dessuten også relevant folkebiblioteklitteratur. Det som har vært et problem for NLB er at studielitteratur og folkebiblioteklitteratur konkurrerer innbyrdes om de samme ressursene, og at studielitteraturen nødvendigvis må få førsteprioritet fordi den er behovsstyrt. Problemet er tatt opp tidligere av NLBs styre – senest i brev av 23.01.02. Løsningen vil være en overslagsbevilgning fra UFD til den institusjonen under KKD som skal ivareta produksjon av studielitteratur for blinde og svaksynte. Det ideelle ville være at NLBs rammebetingelser ble styrket, men selv om dette ikke skjer, vil en overslagbevilgning gi forutsigbarhet mht til å planlegge produksjon.

Bibliotekspolitikken på departementsnivå har resultert i at nasjonale og mer overordnede biblioteksoppgaver som tidligere lå under UFD, er blitt overført til KKD i og med opprettelsen av ABM-utvikling. Styret for NLB ser ingen grunn til at KKDs posisjon på dette feltet skal svekkes ved at bibliotekspolitisk ansvar for tjenester til blinde og svaksynte studenter taes ut av porteføljen til ABM-utvikling. .

Overføring av oppgaver til NBR

Styret for NLB vil i det følgende omtale Hauges forslag om overføring av oppgaver fra NLB til NBR mer inngående, men på et fritt grunnlag i forhold til Hauges rapport og formuleringer. Som departementet er kjent med, er det allerede i gang et godt samarbeid mellom NLB og NBR etter initiativ fra NLB. Det er bl.a. opprettet bredbåndforbindelse for lagring av digitale produksjoner ved NBR. Et fortsatt samarbeid forutsetter samordnet utvikling i begge fagmiljøer. Det er særlig på to felter styret ser for seg effektiviseringsgevinster ved dette samarbeidet, arkiv og distribusjon.

Arkivoppgaver ved NBR

NBR har en tyngre infrastruktur og bredere IKT-kompetanse enn NLB. NBR har vist at institusjonen håndterer arkiveringsoppgaver på en god måte, bl.a. for NRKs arkiver. Styret for NLB ønsker en tilsvarende lagring og bruk av NLBs masterarkiv. Arkiv er en av kjerneoppgavene for et nasjonalbibliotek.

Arkivmaterialet som overføres fra NLB til NBR vil samtidig danne grunnlaget for en nasjonal database, heretter kalt ”masterbase”. Forslag:

  • Datagrunnlaget for NLBs digitaliserte lydbøker (ca 10.000 titler folkebiblioteklitteratur og ca 7.000 titler studielitteratur) lagres i masterbasen ved NBR basert på vurderinger fra NLB.
  • Datagrunnlaget for NLBs bøker i punktskrift, ca 4000 titler, overføres til masterbasen. Dette forutsetter et omfattende forarbeid med standardisering, fordi det har vært mange endringer av formater siden 1985.
  • Datagrunnlaget for arkiveksemplarer av E-tekstbøker fra forlag og trykkerier overføres masterbasen.
  • Datagrunnlaget for arkiveksemplarer av noter overføres masterbasen..

Masterbasen vil inneholde historisk materiale, samtidig som den oppdateres fortløpende med arkiveksemplarer av nyprodusert litteratur. Plattform er XML. Tilrettelegging og standardiseringsarbeid for innlegging i masterbasen vil være omfattende.

Distribusjonsoppgaver ved NBR

NLB har startet planleggingen av et nytt, automatisert distribusjonssystem for blinde og svaksynte med basis i digitale produksjoner. Dette vil bli en nasjonal tjeneste der brukerne kan bestille litteratur gjennom nett og telefon, folkebibliotek eller NLB som spesialbibliotek. Styret for NLB foreslår at denne distribusjonstjenesten videreutvikles ved NBR, der den kan inngå i Depotbibliotekets oppgaver. Kravspesifikasjoner til systemet utarbeides av NLB og NBR i fellesskap.

NBR bruker BIBSYS, mens NLB bruker Bibliofil. Det foreslåes at utlånsregisteret beholdes ved NLB, fordi det er et omfattende arbeid, bl.a. med visus-attester, knyttet til produksjonsrett og lånerett for blinde, svaksynte, dyslektikere og andre handikappede.

Oppsummerende konklusjoner mht NBR

  • Relevante arkivoppgaver ivaretaes av NBR .
  • NBR utvikler digital distribusjon til blinde og svaksynte brukere i samarbeid med NLB.
  • NLB beholdes som en egen institusjon i Oslo og utarbeider en strategi og handlingsplan med klare produksjonsmål for en periode på tre år og evalueres deretter. Dersom evalueringsresultatet er negativt, må situasjonen vurderes på nytt.

Overgangsproblemer

Hauges foreslår i sin rapport på side 65 at i ”en første fase etableres NLB som en administrativt selvstendig utviklingsorganisasjon på prosjektbasis og med en tidsramme på tre år. Virksomheten evalueres i løpet av den første perioden med det mål på friest mulig grunnlag å kunne foreta eventuelt ytterligere omstillingsarbeid med grunnlag i de erfaringer som er gjort.” Hauges forslag er at NLB som en prosjektorganisasjon lokaliseres ved NBR. Styret for NLB foreslår at prosjektorganisasjonen i treårsperioden i stedet forblir i Oslo ved NLB. Dette vil hindre at det blir brudd i tjenesteytelser til blinde og svaksynte i en overgangsperiode og at man får gjennomført omleggingen fra analog til digital produksjon og distribusjon.

Styret for NLB vil ikke underslå at institusjonen har hatt en del vanskeligheter å stri med gjennom flere år. Ny ledelse, ny organisasjonsform og et godt inngrep med bruk av ny teknologi har likevel medført en gradvis bedring av bibliotekets tjenestetilbud. Styret mener at en periode på inntil tre år vil være tilstrekkelig for NLB til å vise hvorvidt institusjonen er istand til å øke og forbedre sitt tjenestetilbud. Utgangpunktet er at institusjonens budsjettramme beholdes, og at interne effektivseringsgevinster benyttes til økt produksjon og tjenester. Problemet med finansiering av studielitteratur må uansett løses på departementsnivå. Kostnader forbundet med en masterbase ved NBR samt utvikling av et distribusjonsnett for digitale produksjoner foreslåes budsjettert via NBR.

Såfremt forslaget tas til følge, vil NLB i en slik treårsperiode utvikle en profil som en nettverksinstitusjon for blinde og svaksynte brukere. Styret foreslår at et opplegg til evaluering innarbeides i NLBs strategiske plan og årsplaner for 2004-2006. NLB stilles fritt til å inngå kontrakter med eksterne tilbydere av litteratur relevant for brukergruppen. I den grad budsjettet tillater det, oppfordres NLB til å øke litteraturtilbud gjennom kjøp. NLBs organisasjonsform er utformet og vedtatt tidligere. Den vil måtte justeres noe, men foreslåes beholdt i det alt vesentlige.

Oslo, den 25. april 2003

 

Kari Christensen
Fung. Styrelder

Astrid Skjærseth
Sekretær

Vedlegg: Arbeidsnotat fra NLB

Til toppen