Utdannings- og forskningsdepartementet

Høring - Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Det vises til brev av 06.03.03 fra Kultur- og vitenskapsdepartementet med vedlagt rapport om litteratur- og informasjonstjenester til blinde- og svaksynte i en digital verden.

Hovedmålet med utredningen er å foreslå endringer i tjenesteytingen for blinde og svaksynte:

• Ansvaret for studielitteratur foreslås overført til UFD og lagt til Huseby kompetansesenter.

• Ansvaret for skjønnlitteratur og bibliotektjenester foreslås fortsatt lagt til KKD, lokalisert i Mo i Rana.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil i hovedsak konsentrere sin høringsuttalelse om det første kulepunktet.

Dagens situasjon

Blinde og synshemmede barn har rett til opplæring i punktskrift, jf. §§ 2-14 og 3-10 i opplæringsloven. Innenfor UFDs ansvarsområde finnes i dag produksjon av blant annet lyd- og punktskriftbøker ved Læringssenteret og i Statlig spesialpedagogisk støttesystem v/ Huseby og Tambartun kompetansesentra. Det vises her til Læringssenterets Handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for barn, unge og voksne. Det produseres flest punktskriftbøker til elever på grunnskolens barnetrinn. Med økende alder kommer ønske om lydbøker og bruk av PC med leselist. Mht lydbøker har formidlingsformatet til nå stort sett vært kompaktkassett. Utlånet hadde en topp på 34.000 eksemplarer skoleåret 1999/2000. Deretter har utlånet sunket betydelig. Årsakene til nedgangen i utlånet synes bl.a. å være manglende funksjonalitet ved kassettformatet. Det skjer nå overgang til bøker i DAISY-format (Digital Accessible Information System) som er i ferd med å bli internasjonal standard. Brukeren kan manøvrere på ulike nivåer som kapittel, underkapitel, sidetall og ord.

Ved alle høyere utdanningsinstitusjoner foregår i dag noe tilrettelegging av lærestoff. Det vises her også til institusjonenes handlingsplaner for funksjonshemmede. Institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø er presisert og skjerpet i den reviderte universitets- og høgskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Rapporten anbefaler at det utvikles produksjonsfasiliteter ved det enkelte studiested. Dette vil imidlertid kreve en nærmere utredning blant annet vedrørende spørsmål om økonomi.

UFDs vurdering av rapporten

Rapporten viser at NLB i dag produserer og formidler studielitteratur for både synshemmede og lesehemmede. UFD vil understreke betydningen av å utvikle produkter og tjenester basert på universell utforming. Det er effektivt og kostnadsbesparende i utgangspunktet å legge til rette for alle målgrupper med en gang fremfor en tilpasning i etterkant.

Produksjon av bøker i punktskrift og på lyd, krever fagfolk med spesiell kompetanse. Det vil være hensiktsmessig å utnytte den samlede kompetansen på feltet på en bedre måte enn i dag. UFD er enige i rapportens vurderinger av at det ressursøkonomisk er mange fordeler ved en samordning av produksjonsmiljøene.

Rapporten viser til erfaringer fra andre nordiske land der målgruppen for tilrettelagt studielitteratur øker med anslagsvis 25 - 30 % årlig. Også i Norge forventer vi at antallet studenter i denne målgruppen vil kunne øke og således skape et større behov og marked for tilrettelagt studielitteratur.

Konklusjon

Som Kultur- og kirkedepartementet er kjent med, har Læringssenteret på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, igangsatt et arbeid med utredning rundt offentlig ressursbruk på lydbokområdet. Det synes hensiktsmessig å se de to utredninger i sammenheng og på et så bredt grunnlag som mulig vurdere videre tiltak. UFD vil derfor be om at rapportens konklusjon om at det foreslåtte ansvaret for studielitteratur overføres til UFD og legges til Huseby kompetansesenter først vurderes nærmere når Læringssenterets utredningen er ferdig.

Med hilsen