Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Pensumtjeneste as

Oslo, 25. april 2003

Høringsuttalelse vedrørende utredningen “Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde- og svaksynte i en digital verden” av Jostein Helland Hauge

Vi viser til tilsendt utredning og følgebrevet med liste over høringsinstanser utsendt av departementet den 6. mars i år.

Pensumtjeneste as er listet som høringsinstans. Pensumtjeneste as er kanskje ikke særlig kjent for departementet, og det kan derfor være på sin plass å gi en liten introduksjon om oss før vi presenterer selve uttalelsen.

Om Pensumtjeneste as

Pensumtjeneste as er et selskap eid av forlagene Aschehoug, Gyldendal, Pax og Det Norske Samlaget. Pensumtjeneste as arbeider med tilrettelegging og salg av undervisningsmateriell for universitets- og høgskolesektoren. Vi har inngått samarbeidsavtaler med 16 norske faglitterære forlag og drøyt 4 000 norske faglitterære forfattere for salg av følgende typer produkter:

  1. Ferdig sammenstilte undervisningskompendier
  2. Salg av utgåtte bøker som ikke lenger er tilgjengelig i bokhandel
  3. Salg av trykketillatelser for lokal eksemplarfremstilling på lærestedene
  4. Salg og distribusjon av eksisterende backlist på vegne av samarbeidende forlag (behovsopptrykk av utgivelser som er midlertidig tomt på lager/under revisjon hos forlaget)
  5. Behovsopptrykk av undervisningskompendier sammenstilt av kunden selv
  6. Salg av digitale filer til bruk i nettbasert etter- og videreutdanningskurs

Samtlige av disse produktene baserer seg på digitale filer; enten produksjonsfilene som forlagenes trykkerier har benyttet seg av i produksjonen av bokutgivelsene eller filer basert på innskanning av eksisterende bokutgivelser. De inngåtte samarbeidsavtalene har sikret at alle rettighetsspørsmål vedrørende salg av disse produkter er avklart. Avtalene setter Pensumtjeneste as i stand til å kunne formidle nærmere 90 % av all norsk faglitteratur utgitt siden 1980 som de nevnte produkter. Pensumtjeneste as har et eget nettsted – Pensum.no – hvor samtlige av de titler vi har tilgjengelig frembys for salg.

Fordi Pensumtjeneste as har organisert sin virksomhet på en slik måte at vi har direkte tilgang til forlagenes produksjonsfiler, og fordi vi har organisert virksomheten slik at alle rettighetsspørsmål vedrørende salg av slike produkter til kunder er avklart, sitter Pensumtjeneste as på et stort potensiale i forhold til tilrettelegging av litteratur for syns- og lesehemmede. Med dagens og fremtidens teknologiske hjelpemidler for disse gruppene, er det nettopp en forutsetning for tilrettelegging at grunnlagsmaterialet foreligger digitalt og at det er relativt lett tilgjengelig for videre bearbeiding.

Det er på denne bakgrunn at Pensumtjeneste as har vært i samtaler med Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) for å se på muligheten av å samarbeide om å sikre tilfanget av grunnlagsfiler for studie- og faglitteratur for deres brukere. Det er også på denne bakgrunn at vi har vært i kontakt med Jostein Helland Hauge i forbindelse med hans utredning og således endt opp på listen over høringsinstanser.

Vår uttalelse

Vi setter stor pris på den utredningen som Jostein Helland Hauge har utført. Den gir en god oversikt over de problemstillinger som preger NLB både i forhold til intern organisering og i forhold til bruken av ny teknologi. Utredningen viser også hvordan tilsvarende problemstillinger er forsøkt løst i Danmark og Sverige – og det med vesentlig bedre resultat.

Det er særlig utredningens kapitler, 2, 3, 7 og 9 som er givende fra vårt ståsted. Disse kapitlene fremviser med all tydelighet det potensialet som kan bli forløst hvis man velger en alternativ organisering av virksomheten knyttet til tilrettelegging av eksisterende litteratur – skjønn- og generell-, studie- og faglitteratur. Hauges hovedgrep er å forestille seg en alternativ organisering med en større grad av samspill mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Et slikt samspill åpner for et utvidet samarbeid med eksterne aktører som kan bidra til såvel produksjon, tilrettelegging og distribusjon/formidling av litteratur for flere grupper enn de som i dag nyter godt av tilbudene fra NLB. Utredningen fremhever i klartekst at det er et mye større behov for slike tjenester enn det som blir tilgodesett med dagens organisering av virksomheten.

Vi henviser også spesielt til punkt 7.4 i utredningen som omtaler muligheter for samarbeid med forlagene. Det er her viktig å understreke at det allerede er et arbeid på gang i norsk bokbransje med henblikk på å se på hvordan man best – som bransje – kan legge til rette for å klargjøre elektroniske parallellutgaver av faglitteratur og skjønnlitteratur tilpasset syns- og lesehemmede. Dette er et omfattende arbeid som vi vil komme tilbake til senere i denne uttalelsen.

Det kan nok være at Jostein Helland Hauge i utredningen går noe lenger enn det som var stipulert i mandatet for utredningen. Det er likevel positivt at så har skjedd. Det er nemlig viktig å få fram at nettopp alternative måter å organisere virksomheten på er den fremste agenten for “å finne fram til finansielle, administrative og produksjonstekniske ordninger som kan gi mer effektiv drift enn i dag...” (fra avtalen om oppdraget, gjengitt i utredningen s. 6).

Det er videre viktig å understreke følgende sitat fra punkt 14.1 (s. 59):

“Vi ser tydelig at det i tiden som kommer blir mulig ved hjelp av ny teknologi å utvikle flere, mer fleksible, rimeligere og mer brukervennlige tjenester som grupper med ulike behov kan nytte for sine formål. Mange av de nye tjenestene vil være slike som også forbrukermarkedet vil ønske. Dette åpner for nye samarbeidsformer og allianser mellom offentlige og private produsenter og leverandører av litteraturtjenester. Samtidig bidrar denne utviklingen til at barrierene mellom ulike brukergrupper bygges ned. (...)

Det er ingenting som tilsier at vårt land ikke skal kunne være på verdenstoppen når det gjelder å etablere nyskapende tjenester på området. I dag ligger vi klart bak Danmark og Sverige. Men det trenger ikke være slik.”

Videre fremhever vi følgende fra punkt 14.2 (s. 61):

“I årene som kommer, bør hensynet til voksne blinde og svaksynte i en yrkessituasjon tillegges langt større vekt enn i dag. Det synes å være dokumentert at høy utdanning hos funksjonshemmede øker deres sjanser betydelig for å få høvelig lønnet arbeid senere. Men samtidig aktualiserer dette behovet for å gi yrkesaktive synshemmede tilgang til fagstoff til bruk i sitt daglige yrkesliv, til videre- og etterutdanning m.v. I Danmark har slike behov en helt annen prioritet enn hos oss. (...)

Fremover vil det også være en særlig utfordring å gi gode tjenester til voksne som har dysleksi. Som vist i rapporten, er dette en gruppe som til nå ikke har hatt de samme tjenester som synshemmede. I dag er mulighetene åpnet for bl.a. ved hjelp av digitale lydbøker med synkronisert tekst å kunne gi nye tjenestetilbud til denne gruppen også.”

Det er mulig at det var oppdragets snevre rammer som har medført at utredningen dessverre faller helt fra hverandre fra punkt 14.3 og utover. Fra å gå fra å være en god og fremtidsrettet utredning om hvordan man kan forløse potensialet som ligger i utvidete samarbeidsrelasjoner som involverer såvel kommersielle som ikke-kommersielle parter og på den måten kan fremskaffe et verdig tilbud til alle med syns- og lesehemninger (herunder dyslektikere og yrkesaktive blinde- og svaksynte), henfaller utredningen til en relativt “platt” anbefaling om fortsatt basisproduksjon for blinde- og svaksynte gjennom en utskillelse og overflytting av produksjonen av studielitteratur samt en fysisk samlokalisering av NLB med Nasjonalbiblioteket i Rana.

I utredningens aller siste del forsvinner dermed plutselig alle visjoner om å gjøre mer litteratur tilgjengelig til flere og større grupper enn i dag. Dette er spesielt synd når utredningen forøvrig nærmest i klartekst viser hvordan dette kan gjøres; ved å hente inspirasjon fra hvordan disse samfunnsoppgavene er løst i Sverige og Danmark, og ved – i nært samarbeid med norsk bok- og bibliotekbransje – å legge opp til en lignende organisering i Norge, vil man sannsynligvis kunne oppfylle disse visjonene.

Vi vil i denne sammenheng gjerne rette oppmerksomheten mot utredningens punkt 3.7 Fleksibilitet og innovasjon (s. 15 og 16). I dette punktets siste avsnitt står følgende:

“Det er i dag i gang interessant prøvevirksomhet på området også i vårt land med deltakelse av både forfatter- og andre interesseorganisasjoner, ulike informasjonsleverandører og brukere. I denne sammenheng er det oppmuntrende å bli kjent med at det i andre land også på kommersiell side er i gang en bevegelse for å få akseptert DAISY-standarden som format-grunnlag for digital tekstformatering. (...)”

Den prøvevirksomhet som her omtales er et samarbeidsprosjekt mellom Synshemmede Akademikeres Forbund, Dysleksiforbundet i Norge, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, LINO – Skribentenes klareringstjeneste, Den Norske Forleggerforening og Pensumtjeneste as. Vedlagt denne høringsuttalelsen følger en søknad om økonomisk støtte for fortsatt drift av dette prosjektet. Som det vil fremgå av søknaden dreier prosjektet seg om å vise en modell for hvordan man kan sikre at personer med ulike former for lesehemninger skal kunne gå inn i hvilken som helst bokhandel/bibliotek i landet å bestille en hvilken som helst norsk utgivelse tilrettelagt for sine behov. Det etterspurte verket skal kunne gjøres tilgjengelig for kjøperen innen en rimelig tidsperiode og til en pris tilnærmet lik det en ikke-tilrettelagt utgivelse koster.

Som det fremgår av søknaden er prosjektet primært orientert mot organisering og logistikk og kun sekundært opptatt av teknologiske løsninger. Utfordringen ligger i organiseringen av en slik virksomheten og logistikken rundt det å gjøre hele årsproduksjoner av norsk litteratur tilgjengelig for brukere med spesielle behov for tilrettelegging.

Prosjektet støtter opp om de visjoner som Jostein Helland Hauge presenterer i utredningen. Den vil etterprøve disse og se på mulighetsbetingelsene for at så kan skje innenfor en norsk kontekst i et nært samspill mellom norsk bokbransje, dets organisasjoner og rettighetshavere på den ene side og tiltenkte brukere og deres organisasjoner på den annen side.

Prosjektet vil som sluttresultat ha konkrete anbefalinger om hvordan tilretteleggere av litteratur for syns- og lesehemmede i Norge, så som NLB, kan innta roller som primære instanser for formidling av tilrettelagt litteratur for sine hovedbrukere såvel som hvordan deres virksomhet kan utvides til også å omfatte andre grupper. Samtidig vil prosjektet søke å vise hvordan slike tilrettelagte produkter også kan bli kommersielt tilgjengelige på lik linje med ikke-tilrettelagt litteratur. Det vil være naturlig å benytte seg av NLBs kompetanse såvel som ferdige produksjoner i denne sammenhengen. På den måten vil flere kunne “dra lasset” for å søke å oppnå den politiske målsettingen om lik tilgang for alle til litteratur.

***

Vi håper denne høringsuttalelsen kommer til nytte i departementets videre arbeid med organiseringen av NLBs virksomhet. Vi håper også at departementet vil vurdere den vedlagte søknaden om økonomisk støtte i et positivt lys.

Vedlegg: Søknad om økonomisk støtte for forsøksprosjekt om organisering og tilrettelegging av litteratur for personer med syns- og lesehemninger

Oslo, April 2003

Søknad om økonomisk støtte til forsøksprosjekt om organisering og tilrettelegging av litteratur for personer med syns- og lesehemninger

1. Bakgrunn/problemstilling

Synshemmede Akademikeres Forening (SAF) har siden foreningen ble etablert i 1983 arbeidet for økt og bedre tilgang på studie- og faglitteratur. Arbeidet har vært rettet inn mot politikere og direkte mot Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB). Syns- og lesehemmede akademikeres behov for tilrettelagt studie- og faglitteratur er etter hvert blitt satt på den politiske dagsorden, men rent konkret er ikke tilgangen økt/bedret nevneverdig i løpet av de siste 20 årene. Fremdeles produseres bøker via unntaksbestemmelser i Åndsverkloven og kun pensum til synshemmede studenter. Verken yrkesaktive eller andre grupper funksjonshemmede får den litteraturen de trenger for å være studenter og yrkesaktive. Dette representerer en klar diskriminering av syns- og lesehemmede både i forhold til utdanningsvalg og yrkesmuligheter.

Den datateknologiske utviklingen de siste 20 årene representerer en formidabel forbedring i forhold til funksjonshemmedes tilgang til skriftlig materiale. Elektroniske tekster kan leses med ulike hjelpemidler; syntetisk tale, forstørring, punktleselist m.v.

All ny litteratur produseres i elektronisk form før trykking og Åndsverkloven og forlagsavtaler hjemler retten til elektronisk produksjon/distribusjon for/til allmennheten. Elektronisk tilrettelagt litteratur kan derfor bli et tilbud til alle som har behov for det på lik linje med trykt litteratur. Det vil si at elektronisk tilrettelagt litteratur burde i dag kunne kjøpes via bokhandlere og lånes på bibliotek slik andre borgere kan kjøpe og låne litteratur.

På denne bakgrunn tok SAF våren 2002 initiativet til et samarbeid med Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening. Samarbeidet utviklet seg til å omfatte alle aktørene i prosjektgruppa og hensikten har vært å diskutere mulighetene for å oppnå målet om "fri" tilgang på tilrettelagte elektroniske versjoner av nyprodusert litteratur.

Forfatterne og deres organisasjoner ønsker å gjøre utgitt litteratur tilgjengelig for alle lesergrupper i samfunnet vårt, og tufter sitt arbeid på de faglige, demokratiske og kulturpolitiske rettighetene et hvert samfunnsmedlem har. Det er derfor særskilt viktig å støtte initiativ som tar sikte på å tilrettelegge litterære verk for personer som på grunn av funksjonshemming ikke kan tilegne seg dem på vanlig måte.

Forlagene stiller seg også positive til, gjennom Den Norske Forleggerforening, å utrede mulighetene for å lette tilgangen til norsk litteratur – såvel skjønnlitteratur som faglitteratur – for syns- og lesehemmede.

Offentlige myndigheter, brukerorganisasjoner m.v. knytter stor lit til at teknologien skal løse mange av problemene forbundet med tilrettelagt litteratur for grupper med syns- og lesehemninger. I en viss utstrekning vil moderne data- og konverteringsteknologi kunne bidra. XML-standarden for eksempel, når denne blir implementert av norske forlagshus, vil gjøre arbeidet vesentlig enklere. Men denne teknologien utgjør kun et første steg; dvs. den vil kunne bidra til å skape gode filgrunnlag for videre bearbeiding. Utfordringen ligger i å sikre tilfanget av slike grunnfiler og sikre en tilfredsstillende videreforedling og tilrettelegging av disse filene for personer med ulike former for lesehemninger. Dette er problemstillinger som teknologien ikke kan løse; de teknologiske løsningene danner kun et sett med rammevilkår for organisering og videre bearbeiding.

2. Beskrivelse av prosjektgruppen og arbeidet som er utført hittil:

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom følgende aktører:

  • Dysleksiforbundet i Norge
  • Synshemmede Akademikeres Forening
  • Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek
  • Den norske Forleggerforening
  • Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
  • LINO – Skribentenes klareringstjeneste
  • Pensumtjeneste as

Pensumtjeneste as har påtatt seg prosjektansvaret.

Målsettingen med prosjektet er klar; å lage en skisse til hvordan man skal sikre at personer med ulike former for lesehemninger skal ha samme tilgang til litteratur – skjønnlitterært såvel som faglitterært – som den øvrige befolkningen. Siktemålet er å vise en modell for hvordan man kan sikre at personer med ulike former for syns- og lesehemninger skal kunne gå inn i hvilken som helst bokhandel eller bibliotek i landet å bestille en hvilken som helst norsk utgivelse tilrettelagt for sine behov. Det etterspurte verket skal kunne gjøres tilgjengelig for kjøperen innen en rimelig tidsperiode og til en pris tilnærmet lik det en ikke-tilrettelagt utgivelse koster.

Hittil har prosjektgruppen arbeidet med å utrede nærmere rammevilkårene og aktuelle samarbeidsparter knyttet til konkrete forsøk. Rettighetsspørsmål er avklart og eksterne kandidater for samarbeid er identifisert. Prosjektet har derfor nå kommet såpass langt i sine utredninger at vi føler oss klare til å utføre en rekke konkrete forsøk knyttet til organisering, tilrettelegging, logistikk og distribusjon/formidling av litteratur for syns- og lesehemmede. Slik forsøksvirksomhet er forbundet med kostnader som deltakerne i prosjektgruppen ikke kan bære alene. Som det vil fremgå av budsjettet gjengitt nedenfor vil prosjektgruppen selv bidra med noen økonomiske midler, i tillegg til å yte en stor grad av egeninnsats samt stille sin kompetanse, kontaktnett m.v. til disposisjon for forsøksprosjektet. Det er likevel kostnader forbundet med denne forsøksvirksomheten som ikke kan dekkes inn på denne måten. Det er dette “mellomlegget” vi søker om økonomisk støtte til.

3. Nærmere om selve forsøksprosjektet

Vårt forsøksprosjekt vil primært være orientert mot de organisatoriske og logistiske utfordringene knyttet til å skaffe et stort nok tilfang av grunnlagsfiler, samt være orientert mot å finne egnete måter å gjøre den videre tilrettelegging og bearbeiding av filgrunnlaget på en mest kostnads- og tidseffektiv måte.

Forsøksprosjektet vil benytte seg av eksisterende teknologiske løsninger. Disse vil bli plassert inn i en organisatorisk og logistisk ramme bestående av samarbeidsrelasjoner mellom opphavsmenn (forlag/forfattere/illustratører m.m.) på den ene siden og spesialister på tilrettelegging på den annen side. En referansegruppe bestående av ti personer med ulike syns- og lesehemninger vil komme med innspill om hvordan litteraturen best bør tilrettelegges samt utøve “kritikk” av det testmaterialet som blir gjort tilgjengelig.

Referansegruppen vil bestå av personer med lang erfaring med bruk av ulike verktøy (leselist, Daisy-spillere o.l.) som den tilrettelagte litteraturen skal kunne være anvendbar på.

Konkret utføres forsøksprosjektet på følgende måte:

  1. Referansegruppens ti medlemmer gjør et selvstendig valg av en tittel hver som de ønsker gjort tilgjengelig. Verket skal være en utgivelse fra perioden 2001-2003. Til sammen blir det valgt ti ulike titler.
  2. Produksjonsfilene for disse ti titlene hentes inn fra forlagene og/eller de aktuelle forlagenes trykkeriforbindelser.
  3. Prosjektgruppa gjør en todelt tilrettelegging: a) filmaterialet konverteres til et egnet basisformat (HTML eller XML med tilhørende DTD (Document Type Definition). b) Titlene i basisformat overleveres spesialiserte tilretteleggere som bearbeider basisfilene i henhold til sine brukeres spesifikke behov.
  4. De tilrettelagte filene overleveres referansegruppens medlemmer for evaluering og testing. De skal levere en rapport pr. tittel til prosjektgruppa med konkrete innspill om hva som var bra, hva som bør forbedres m.m.
  5. Prosjektgruppa gjennomgår innspillene i samarbeid med opphavsmenn og tilretteleggere for å se på mulige løsningsalternativer. Deretter utføres “forbedringene” og filene returneres referansegruppa for vurdering.
  6. Deretter skal referansegruppas medlemmer velge tre titler hver som innhentes og bearbeides etter den nye “kravspesifikasjonen”. Målsettingen er nå å se hvordan større volumer kan håndteres i henhold til de ulike “kravspesifikasjonene” på tids- og kostnadseffektive måter. Sluttresultatene evalueres av referansegruppa, og en ny rapport gis prosjektgruppa.
  7. Prosjektgruppa utformer løpende erfaringsrapporter og samordner disse i forhold til en endelig evalueringsrapport med anbefalinger om egnet organisering, logistikk, egnete samarbeidspartnere, “kravspesifikasjoner” for ulike former for litteratur knyttet til de ulike hjelpemidler m.m. Evalueringsrapporten overleveres alle involverte parter inklusive de organisasjoner og/eller bedrifter som har bidratt med økonomiske midler til prosjektet.

Forsøksprosjektet vil løpe i ett år fra finansieringen er i orden.

Som man kan se fra beskrivelsen, er fokus satt på organisering og logistikk; på å gjøre tekster tilgjengelige uavhengig av teknologisk plattform og uavhengig av spesifikke verktøy som ulike grupper benytter. Dette innebærer også at selv om referansegruppen består av personer med ulike syns- og lesehemninger så vil erfaringene fra forsøksprosjektet kunne anvendes i forhold til en rekke andre grupper med behov for tilrettelagt litteratur. Overførbarheten til andre grupper i samfunnet vil være stor.

Forsøksprosjektet vil test ulike samarbeidsrelasjoner mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører for å se hvordan dette vil kunne fungere i praksis. I denne sammenhengen ønsker vi også å gjøre oppmerksom på at prosjektarbeidet vil ha både en nasjonal og en internasjonal orientering:

Orienteringen vil være nasjonal i forhold til organisering av virksomheten, dens medspillere og dens brukergrupper (markedet). Den vil være internasjonalt orientert i forhold til å søke opp spesialkompetansen på tilrettelegging for spesielle grupper. Finner vi ikke den nødvendige kompetanse i Norge, vil den søkes på et nordisk og/eller internasjonalt plan. På dette punktet hjelper teknologien oss et langt stykke på vei; de basisfiler som blir laget i prosjektet vil hvile på standardiserte platformer (HTML, XML PFD m.m.) som uten videre vil kunne implementeres i spesialtilpassede systemer utviklet internasjonalt. Vi vil kunne dra nytte av internasjonal kompetanse og ekspertise uten å måtte “fire på kravene” i forhold til nasjonale standarder og rammevilkår for den virksomheten som skal utøves.

4. Finansieringsbehov

Et bærende prinsipp i forsøksprosjektet er at det hele skal være gjort som en dugnad med høy grad av frivillig, ikke-økonomisk innsats. En slags bytteøkonomi vil tre i kraft; opphavsmenn gjør sine tekster/illustrasjoner tilgjengelige vederlagsfritt for prosjektgruppa mot at de mottar ferdige konverterte filer som kompensasjon. Tilretteleggerne gjør sine arbeidsoppgaver vederlagsfritt mot at de får tilgang til et større tilfang av tekster/illustrasjoner fra opphavsmennene, samt at det åpner for muligheten av en fremtidig mer formalisert samarbeid mellom opphavsmenn og tilretteleggere. Alle involverte aktører, også de som bidrar til forsøksprosjektet økonomisk, vil få tilgang til alt erfaringsmateriale som samles gjennom prosjektperioden.

Likevel vil det være noen kostnader knyttet til forsøksprosjektet: Det må påregnes noe hjelp fra eksterne konsulenter samt kostnader forbudet med faktisk utprøving av tilretteleggingsløsninger nasjonalt og internasjonalt. En rekke av disse aktørene er kommersielle aktører. Deres dugnadsbidrag vil være å gjøre ting til selvkost, samt bidra med noe gratis tid/kunnskap, men “selvkost” er som kjent ikke det samme som gratis.

Budsjett:

Type kostnad:

Beløp:

Programvare/oppgradering av utstyr (økning av RAM i eksisterende maskiner, styrking av prosessorer, OmniPage oppgradering, STD-Editor, FrameMaker oppgradering m.m)

29.000,-

Teknologisk konsulentbistand (60 t. à 1.000,-)

60.000,-

Lønn konvertering til basisformat av 40 titler

40.000,-

Lønn tilrettelegging og redigering av basisformatene (40 titler à 8.000,-)

320.000,-

   

SUM totale kostnader

449.000,-

   

Fratrekk egenfinansiering fra prosjektgruppas deltakere (6 x 10.000,-) i tillegg til høy grad av egeninnsats

- 60.000,-

   

SUM beløp det søkes om

389.000,-

Forsøksprosjektet skal ha en varighet på 1 år fra dato for finansiering. Det vil bli ført et eget prosjektregnskap som vil bli oversendt samtlige økonomiske bidragsytere. Prosjektregnskapet skal revideres.

5. Evaluering og sluttrapport

Alle som deltar i prosjektet eller som har gitt et økonomisk bidrag til prosjektet vil få tilgang til evalueringen og den kunnskap vårt erfaringsmateriale vil opparbeide. De vil også få tilgang til sluttrapporten for prosjektet hvor hovedkonklusjonene fra evalueringene vil bli presentert. De vil dermed kunne dra nytte av de erfaringer og konklusjoner som trekkes for egen del.

Vi ønsker å understreke prosjektets relevans for langt større grupperinger enn de som faktisk deltar: Fordi det er et organisatorisk og logistisk prosjekt og ikke teknologispesifikt vil resultatene sannsynligvis være overførbart på en rekke ulike problemstillinger. Ved å holde seg borte fra faste teknologiske løsninger, men heller søke etter best egnete måter å organisere denne delen av bokbransjen på, har man sikret seg mot å gå i en felle hvor teknologien dikterer bruksområde, nedslagsfelt og generaliseringspotensiale.

***

Informasjon om prosjektansvarlig

Navn:

Pensumtjeneste AS

E-post:

[email protected]

[email protected]

Prosjektleder:

Thomas Nygaard

Telefon:

22 47 42 70

Postadresse:

Postboks 808 Sentrum, 0104 Oslo

Mobiltelefon:

90 06 39 36

Bankkonto:

6067.05.1717.1

Telefaks:

22 41 05 90

Organisasjonsnummer:

965 989 420

 

Informasjon om samarbeidspartnere

Synshemmede Akademikeres Forening (SAF)

Postboks 5911 Majorstua, 0308 Oslo

e-post: [email protected]

Den norske Forleggerforening

Øvre Vollgt. 15, 0158 Oslo

Tlf 22 00 75 80

Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening

Uranienborgveien 2, 0258 Oslo

Tlf 22 12 11 40

LINO (Skribentenes klareringstjeneste)

Bygdøy Allé 21, 0262 Oslo

Tlf 23 13 15 60

Dysleksiforbundet i Norge

Postboks 8731 Youngstorget, 0028 Oslo

Tlf 22 33 42 75

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Postboks 5834 Majorstua, 0308 OSLO

Telefon: 22 06 88 00

Til toppen