Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbibliotekaren

Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 OSLO

Høringssvar - Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek - utredningsrapport

Vi takker for mottatt utredningsrapport og har følgende merknader til de deler av rapporten som berører Nasjonalbiblioteket:

Vi oppfatter det slik at rapporten blant annet konkluderer med at deler av den videre virksomheten ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal samlokaliseres og delvis integreres i Nasjonalbiblioteket både i Oslo og Rana. Nasjonalbiblioteket stiller seg positiv til en nærmere dialog med dette utgangspunktet.

Generelt

I flere år har NB satset tungt på oppbygging av en infrastruktur for å ta i mot, lagre distribuere og langtidsbevare digitalt materiale i store volum. Videre er NB i stor grad involvert i aktiviteter som har et bredt grensesnitt mot ulike brukergrupper som forskere, studenter, bibliotek og ABM-institusjoner.

Nasjonalbiblioteket arbeider med alle medietyper, fra tradisjonelt papirbasert materiale, via foto, lydbærere og film, til alle typer digitale dokumenter. NB har etablert produksjonsløyper for digitalisering av ulike medietyper, og fremstår som et av landets sterkeste kompetansemiljø innen digitalisering. De utfordringene rapporten skisserer i forhold til tjenesteutviklingen når det gjelder blinde og svaksynte som brukergruppe, er for en stor grad utfordringer NB arbeider for å løse også i forhold til andre målgrupper. Rapporten tar videre til orde for at det ligger godt til rette for et nært faglig samarbeid mellom NB og NBL om utvikling og bruk av nye produksjons- og formidlingsmåter. NB er enig i denne konklusjonen.

Formidlingsarbeidet som gjøres i tilknytning til materialet er viet relativt liten plass i rapporten. Her vil man imidlertid også ha store utfordringer ved et teknologiskifte blant annet fordi majoriteten av brukerne er over 65 år. Det kommer etter vårt syn lite fram hvordan man har tenkt å legge til rette for skiftet av teknologi for brukerne med særlig tanke på brukernes forutsetninger og behov. Man må etter vårt syn ta høyde for at dette vil være en prosess som kan ta lang tid. På dette området vil Nasjonalbiblioteket anbefale at man vurderer mer i detalj planlegging av framtidig publikumsbetjening og formidling.

Konkrete kommentarer til de enkelte forslagene i rapporten

Innlesing

Rapporten konkluderer med at innlesning av verkene kan skje både i Rana og i Oslo. Nasjonalbiblioteket støtter dette.

Folkebibliotektjenesten

NLB har i dag en unik kompetanse i vårt land når det gjelder å betjene sine primærbrukere. Oppsplitting og pulverisering av denne kompetansen vil kunne ha negative konsekvenser for dem biblioteket er opprettet for å betjene. Det vil ta lang tid å bygge opp en tilsvarende kompetanse på et nytt sted. Verken NB Oslo eller NB Rana har i dag denne kompetansen.

En skal ikke se bort fra at blinde og svaksynte brukere krever mer oppfølging enn en vanlig folkebibliotekbruker. Folkebibliotekene i Norge er meget uensartet og få har i dag kompetanse til å ivareta denne brukergruppen. Med den økonomi folkebibliotekene har i dag, er vi usikre på hvordan denne gruppen vil bli prioritert. Det synes å være en tendens som heller går i retning av at spesialavdelinger som bl. a betjener funksjonshemmede brukere innskrenker og nedlegges.

Avslutningsvis

Lyd- og blindeskriftbiblioteket og Nasjonalbiblioteket har mange felles utfordringer framover, kanskje særlig på det teknologiske området. For å utnytte felles ressurser på en best mulig måte er det derfor viktig at man trekker på hverandres kompetanse og utstyr for å få fram best mulig tjenester til brukerne på en mest mulig effektiv måte. Det utsendte utredningsrapporten peker på mange spennende framtidsmuligheter og Nasjonalbiblioteket ser fram til videre kontakt for å identifisere videre samarbeidsmuligheter.

Med vennlig hilsen