Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

Kulturdepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 Oslo
postmotak@kkd.dep.no

Oslo, 25. april 2003

Høringsuttalelse til rapporten ”Om literatur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden” av Jostein H. Hauge

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) ivaretar medlemmenes fagpolitiske interesser, men samarbeider med LINO – Skribentenes klareringstjeneste (LINO) når det gjelder forvaltningen av opphavsrettigheter som blir berørt av de spørsmål Hauges rapport behandler. De to organisasjonene, som representerer henholdsvis 4800 og 2800 skribenter, har valgt å utarbeide felles merknader til rapporten.

1. Generelt

Vi ønsker innledningsvis å kreditere Departementet for å ha satt i gang utredningen, og for å ville følge den opp allerede i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004. Som interesseorganisasjoner fremmer NFF og LINO faglitterære skribenters økonomiske og faglitterære interesser, og arbeider for å gjøre utgitt litteratur tilgjengelig for alle lesergrupper i samfunnet. Vårt arbeid tuftes på de demokratiske, faglige og kulturpolitiske rettigheter et hvert samfunnsmedlem har, og det er derfor særskilt viktig å støtte initiativ som tar sikte på å tilrettelegge litterære verk for personer som på grunn av funksjonshemning ikke kan tilegne seg dem på vanlig måte. Vi konstaterer med tilfredshet at rapporten har dette perspektivet som utgangspunkt, og som sådan følger opp de synspunkt som Departementet også poengterer i andre sammenhenger (jfr. Utkast til endringer i Åndsverksloven m.m. som følge av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF, ss. 42 ff).

Vi tar til etterretning den situasjonsbeskrivelsen og behovsanalysen som gis i St.meld 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, som det siteres fra i utredningen, og i utredningen selv. Slik vi leser rapporten, pretenderes det å tilfredsstille de skisserte behovene ved å effektivisere dagens produksjon (blant annet ved bruk av de muligheter datateknologiske løsninger åpner for), frigjøre midler og dermed kunne stille til disposisjon et betydelig forbedret produkt- og tjenestetilbud. NFF og LINO slutter seg til dette.

På den andre siden er vi usikre på om denne gode intensjonen kan oppfylles gjennom de anbefalinger utredningen munner ut i. Riktignok skisseres det i rapporten et innsiktsfullt bakteppe for utfordringene som drøftes, blant annet -

• utviklingen i datateknologi og mulighetene den gir (ss. 15 ff),
• utviklingen i Danmark og Sverige (ss. 36 ff),
• samarbeidskonstellasjoner mellom private (kommersielle) og offentlige (ikke-kommersielle) tilbydere (s. 17).

Hver for seg og samlet er de innsikter og løsninger som her skisseres og drøftes, hensiktsmessige og fremtidsrettet. Men vi kan ikke se at de reflekteres i rapportens anbefaling om en omorganisering av virksomheten i NLB. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om rapportens anbefaling løser NLBs akutte problemer. Men alene er den omorganisering som foreslås, etter vårt syn utilstrekkelig i forhold til de utfordringer rapporten på sikt pretenderer å løse. Vi ønsker også å påpeke at rapporten synes å operere med en inkonsistent bruk av begrepene funksjonshemning og funksjonshemmede, som virker utidsmessig og uavklart. For øvrig finner vi det ikke begrunnet i rapporten hvorfor vesentlige brukergruppers (synshemmede akademikere, syns- og lesehemmede ansatte i offentlig og privat virksomhet for øvrig, dyslektikere) behov for faglitteratur ikke omfattes av de anbefalinger som gis. NFF og LINO tilrår at Departementet, i det videre arbeidet med rapporten, underlegger hele saksfeltet tilrettelagt litteratur for funksjonshemmede et helhetlig perspektiv.

Vi har notert oss at iflg. rapporten vil ”Læringssenteret […] i vår gjennomføre en analyse av hvordan den offentlige lydbokproduksjonen kan gjøres mer effektiv” (s. 55). Vi regner med at det blir mulig å komme tilbake til saken når denne rapporten foreligger, og en samlet vurdering av saksfeltet er aktuelt.

2. Ervervsmessig og ikke-ervervsmessig eksemplarfremstilling

Den fremstilling av eksemplarer som rapporten drøfter, er i hovedsak hjemlet i Åndsverkslovens § 17. Lovens bestemmelser, forskrift og forarbeider slår fast at hjemmelen utløser eksemplarfremstillingsrett for ikke-ervervsmessig bruk, at det er snakk om verk som er tilpasset bestemte brukergruppers behov og bare kan anvendes til de intenderte formål, og – endelig, at slik tilpasset eksemplarfremstilling begrenses av kommersielle tilbud som allerede dekker de aktuelle behov. Departementet understreker dette momentet i høringsnotatet om endringer i Åndsverksloven som det refereres til ovenfor. NFF og LINO er enig i dette

På den andre siden: Rapporten argumenterer overbevisende for at institusjoner som driver ikke-kommersiell virksomhet på området (for eksempel NLB) bør samarbeide med kommersielle tilbydere. Rapporten nevner (s. 17) at på formidlingssiden kan man se for seg forlagsutgitte titler (med og uten offentlig støtte) som tilbys sammen med offentlig produserte titler og ”E-tekster som leses av brukeren ved hjelp av talesyntese eller lesere for blindeskrift.” I tillegg kan vi peke på ulike former for produksjonssamarbeid og tilgang til og utveksling av digitale dokumenter (for eksempel bør et digitalt dokument i et standardformat som er tilpasset ett bestemt formål, også kunne stilles til disposisjon for et annet). Poenget er å forbedre produkt- og tjenestetilbudet for brukerne og å oppnå en effektiv bruk av sektorens ressurser. NFF og LINO tilrår at dette perspektivet videreutvikles.

Vi ønsker å gjøre Departementet oppmerksom på et prosjekt som tar sikte på å fremstille, på kommersiell basis, tilrettelagt faglitteratur i ebok-format for syns- og lesehemmede ansatte i offentlig og privat sektor. Skribentorganisasjoner, interesseorganisasjoner og utgivere står bak prosjektet. Vi ser ikke bort fra at erfaringer fra dette prosjektet kan være nyttig i det videre arbeidet med Hauges rapport. Til orientering legges ved et søknadsskjema om finansiell støtte, som gir en konkret beskrivelse av prosjektet (vedlegg 1).

3. Eksemplarfremstilling og vederlag

Den rett som hjemles i Åndsverkslovens § 17, 1. avsnitt, er en rett til å fremstille eksemplarer som er tilrettelagt for de aktuelle brukergruppenes private bruk. Retten omfatter ikke retten til å fremstille lydbøker, men i prinsippet annen tilpasset fremstilling, f.eks bøker i blindeskrift og e-bøker (jfr. Ot.prp. nr. 15 (1994-95) Om lov om endringer i åndsverksloven m.m., s.122 f ). Opphavsmennene mottar ikke kompensasjon for denne utnyttelsen . Vi ønsker ikke i denne sammenhengen å problematisere vederlagsspørsmålet. Men vi vil likevel peke på at bruk av digital teknologi, ved tilpasning av allerede digitaliserte dokumenter, forenkler funksjonshemmedes tilgjengelighet til åndsverk betydelig, og muliggjør en effektiv vederlagsadministrasjon med individuell fordeling.

Den utlånsordning som hjemles i Åndsverkslovens § 17, 3. avsnitt, utløser vederlag til opphavsmannen. Dagens fremstilling av lydbøker hjemles i denne bestemmelsen. Men vi legger til grunn at også e-bøker, som med tiden blir tilpasset funksjonshemmedes behov, er, etter loven, en måte å ”fremstille eksemplar” på. Og når slike e-bøker tilbys for ”vederlagsfritt utlån”, har opphavsmennene krav på vederlag. Som Departementet kjenner til, vil det være lite ressurseffektiv å fremstille en e-bok og en digital lydbok uten å bygge på det samme digitale grunnformatet.

I Hauges rapport (s. 55) refereres NLBs planer om å digitalisere sitt store bibliotek av innspilte bøker. Vi legger til grunn at denne konverteringen fra analogt til digitalt format må forstås som en ”eksemplarfremstilling” i lovens forstand, og som sådan utløse vederlag til opphavsmannen.

Når lydversjonerte bøker gjøres tilgjengelig i et digitalt format for vederlagsfritt utlån, som nevnt i forrige avsnitt, aktualiseres en del opphavsrettsspørsmål som det faller utenom dette høringsbrevet å drøfte. Vi regner med å kunne komme tilbake til spørsmålet i andre sammenhenger.

4. Organisering

Hauges rapport drøfter med innsikt de utfordringer fagfeltet tilrettelagt litteratur for funksjonshemmede står overfor og hvilke muligheter digital teknologi gir, og organisatoriske løsninger presenteres. Som nevnt ovenfor hadde vi ønsket at de innsikter som fremføres, i sterkere grad enn tilfellet er hadde preget rapportens anbefalinger.

Etter det vi forstår vil Departementet påskynde arbeidet med en fremtidsrettet organisering av fagfeltet, og vi regner med at Hauges rapport i et slikt perspektiv benyttes som et viktig grunnlagsdokument. Som et innspill i en pågående prosess tillater vi oss å presentere følgende skisse for en fremtidig organisering av fagfeltet:

• det etableres en sentral, offentlig eid enhet med solid kompetanse innen IKT, distribusjon, logistikk, brukerservice og opphavsrett. Enheten tilbyr brukerne tilrettelagt litteratur enten ved utlån (direkte eller via bibliotek/skole) eller ved salg (direkte eller via bokhandel). Målt i ”omsetning” og basert på dagens bevilgninger, vil en slik virksomhet bli på størrelse med et mellomstort norsk forlag. For å løse sine oppgaver må enheten knytte allianser og samarbeide med -
• foretak og andre miljøer som kan fremskaffe digitale produksjonsgrunnlag,
• rettighetshavere og deres organisasjoner, og
• de spesialiserte produksjonsmiljøene.

Vennlig hilsen

Vedlegg:

Vedlegg 1 til høringsuttalelse fra NFF og LINO

Søknad om økonomisk støtte til forsøksprosjekt om organisering og tilrettelegging av litteratur for personer med syns- og lesehemninger

1. Bakgrunn/problemstilling
Synshemmede Akademikeres Forening (SAF) har siden foreningen ble etablert i 1983 arbeidet for økt og bedre tilgang på studie- og faglitteratur. Arbeidet har vært rettet inn mot politikere og direkte mot Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB). Syns- og lesehemmede akademikeres behov for tilrettelagt studie- og faglitteratur er etter hvert blitt satt på den politiske dagsorden, men rent konkret er ikke tilgangen økt/bedret nevneverdig i løpet av de siste 20 årene. Fremdeles produseres bøker via unntaksbestemmelser i Åndsverkloven og kun pensum til synshemmede studenter. Verken yrkesaktive eller andre grupper funksjonshemmede får den litteraturen de trenger for å være studenter og yrkesaktive. Dette representerer en klar diskriminering av syns- og lesehemmede både i forhold til utdanningsvalg og yrkesmuligheter.

Den datateknologiske utviklingen de siste 20 årene representerer en formidabel forbedring i forhold til funksjonshemmedes tilgang til skriftlig materiale. Elektroniske tekster kan leses med ulike hjelpemidler; syntetisk tale, forstørring, punktleselist m.v.

All ny litteratur produseres i elektronisk form før trykking og Åndsverkloven og forlagsavtaler hjemler retten til elektronisk produksjon/distribusjon for/til allmennheten. Elektronisk tilrettelagt litteratur kan derfor bli et tilbud til alle som har behov for det på lik linje med trykt litteratur. Det vil si at elektronisk tilrettelagt litteratur burde i dag kunne kjøpes via bokhandlere og lånes på bibliotek slik andre borgere kan kjøpe og låne litteratur.

På denne bakgrunn tok SAF våren 2002 initiativet til et samarbeid med Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening. Samarbeidet utviklet seg til å omfatte alle aktørene i prosjektgruppa og hensikten har vært å diskutere mulighetene for å oppnå målet om "fri" tilgang på tilrettelagte elektroniske versjoner av nyprodusert litteratur.

Forfatterne og deres organisasjoner ønsker å gjøre utgitt litteratur tilgjengelig for alle lesergrupper i samfunnet vårt, og tufter sitt arbeid på de faglige, demokratiske og kulturpolitiske rettighetene et hvert samfunnsmedlem har. Det er derfor særskilt viktig å støtte initiativ som tar sikte på å tilrettelegge litterære verk for personer som på grunn av funksjonshemming ikke kan tilegne seg dem på vanlig måte.

Forlagene stiller seg også positive til, gjennom Den Norske Forleggerforening, å utrede mulighetene for å lette tilgangen til norsk litteratur – såvel skjønnlitteratur som faglitteratur – for syns- og lesehemmede.

Offentlige myndigheter, brukerorganisasjoner m.v. knytter stor lit til at teknologien skal løse mange av problemene forbundet med tilrettelagt litteratur for grupper med syns- og lesehemninger. I en viss utstrekning vil moderne data- og konverteringsteknologi kunne bidra. XML-standarden for eksempel, når denne blir implementert av norske forlagshus, vil gjøre arbeidet vesentlig enklere. Men denne teknologien utgjør kun et første steg; dvs. den vil kunne bidra til å skape gode filgrunnlag for videre bearbeiding. Utfordringen ligger i å sikre tilfanget av slike grunnfiler og sikre en tilfredsstillende videreforedling og tilrettelegging av disse filene for personer med ulike former for lesehemninger. Dette er problemstillinger som teknologien ikke kan løse; de teknologiske løsningene danner kun et sett med rammevilkår for organisering og videre bearbeiding.

2. Beskrivelse av prosjektgruppen og arbeidet som er utført hittil:
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom følgende aktører:

• Dysleksiforbundet i Norge
• Synshemmede Akademikeres Forening
• Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek
• Den norske Forleggerforening
• Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
• LINO – Skribentenes klareringstjeneste
• Pensumtjeneste as

Pensumtjeneste as har påtatt seg prosjektansvaret.

Målsettingen med prosjektet er klar; å lage en skisse til hvordan man skal sikre at personer med ulike former for lesehemninger skal ha samme tilgang til litteratur – skjønnlitterært såvel som faglitterært – som den øvrige befolkningen. Siktemålet er å vise en modell for hvordan man kan sikre at personer med ulike former for syns- og lesehemninger skal kunne gå inn i hvilken som helst bokhandel eller bibliotek i landet å bestille en hvilken som helst norsk utgivelse tilrettelagt for sine behov. Det etterspurte verket skal kunne gjøres tilgjengelig for kjøperen innen en rimelig tidsperiode og til en pris tilnærmet lik det en ikke-tilrettelagt utgivelse koster.

Hittil har prosjektgruppen arbeidet med å utrede nærmere rammevilkårene og aktuelle samarbeidsparter knyttet til konkrete forsøk. Rettighetsspørsmål er avklart og eksterne kandidater for samarbeid er identifisert. Prosjektet har derfor nå kommet såpass langt i sine utredninger at vi føler oss klare til å utføre en rekke konkrete forsøk knyttet til organisering, tilrettelegging, logistikk og distribusjon/formidling av litteratur for syns- og lesehemmede. Slik forsøksvirksomhet er forbundet med kostnader som deltakerne i prosjektgruppen ikke kan bære alene. Som det vil fremgå av budsjettet gjengitt nedenfor vil prosjektgruppen selv bidra med noen økonomiske midler, i tillegg til å yte en stor grad av egeninnsats samt stille sin kompetanse, kontaktnett m.v. til disposisjon for forsøksprosjektet. Det er likevel kostnader forbundet med denne forsøksvirksomheten som ikke kan dekkes inn på denne måten. Det er dette “mellomlegget” vi søker om økonomisk støtte til.

3. Nærmere om selve forsøksprosjektet
Vårt forsøksprosjekt vil primært være orientert mot de organisatoriske og logistiske utfordringene knyttet til å skaffe et stort nok tilfang av grunnlagsfiler, samt være orientert mot å finne egnete måter å gjøre den videre tilrettelegging og bearbeiding av filgrunnlaget på en mest kostnads- og tidseffektiv måte.

Forsøksprosjektet vil benytte seg av eksisterende teknologiske løsninger. Disse vil bli plassert inn i en organisatorisk og logistisk ramme bestående av samarbeidsrelasjoner mellom opphavsmenn (forlag/forfattere/illustratører m.m.) på den ene siden og spesialister på tilrettelegging på den annen side. En referansegruppe bestående av ti personer med ulike syns- og lesehemninger vil komme med innspill om hvordan litteraturen best bør tilrettelegges samt utøve “kritikk” av det testmaterialet som blir gjort tilgjengelig.

Referansegruppen vil bestå av personer med lang erfaring med bruk av ulike verktøy (leselist, Daisy-spillere o.l.) som den tilrettelagte litteraturen skal kunne være anvendbar på.

Konkret utføres forsøksprosjektet på følgende måte:

1. Referansegruppens ti medlemmer gjør et selvstendig valg av en tittel hver som de ønsker gjort tilgjengelig. Verket skal være en utgivelse fra perioden 2001-2003. Til sammen blir det valgt ti ulike titler.
2. Produksjonsfilene for disse ti titlene hentes inn fra forlagene og/eller de aktuelle forlagenes trykkeriforbindelser.
3. Prosjektgruppa gjør en todelt tilrettelegging: a) filmaterialet konverteres til et egnet basisformat (HTML eller XML med tilhørende DTD (Document Type Definition). b) Titlene i basisformat overleveres spesialiserte tilretteleggere som bearbeider basisfilene i henhold til sine brukeres spesifikke behov.
4. De tilrettelagte filene overleveres referansegruppens medlemmer for evaluering og testing. De skal levere en rapport pr. tittel til prosjektgruppa med konkrete innspill om hva som var bra, hva som bør forbedres m.m.
5. Prosjektgruppa gjennomgår innspillene i samarbeid med opphavsmenn og tilretteleggere for å se på mulige løsningsalternativer. Deretter utføres “forbedringene” og filene returneres referansegruppa for vurdering.
6. Deretter skal referansegruppas medlemmer velge tre titler hver som innhentes og bearbeides etter den nye “kravspesifikasjonen”. Målsettingen er nå å se hvordan større volumer kan håndteres i henhold til de ulike “kravspesifikasjonene” på tids- og kostnadseffektive måter. Sluttresultatene evalueres av referansegruppa, og en ny rapport gis prosjektgruppa.
7. Prosjektgruppa utformer løpende erfaringsrapporter og samordner disse i forhold til en endelig evalueringsrapport med anbefalinger om egnet organisering, logistikk, egnete samarbeidspartnere, “kravspesifikasjoner” for ulike former for litteratur knyttet til de ulike hjelpemidler m.m. Evalueringsrapporten overleveres alle involverte parter inklusive de organisasjoner og/eller bedrifter som har bidratt med økonomiske midler til prosjektet.

Forsøksprosjektet vil løpe i ett år fra finansieringen er i orden.

Som man kan se fra beskrivelsen, er fokus satt på organisering og logistikk; på å gjøre tekster tilgjengelige uavhengig av teknologisk plattform og uavhengig av spesifikke verktøy som ulike grupper benytter. Dette innebærer også at selv om referansegruppen består av personer med ulike syns- og lesehemninger så vil erfaringene fra forsøksprosjektet kunne anvendes i forhold til en rekke andre grupper med behov for tilrettelagt litteratur. Overførbarheten til andre grupper i samfunnet vil være stor.

Forsøksprosjektet vil test ulike samarbeidsrelasjoner mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører for å se hvordan dette vil kunne fungere i praksis. I denne sammenhengen ønsker vi også å gjøre oppmerksom på at prosjektarbeidet vil ha både en nasjonal og en internasjonal orientering:

Orienteringen vil være nasjonal i forhold til organisering av virksomheten, dens medspillere og dens brukergrupper (markedet). Den vil være internasjonalt orientert i forhold til å søke opp spesialkompetansen på tilrettelegging for spesielle grupper. Finner vi ikke den nødvendige kompetanse i Norge, vil den søkes på et nordisk og/eller internasjonalt plan. På dette punktet hjelper teknologien oss et langt stykke på vei; de basisfiler som blir laget i prosjektet vil hvile på standardiserte platformer (HTML, XML PFD m.m.) som uten videre vil kunne implementeres i spesialtilpassede systemer utviklet internasjonalt. Vi vil kunne dra nytte av internasjonal kompetanse og ekspertise uten å måtte “fire på kravene” i forhold til nasjonale standarder og rammevilkår for den virksomheten som skal utøves.

4. Finansieringsbehov
Et bærende prinsipp i forsøksprosjektet er at det hele skal være gjort som en dugnad med høy grad av frivillig, ikke-økonomisk innsats. En slags bytteøkonomi vil tre i kraft; opphavsmenn gjør sine tekster/illustrasjoner tilgjengelige vederlagsfritt for prosjektgruppa mot at de mottar ferdige konverterte filer som kompensasjon. Tilretteleggerne gjør sine arbeidsoppgaver vederlagsfritt mot at de får tilgang til et større tilfang av tekster/illustrasjoner fra opphavsmennene, samt at det åpner for muligheten av en fremtidig mer formalisert samarbeid mellom opphavsmenn og tilretteleggere. Alle involverte aktører, også de som bidrar til forsøksprosjektet økonomisk, vil få tilgang til alt erfaringsmateriale som samles gjennom prosjektperioden.

Likevel vil det være noen kostnader knyttet til forsøksprosjektet: Det må påregnes noe hjelp fra eksterne konsulenter samt kostnader forbudet med faktisk utprøving av tilretteleggingsløsninger nasjonalt og internasjonalt. En rekke av disse aktørene er kommersielle aktører. Deres dugnadsbidrag vil være å gjøre ting til selvkost, samt bidra med noe gratis tid/kunnskap, men “selvkost” er som kjent ikke det samme som gratis.

Budsjett:

Forsøksprosjektet skal ha en varighet på 1 år fra dato for finansiering. Det vil bli ført et eget prosjektregnskap som vil bli oversendt samtlige økonomiske bidragsytere. Prosjektregnskapet skal revideres.

5. Evaluering og sluttrapport
Alle som deltar i prosjektet eller som har gitt et økonomisk bidrag til prosjektet vil få tilgang til evalueringen og den kunnskap vårt erfaringsmateriale vil opparbeide. De vil også få tilgang til sluttrapporten for prosjektet hvor hovedkonklusjonene fra evalueringene vil bli presentert. De vil dermed kunne dra nytte av de erfaringer og konklusjoner som trekkes for egen del.

Vi ønsker å understreke prosjektets relevans for langt større grupperinger enn de som faktisk deltar: Fordi det er et organisatorisk og logistisk prosjekt og ikke teknologispesifikt vil resultatene sannsynligvis være overførbart på en rekke ulike problemstillinger. Ved å holde seg borte fra faste teknologiske løsninger, men heller søke etter best egnete måter å organisere denne delen av bokbransjen på, har man sikret seg mot å gå i en felle hvor teknologien dikterer bruksområde, nedslagsfelt og generaliseringspotensiale.