Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk Bibliotekforening

Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep
0030 OSLO

Oslo, 25. april 2003

Rapport om norsk lyd- og blindeskriftbibliotek -
Høringsuttalelse fra norsk bibliotekforening

Vi viser til departementets brev av 6. mars 2003 vedlagt utredningsrapport om Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

Vi gjør oppmerksom på at NBFs leder, Frode Bakken, som var styreleder for NLB inntil 3.2.2003, ikke har deltatt i behandlingen av saken.

1. Innledning

Med utgangspunkt i rapporten kan man lese at NLB er en bedrift med så vel store interne problemer - samarbeidsmessige og organisatoriske - som problemer med å tilpasse seg de endringene som skjer m.h.t. de produksjonsmessige rammebetingelsene - teknologi og kundekrav. Etter NBFs mening er det derfor nødvendig at det settes i verk omfattende endringstiltak.

NBF vil imidlertid legge til grunn som klare forutsetninger for at de tiltakene som iverksettes, har klare mål og at nødvendige ressurser settes inn for å nå målene.

2. Teknologiske utfordringer og konsekvenser

NBF slutter seg til rapportens vurderinger av at den nye digitale teknologien som nå tas i bruk gir positive muligheter for å yte brukerne bedre tjenester. NBF ser at det kan oppnås fordeler ved å flytte produksjonsdelen av organisasjonen til Mo i Rana for å utnytte NBRs produksjonskompetanse. I denne forbindelse bør det eventuelt også vurderes om tilknytningen til NBR bør være tettere enn foreslått i utredningen, for eksempel full integrering, ikke bare samlokalisering og samarbeidsavtale.

3. Blindeskriftlitteratur

NBF vil peke på et forhold som ikke kommer tydelig fram i utredningsrapporten: Bruken av blindeskriftlitteratur har riktig nok vært på retur i mange år på grunn av nye tekniske hjelpemidler, men nå er det faktisk et lite i oppsving igjen. Årsaken er at man har oppdaget at barn som bare lytter, i realiteten blir analfabeter. For å lære lesing og skriving må man forholde seg til et alfabet, og bruk av moderne hjelpemidler som leselist forutsetter at man behersker Braille. Rapporten tar lite hensyn til slike forhold.

Hvis det skulle bli slik at bruken av tradisjonell blindeskriftlitteratur fases ut, vil det ta lang tid før den er erstattet av andre typer medier.

4. Formidling

NBF er enig i at folke- og fylkesbibliotekene bør kunne fylle viktige behov for service og informasjonstjenester som i dag bare tilbys av NBLs tre formidlingssteder i landet. Disse har imidlertid god beliggenhet i forhold til brukergruppen. De er godt etablert i de lokalmiljøene som har utviklet seg med flere tilbud for blinde og svaksynte, og er del av et viktig sosialt nettverk for brukergruppen. NBF ser det derfor som sterkt ønskelig om de tre filialene kunne beholdes samtidig som det bør være en interessant og utfordrende oppgave for folke- og fylkesbibliotekene å bidra til å utvide tilbudet for blinde, svaksynte og andre lesehemmede. På den måten vil tilbudet om desentraliserte tjenester bli bedre enn bare de tre filialene som i dag finnes i Bergen, Oslo og Trondheim.

Man må imidlertid ikke glemme at flesteparten av norske folkebibliotek har så lite personale at de ikke enkelt kan overta formidlingsoppgaver som krever denne typen spesialisert kunnskap. Her må man gå ut fra at de store folkebibliotekene og ikke minst fylkesbibliotekene til en viss grad kan bistå de mindre. Det er også viktig å ha in mente at ikke alle brukere har tilgang til nødvendig teknologi i heimen eller har nødvendig kompetanse til å bruke denne typen tilbud.

Den kompetansen som formidles fra dagens utlånssentra bør ivaretas og formidles direkte til folkebibliotek som betjener synshemmede.

NBF mener at en slik omfattende omlegging som foreslått reiser et viktig, men uavklart spørsmål m.h.t. opprettholdelse av den personlige kontakten. I rapporten sies det at NLBs personale er en del av blinde og svaksyntes sosiale nettverk. NBF slutter seg til rapportens utsagn om at det nok er et fåtall av NLBs ansatte som følger med på lasset til Rana. Men hvor lett (eller snarere vanskelig) det vil være for blinde og svaksynte å knytte nye kontakter utdypes ikke i rapporten. Det er viktig at det settes inn tilstrekkelig ressurser slik at overgangen til nye tjenesteytere blir så problemfri som mulig. Større folkebibliotek og fylkesbibliotekene kan kanskje ha kapasitet til å ha egne ansvarlige for NLB-litteraturen, men det vil som nevnt neppe være mulig for små bibliotek å ha like god oversikt.

Kort oppsummert mener NBF at folkebibliotekene bør få en viktig rolle. Dette krever:

  • at det gis grundig opplæring i bibliotekmiljøet om tekniske løsninger, innhold m.m. Dette er også beskrevet i rapporten om Norsk digitalt bibliotek fra ABM-utvikling.
  • at ressursbehovet tydeliggjøres slik at tjenesten ikke blir kvalt av svak kommuneøkonomi.
    Derfor må det følge penger med.
  • at en ny strukturering og organisering av produksjon og distribusjon markedsføres grundig slik at minst mulig støy oppstår i implementeringsfasen

5. Studenttjenesten

NBF vil peke på at også universitetsbibliotekene og høgskolebibliotekene vil kunne være potensielle produksjonsenheter i et helhetlig biblioteksystem.

M.h.t. lokaliseringen av denne tjenesten vurderer NBF det slik at en flytting av studiebibliotekdelen til Huseby kompetansesenter muligens kan være en god løsning. Dette bør imidlertid undergis en grundigere vurdering.

6. Produksjon / marked

NBF er enig i at det ligger et stort potensiale i at de tjenester som tilbys for blinde og svaksynte, også har et betydelig potensiale for allmennheten. På den måten vil salgspotensialet for produktene være større. Ny teknologi gjør det naturlig at private og offentlige parter setter seg sammen og finner fram til nye samarbeidsformer som kan stimulere produksjonen for allmennmarkedet, samtidig som de offentlige tjenestetilbydere til blinde og svaksynte m.fl. kan få tilgang til basisfilene for spesialproduksjon for sine grupper (Daisy-formaterte lyd-, tekst- og multimediabaserte CD-versjoner).

NBF vil for øvrig understreke viktigheten av å gi også andre lese hemmede rettigheter i forhold til lydbøker. Gruppen av dyslektikere er mye større enn blinde og svaksynte, og i forhold til å lese - både for nytte og hygge - er disse like funksjonshemmet som personer som ikke ser. For at et slikt flerbruksproduksjonssystem skal kunne fungere, er det viktig at det skjer innenfor et enhetlig miljø. I seg selv er dette et argument for å integrere den del av NLB som er tenkt flyttet til Mo i Rana fullt ut i NBR.

7. Fremtidig kompetansekrav og -utvikling

NBF forholder seg til at den beskrivelsen som rapporten gir av det teknologiske (digitale) utviklingspotensialet (kfr. Sverige og Danmark) i all hovedsak er korrekt. Rapporten understreker videre behovet for betydelig kompetanseutvikling av dagens ansatte (som blir med til Mo i Rana), målrettet ansettelse av ny kompetanse, og samarbeid med det digitale kompetansemiljøet ved NBR. NBF ser likevel med betydelig skepsis på realismen i vurderingen av hvor "enkelt" denne overgangen kan skje. Med utgangspunkt i at NLB fortsatt skal eksistere som selvstendig enhet under KKD, må det tas høyde for at også kompetansesituasjonen ved NLB skal være helt selvstendig - altså fungere uten fysisk ressurstilgang fra NBR.

NBF mener at det er nødvendig å ta inn over seg at både NBR og NLB har betydelige selvstendige ansvars-, utviklings- og arbeidsoppgaver. Det er etter NBFs syn urealistisk å legge til grunn at NBR vil kunne "avlaste" NLB uten at det har utgangspunkt i klare avtaler mellom to parter, og at det skjer ved en betydelig økonomisk kompensasjon til NBR. Dersom det udekkede kompetansebehovet ved NLB skal dekkes ved at NLB kjøper tjenester av NBR, forutsetter det to sammenfallende forhold: at NLBs budsjett økes betydelig og at NBR faktisk har kapasitet til å selge kompetanse og tjenester i dette omfanget.

NBF er redd for at det samarbeidspotensialet (mellom NLB og NBR) som utredningsrapporten i stor grad legger til grunn for sine konklusjoner, er en langt mer komplisert sak enn det som kommer til uttrykk. Det må da understrekes at vi ikke uttaler oss om viljen til samarbeid, men at rapporten i liten grad utdyper de kapasitetsmessige og økonomiske premissene som må ligge til grunn for samarbeidet og samdriften. NBF mener således at det eventuelt vil kunne være en bedre løsning å vurdere full integrering mellom NLB og NBR.

8. Ressurser

Utredningsrapporten viser bl.a. ved sin gjennomgang av situasjonen i Danmark og Sverige med stor tydelighet at en nøkkel til suksess også heter ressurstilgang, og at situasjonen ved NLB ikke bare dreier seg om interne problemer og kompetanseproblemer.

NBF vil peke på at flere av de statlige bibliotekoppgavene lider under mangel på ansvarlige økonomiske rammer, bl.a. fengselsbibliotekene og Det flerspråklige bibliotek.

For NBF synes det derfor er opplagt at de forslagene som presenteres i utredningsrapporten, må undergis en grundig økonomisk konsekvensanalyse, og at det fra de involverte departementenes side klargjøres at man er innstilt på å bevilge tilstrekkelige midler.

9. Konklusjoner

1. NBF mener at utredningsrapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med omorganisering og mer målrettet strategiarbeid ved NLB.

2. NBF ser en omlokalisering til Mo i Rana som et alternativ med et spennende potensiale, men kan ikke uten videre slutte seg til konklusjonen om umiddelbar flytting av NLB til NBR, begrunnet i følgende:

  • det er stor fare for at det kan bli en overgangsperiode med kompetanseproblemer m.m. som vil ramme brukergruppen urimelig hardt og over lengre tid.
  • det må på forhånd være sikkert at når omlokalisering eventuelt skjer, er alle relevante forhold av avtalemessig og juridisk art avklart.

3. For at NBF skal kunne slutte seg til en omlokalisering som foreslått må det ligge til grunn en langt mer detaljert plan, hvor også kvalitetssikring i overgangsperioden og særlig at de økonomiske ressursene er på plass, samt at muligheten for eventuell full integrering av NLB i NBR blir utredet.

Med vennlig hilsen
Norsk Bibliotekforening

Kari Gulbraar (sign.)
nestleder

 

Tore Kr. Andersen (sign.)
gen.sekr.

Til toppen