Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vestlandske blindeforbund og Norges blindeforbund

Kultur- og Kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep.

0030 Oslo

Oslo, 5. mai 2003

"Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden" -
Høringsuttalelse fra Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund

Det vises til Departementets brev av 6. mars 2003, samt til velvillig utsettelse av høringsfristen til i dag, 5. mai.

Rapporten "om litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte i en digital verden" er skrevet av Jostein Helland Hauge på oppdrag fra Kultur- og Kirkedepartementet. Norges Blindeforbund (NBF) og Vestlandske Blindeforbund (VB) har samarbeidet om høringsuttalelsen til rapporten.

Organisasjonene har ikke tatt mål av seg til å kommentere rapporten i detalj, men behandlet den som et diskusjonsgrunnlag for framtidig utvikling av bibliotektjenesten for blinde og svaksynte i Norge. NBF og VB vil derfor ikke bli tatt til inntekt for automatisk å støtte utsagn og påstander i rapporten som ikke kommenteres spesifikt i denne høringsuttalelsen.

Innledning

Både NBf og VB har lange tradisjoner å se tilbake på når det gjelder drift av bibliotekvirksomheten for blinde og svaksynte i Norge, og begge forbundene har som utgangspunkt for sine standpunkter at de synshemmede lånernes interesser alltid skal komme i første rekke. NLB er til for brukerne - ikke omvendt. Det overordnede hensynet vil derfor alltid være å sikre et best mulig tilbud til den gruppen som i avtalen om statsovertakelse av bibliotektjenesten, inngått i 1989, ble definert som NLB's primærbrukere.

NBF og VB vil innledningsvis uttrykke tilfredshet over at Departementet har tatt initiativ til å få utarbeidet en samlet oversikt over informasjons- og bibliotektjenestene til blinde og svaksynte. Noe lignende har - så vidt vi kan erindre - ikke vært gjort siden utgivelsen av NOU 1976 54: Litteratur- og Bibliotektjeneste for funksjonshemmede. Den utredningen kom ut i etterkant av et teknologisk veiskille for lydboka som medium: Overgangen fra åpne spolebånd til compact-kassetter. Det var knyttet store forventninger til utviklingen etter overgangen, både når det gjelder produksjonsvolum og forenklet tilgjengelighet. Det siste har slått til. Kassettene og kassettspillerne var mye enklere å betjene enn de gamle spolebåndene og magnetofonene. Nå står vi forran et nytt generasjonsskille for lydboka – den digitale lydboka, daisy, er på vei inn.

Når det gjelder produksjonsvolumet, som den offentlige utredningen i 1976 slo fast måtte opp på minst 500 nye skjønnlitterære titler pr. år, ble målsetningene aldri oppnådd - og forventningene således heller ikke innfridd.

Den utviklingen som har funnet sted de 27 årene siden utredningen kom ut, preges i første rekke av styrking av tilbudet til blinde og svaksynte studenter gjennom utviklingen og utbyggingen av Studiebiblioteket, samt statsovertakingen av bibliotektjenesten for blinde og svaksynte. Fram til 1989 ble denne tjenesten drevet av Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund med betydelig støtte fra det offentlige.

Enkelte kritikere vil kanskje hevde at statsovertakingen utløste økt omsetning, men at bibliotektjenestene til blinde og svaksynte forble uendret. Både utgivelse/formidling av blader og tidsskrifter og etablering av et faglitteraturtilbud til synshemmede yrkesutøvere har - så langt tilbake som til utgivelsen av NOU 1976: 54 - vært tjenester som brukerne har etterlyst og stilt krav om, og som NLB har erkjent et prinsipielt ansvar for. Også på denne bakgrunn er det på høy tid å sette søkelyset på denne virksomheten igjen - en virksomhet som representerer det enkelttiltaket for blinde og svaksynte som flest personer fra brukergruppen benytter seg av.

NBF og VB legger til grunn at:

  • Alle tjenester NLB yter overfor blinde og svaksynte, skal kjennetegnes av høy kvalitet.
  • Frigjorte/innsparte ressurser som følge av omlegging/omorganisering av virksomhet må komme brukerne til gode gjennom økt tilbud.
  • Blindes og svaksyntes status som "primærbrukere" i NLB-sammenheng må opprettholdes.
  • Tilbud til andre grupper lesehemmede skal ikke gå på bekostning av tilbudet til primærbrukerne.
  • Brukernes medinnflytelse i utviklingen av NLB's tjenester gjennom representasjon i institusjonens styre skal opprettholdes.

Mål og oppgaver

NBF OG VB slutter seg til de målene som er skissert i rapportens kap. 14.3.1:

  • "NLB's mål er å tilfredsstille behovet for litteratur- og informasjonstjenester til blinde og svaksynte både ved egenproduserte tjenester og gjennom samarbeid med andre offentlige og private tjenesteytere på feltet. Innenfor sin kapasitet bør NLB også gi tilpassede tjenester til dyslektikere.
  • NLB skal fremstå som et nasjonalt kompetansesenter for digital tjenesteproduksjon på sine innsatsfelt og være i stand til å vurdere og etablere de samarbeidsrelasjoner og teknologiske løsninger som tjener brukerne best.
  • NLB skal ha som langsiktig målsetting å drive sine tjenester på et internasjonalt høyt kvalitetsnivå."

Skal disse målene nås, må NLB ha større fokus på kjerneområder i virksomheten, som informasjon og utlån, framskaffing av flest mulig titler, samt utnytting av ny teknologi. Biblioteket må også fungere som arbeidsplass, og samtlige medarbeidere må kjenne sin rolle i systemet.

Selv om brukerne av biblioteket ikke har vært direkte i befatning med det, kan det neppe herske tvil om at de interne spenningene som over lang tid har hersket mellom ledelse, vernetjeneste og fagforeninger, har hatt negative konsekvenser for bibliotekets evne til å yte full service på alle områder. Spenningene har dessuten umuliggjort all omstilling. Likevel må ikke denne situasjonen alene tillegges alt ansvar for utilfredsstillende og/eller manglende tjenestetilbud.

NBF og VB slutter seg også til de "tjenesteområder" som er skissert som NLB's viktigste arbeidsoppgaver i rapportens kap. 14.3.2:

  • "Litteraturtjenester som favner om de litteraturgenrer som vanligvis inngår i bestanden i folkebibliotek.
  • Tjenester knyttet til fag- og yrkeslitteratur for voksne i arbeidsliv og videre-/etterutdanning.
  • Formidling av samfunnsinformasjon via nye medier og i samarbeid med interesseorganisasjonene på området.
  • Informasjons- og opplæringsvirksomhet rettet mot brukerne, herunder i et samarbeid med folkebibliotekene.
  • Utvikling av nye former for kontakt med brukerne."

Tilbudet til synshemmede studenter og yrkesaktive.

Verken NLB selv, de synshemmede studentene, representert ved Synshemmede Akademikeres Forening (SAF), Norges Blindeforbunds ungdom, NBF eller VB har vært fornøyd med den måten NLB's tilbud av pensumlitteratur til blinde og svaksynte under høyere utdanning har vært organisert og finansiert på. NBF og VB er derfor svært glad for forslaget om å finansiere det såkalte "Studiebiblioteket" over annet budsjett enn NLB's folkebibliotekvirksomhet. På denne måten vil en kunne unngå den uheldige kampen om svært begrensede ressurser mellom student- og utdanningsinteressene på den ene siden, og folkebiblioteklånernes interesser på den andre. Det er dessuten både logisk og en naturlig konsekvens av sektoransvarsprinsippet at finansieringen av tilbudet om studielitteratur plasseres hos det departement som har ansvaret for utdanningsspørsmål for befolkningen for øvrig.

NBF og VB har ingen sterke oppfatninger når det gjelder spørsmålet om lokalisering av Studiebiblioteket, men mener at produksjonen og utlånet av studiemateriell må få en kraftig forbedring og større forutsigbarhet.

Det må legges stor vekt på fordelene med samlokalisering av tilretteleggingsfunksjonene - både for blindeskrift- og lydproduksjon - og vi kan ikke se at Huseby Kompetansesenter har nødvendig erfaring med studenter i høyere utdanning eller yrkesaktive. Da kan andre miljøer tilknyttet universiteter like gjerne vurderes i en samordnet modell.

Det må legges vekt på at framstilling av studiemateriell - enten det er som lydbok, E-bok eller blindeskriftbok - er et svært spesialisert arbeid som krever høy kompetanse og (helst) lang erfaring. Jo mer kompleks og spesialisert en lærebok er, jo mer bearbeidings- og tilretteleggingskompetanse er nødvendig for at resultatet - den ferdige studieboka - skal tjene den synshemmede studenten best mulig. Det er viktig at den kompetansen som finnes på dette feltet i NLB i dag, tas vare på. Det må dessuten være en forutsetning at et framtidig opplegg gir mulighet for at alle fagbøker i Studiebiblioteket også blir tilgjengelige for utlån til alle NLB's lånere.

Ut fra denne begrunnelsen - og fordi det ikke er godtgjort at tilbudet til brukerne vil bli bedre dersom virksomheten flyttes til Huseby Kompetansesenter - kan NBF og VB konkludere med at Studiebiblioteket fortsetter i NLB's regi, men med eget produksjonsbudsjett. Studiebiblioteket bør utvikle et enda tettere samarbeid med lærestedene og fagbiblioteksystemet, som også har ansvar for å forsyne andre akademikere med digitale tjenester.

Den kompetansen som må være til stede for å kunne produsere lære- og fagbøker på lyd og i blindeskrift, er ikke mer unik enn at det er mulig å etablere den også utenfor NLB. Det viktigste for brukerorganisasjonene vil, når alt kommer til alt, være en tjeneste som gir brukerne det tilbudet de har behov for.

NBF og VB krever dessuten at Studiebibliotekets tjenester må utvides til også å omfatte tilbud om faglitteratur til yrkesaktive synshemmede.

Produksjon og utlån av blindeskriftbøker

Blindeskriften (punktskriften) er et unikt system som gir blinde mulighet for å ha et eget skriftspråk. Enkelte har gjort gjeldende at punktskriften gradvis vil miste sin betydning etter hvert som stadig flere blinde får tilgang til datautstyr både i utdanning, arbeid og til hjemmebruk.

NBF og VB vil tvert imot gjøre gjeldende at punktskriften vil beholde sin betydning som blindes skriftspråk. Særlig er det viktig at blinde barn så tidlig som mulig gis opplæring for å oppnå gode punktskriftferdigheter, og at de gis forståelsen av hvordan punktskriften, i tillegg til å være et medium for tilegnelse av kunnskap og opplevelse, kan nyttes til løsning av hverdagslige gjøremål. Det å lese ei bok eller et tidsskrift på papir gir en mye større forståelse for punktskriftens betydning enn bare å oppleve den på en leselist tilknyttet en datamaskin.

Synet på punktskriftens betydning deles av Offentlig Utvalg for Blindeskrift (OUB), som er oppnevnt av Kulturdepartementet. OUB har merket seg at bruken av punktskriften har gått noe tilbake, og at ikke minst lydboka og annen lydbasert informasjon til en viss grad har overtatt. OUB gjennomførte derfor så sent som 31. januar d.å. en dagskonferanse med fokus på punktskriftfremmende tiltak. Konferansen samlet interesserte deltakere fra OUB, kompetansesentrene Tambartun og Huseby, NLB, samt fra brukernes organisasjoner. Det var enstemmig oppslutning på konferansen om betydningen av å stimulere til økt bruk av punktskriften i alle mulige livssituasjoner.

En viktig forutsetning for å stimulere til å lese punktskrift, er at tilbudet av bøker og blader/tidsskrifter er så stort og allsidig som mulig. Her vil NLB, Blindeskriftsdtrykkeriet i Bergen og brukerorganisasjonene være de viktigste aktørene.

Jostein Helland Hauges rapport har viet produksjon og utlån av punktskriftbøker begrenset oppmerksomhet. Det må karakteriseres som en svakhet ved rapporten.

Produksjon av bøker og blader i punktskrift kan synes å være kommersielt lite interessant. Produksjonen krever dessuten betydelig punktskriftkompetanse for at resultatet skal bli godt. Av den grunn vil produksjonsfasilitetene og -mulighetene være begrensede.

I utgangspunktet vil det, på samme måte som for produksjon av lydbøker, være interessant å vurdere ekstern utsetting av punktskriftproduksjon for å sikre optimale kvalitets-, kvantitets- og kostnadshensyn. NLB benytter allerede i dag eksterne krefter for tilrettelegging av datagrunnlag for punktskrifttrykking. Det er ikke belegg for å hevde at det har gått ut over kvaliteten på produksjonen. Tvert imot, er de eksterne medarbeiderne kanskje de mest effektive, og de er i høy grad med på å opprettholde et akseptabelt volum.

Det kan således også være interessant, slik som foreslått, å se nærmere på de fordeler man kan oppnå ved å legge punktskriftproduksjonen til Norges Blindeforbunds blindeskrifttrykkeri i Bergen for å oppnå samling av kompetanse på databehandling, produksjon ved hjelp av store printere, trykkpresse, ferdiggjøring og ekspidering.

Den statstøtte blindeskrifttrykkeriet i dag får over Kultur- og Kirkedepartementets budsjett (formidlet av ABM Utvikling), dekker først og fremst utgivelser av tidsskrifter og omsetting av offentlig og annen informasjon til punktskrift. En eventuell samling av produksjon må ikke gå ut over dette tilbudet.

En samordning av NLB's og Norges Blindeforbunds produksjonskapasitet, slik at all trykking finner sted ved Blindeskrifttrykkeriet i Bergen, vil kunne føre til at NLB i større grad kan konsentrere seg om spørsmål som krever bibliotekfaglig kompetanse (herunder utvelgelse av bøker for produksjon, fastsetting av produksjonskriterier og -standard, samt kontroll og oppfølging av at fastsatte retningslinjer blir oppfylt), samt - hvis ønskelig - teknisk tilrettelegging av datagrunnlaget for trykkeprosessen.

Det er vår oppfatning at de eksisterende produksjonsmiljøene både i NLB og NBF vil ha gjensidig utbytte av en slik samordning. En slik løsning bør derfor utredes nærmere. Det understrekes imidlertid at Norges Blindeforbunds blindeskrifttrykkeri - dersom en slik løsning velges - må tilføres ressurser ut over den statsstøtten virksomheten får i dag.

Produksjonen av noter for musikere og annen fagliteratur må styrkes, slik at en unngår problemer for yrkesaktive som er avhengige av innstudering og faglig oppdatering.

Videre utvikling og teknologiske løsninger gjør det ikke urealistisk å tenke seg at også punktskriftbøker i framtida kan produseres "på bestilling" (on demand). Med enklere tilgang til datamateriale direkte fra forlagene, kan det tenkes at det vil være økonomisk regningssvarende å framstille nye eksemplarer av en bok for utlån, framfor å beslaglegge betydelige arealer for magasinering av en bokmasse som under alle omstendigheter har begrenset "omsetning". Dette må imidlertid vurderes nærmere før evt. iverksetting.

Utlån av punktskriftbøker er under alle omstendigheter en oppgave som faller innenfor NLB's formål, og som det må tas høyde for ved framtidig organisering og dimensjonering av biblioteket.

Produksjon og utlån av lydbøker

Produksjon - dvs. innlesing - av lydbøker kan i enda større grad enn når det gjelder punktskriftbøker, tenkes lagt utenfor NLB. En kan godt tenke seg at NLB følger i TPB's (det svenske tal- och punktskriftbibliotekets) fotspor og setter ut hele - eller mye av - produksjonen på anbud. NLB har imidlertid i senere tid investert betydelige ressurser i oppbygging av ny studiokapasitet med utstyr for digital produksjon. Det vil neppe være regningssvarende ikke å utnytte denne kapasiteten, og en evt. omlegging til et anbudssystem etter mønster fra Sverige, må derfor antakelig gjennomføres gradvis. Det er også mulig å tenke seg en løsning som bygger på at NLB setter ut all produksjon til eksterne operatører og evt. leier ut sin studiokapasitet til en avtalepartner.

Det vil neppe by på uoverstigelige problemer å finne miljøer i Norge som er i stand til og interessert i å produsere lydbøker for NLB på oppdrag. Det må her - som for punktskriftproduksjonens vedkommende - være en viktig oppgave for NLB å fastsette kvalitets- og standardkrav som må oppfylles av ekstern(e) produsent(er).

Overgangen til produksjon og utlån av lydbøker i Daisy-format må gjennomføres etter en fastlagt plan. Utlån av analoge lydbøker kan ikke opphøre før Daisy-spillere er godkjent som tilskuddsberettiget leseteknisk hjelpemiddel for synshemmede, slik at avspillingsutstyret er tilgjengelig for alle brukerne, og det foreligger et tilstrekkelig boktilbud i digital format.

Framtidig lydbokutlån vil - iallfall i løpet av noen år - finne sted enten ved at boka "brennes" på en CD som sendes låneren i posten og ikke returneres til biblioteket etter bruk, eller ved direkte overføring av datafil via internett eller andre digitale formidlingskanaler. I begge tilfeller vil den manuelle håndteringen av lydbøker - som pr. i dag utgjør en betydelig del av utlånsarbeidet - bli minimal. Lånerveiledning og oppfølging av de spesialtilpassede låneordningene som allerede er etablert, vil fortsatt være viktige oppgaver å ivareta for NLB. Utlånspersonalets viktigste arbeidsoppgaver vil bli å drive lånerveiledning og rekvirering av bøker/ekspedering av utlån i det format (på CD-plate eller som datafil) låneren ønsker. Storparten av lånerkontakten vil fortsatt finne sted pr. telefon, post eller e-post.

Det er ikke avgjørende fra hvilket sted utsendelse av digitale lydbøker foregår. Det er godt mulig at den største delen av postforsendelsen kan skje fra NBR, men det må også være mulig å få utlevert en digital lydbok ved frammøte hos NLB i Oslo, Bergen og Trondheim, eller ved et annet bibliotek som har avtale om å ta ut kopier.

Folkebibliotekene kan ha en rolle i lånerveiledningen og formidlingen av utlån, men det er vanskelig å forestille seg at folkebibliotekene i overskuelig framtid kan overta denne rollen helt og erstatte funksjonen i NLB. Folkebibliotekene må kunne knytte seg opp mot NLB's utlånssystemer og på den måten settes i stand til å bistå med både veiledning og utlån.

Plassbehovet for oppbevaring av bokmassen vil bli radikalt redusert når overgangen til digitalt utlån er gjennomført. Det bør gi innsparinger i leiekostnader som i sin tur kan komme utviklingsarbeid, produksjon og veiledningstjeneste til gode.

Det gamle kravet om minimum 500 nye skjønnlitterære titler pr. år må oppfylles omgående. Det må dessuten være en målsetting at produksjonen fordobles i løpet av en 3 - 4-årsperiode.

Avtaler som sikrer innkjøp av lydbøker fra det åpne markedet for utlån, må også være med i en opptrappingsplan. Dette kan også være med på å få opp produksjonen av lydbøker for flere forlag og gi et bredere tilbud.

Arbeidsplasser for synshemmede produsenter

Produksjon av både punktskrift- og lydbøker har tradisjonelt vært sett på som egnede arbeidsplasser for synshemmede. Det gjelder lydteknikere, databehandling, korrektur og andre spesialjobber. Uansett framtidig produksjonsopplegg, mener NBF og VB det må legges vekt på å forsøke å bevare/tilrettelegge arbeidsplasser innenfor dette virkefeltet, slik at synshemmede også i framtida kan utføre oppgaver innenfor denne produksjonen.

Lokalisering

Hovedbiblioteket i Oslo og filialene i Trondheim og Bergen har sterke tradisjoner hos mange av de synshemmede som bor i nærheten av bibliotekene. Her har man tradisjonelt også hatt de største konsentrasjonene av synshemmede. En del blinde og svaksynte vil derfor oppleve det som et stort tilbakeskritt om disse enhetene nedlegges og virksomheten som har vært drevet der, overføres til andre lokaliteter. Vi er imidlertid åpne for et nærmere samarbeid med folkebibliotekene dersom dette kan bedre tilgjengeligheten til lydbøker for den del av lånergruppen som ikke sogner til de tre miljøene.

Tilgjengeligheten til NLB's tjenester må tillegges stor vekt i vurderingen av hovedbibliotekets og filialenes framtidige rolle. "Kundetilgjengelighet" og veiledningskompetanse må generelt organiseres og dimensjoneres ut fra et "lavterskel-aspekt".

NBF og VB går inn for å beholde NLB-organisasjonen i Oslo, men forventer at virksomheten, så snart ting er avklart, gjør de grep som er påkrevet for å bevise at den er i stand til å omstille seg for å løse de oppgavene brukerne, eieren og den teknologiske utviklingen stiller til et framtidsrettet bibliotek. Dette må skje i en periode på 2 - 3 år.

Det er imidlertid en helt avgjørende suksess-faktor at NLB-organisasjonen evner å eliminere og legge bak seg de interne problemene organisasjonen har slitt med gjennom mange år.

En er også enig i at det kan være fornuftig å legge arkiv- og distribusjonsoppgaver til NBR.

En evt. avvikling og nedlegging av filialene i Bergen og Trondheim, slik Jostein Helland hauge har tatt til orde for, må under ingen omstendigheter være ledd i et sparetiltak, men utelukkende ha som målsetting at frigjorte midler skal komme produksjonen - og dermed et utvidet bok- og tjenestetilbud - til gode. Det må dessuten være en absolutt forutsetning at en evt. nedlegging av filialene i Bergen og Trondheim ikke kan gjennomføres før man kan vise til en optimalt fungerende sentral utlånsenhet.

NBF og VB ser det heller ikke som hensiktsmessig å legge ned utlånstjenesten ved NLB i Oslo og overføre oppgavene til en ny enhet ved Nasjonalbiblioteket i Rana eller nasjonalbiblioteket i Oslo. Den sentrale utlånstjenesten må derimot beholdes som veiledningstjeneste både overfor lånerne og folkebibliotek som betjener NLB's brukergruppe. På denne måten kan også skranketjenesten til lånere som bor i Oslo, opprettholdes.

NLB skal dekke nasjonale oppgaver innenfor Biblioteklovens område. Dette kan, etter NBF's og VB's oppfatning, best skje ved at en i stor grad bygger på den kompetanse dagens NLB-miljø har i seg. Flytting av NLB's virksomhet til Rana vil oppleves som nedvurdering og nedprioritering av bibliotektilbudet til synshemmede i Norge. Selv om NBR har høy kompetanse på teknologi i forhold til lagring og oppbevaring av store infomasjonsmengder, frykter vi at institusjonen har mangelfull kunnskap om og lite eller ikke noe opplegg for løsning av NLB's øvrige oppgaver. Teknologikompetansen i NBR må kunne komme NLB til gode gjennom formalisert og strukturert samarbeid om arkiv- og distribusjonsoppgaver, jfr. ovenfor. Selv om en åpner for et nærmere samarbeid med det øvrige bibliotektilbudet, er det helt nødvendig å ha et spesialbibliotek som er i takt med brukernes behov, og som i enda større grad må være en pådriver i utviklingen av et bedre litteraturtilbud til grupper som har begrensede valgmuligheter.

Framtidig styring

Ved statsovertakingen av bibliotektjenesten for blinde og svaksynte i 1989 var det en absolutt forutsetning fra NBF's og VB's side at de synshemmede brukerne skulle sikres medinnflytelse over den videre utviklingen av tjenesten. I avtalen om statsovertakingen er det derfor nedfelt at virksomheten skal ha et eget styre, der brukerne skal være representert med to representanter fra Norges Blindeforbund og en representant fra Vestlandske Blindeforbund. NBF og VB vil ikke under noen omstendighet gi fra seg den retten til brukermedvirkning som avtalen om statsovertaking ga. Vi er svært engstelige for at en evt. overføring av NLB's oppgaver til NBR på sikt vil føre til at styrets mulighet til å øve aktiv og effektiv innflytelse på den videre utviklingen av NLB blir borte.

NLB vil utgjøre en liten del av NBR's totale virksomhet. Oppgaver som relaterer seg til bibliotektjenester for synshemmede og andre lesehemmede, vil lett drukne i store nasjonale oppgaver med sterkere interessenter og talsmenn bak seg.

Avslutning

NBF og VB tilrår sterkt at finansieringen av Studiebibliotekets tilbud skilles ut og sikres gjennom overslagsbevilgning over UFD's budsjett allerede fra 2004. Vi mener også at NLB fortsatt skal ha ansvaret for utvikling og organisering av lyd- og blindeskriftbiblioteket for blinde og svaksynte de neste årene. Med noe bedrede rammevilkår må de allerede nå starrte på en omlegging med hovedvekt på økt produksjon og et bredere tilbud i samarbeid med flere aktører.

Større omlegginger krever, slik vi ser det, mer tid for detaljert vurdering og behandling. Våre to organisasjoner er svært interessert i å delta i diskusjoner omkring NLB's framtidige organisering, og vi møter gjerne til samtaler om saken i Departementet.

NLB's framtid opptar landets blinde og svaksynte sterkt, og både NBF og VB har mottatt en rekke henvendelser fra engstelige brukere av NLB's tjenester. Som illustrasjon og eksempel på den interessen saken har vakt blant landets synshemmede, vedlegger vi til orientering kopi av brev til Norges Blindeforbund fra Asbjørn Syslak, Nittedal. Ved siden av å gi gode argumenter for bevaring av et punktskriftmiljø og for betydningen av tilgjengeliggjøring av noter i punktskrift, illustrerer brevet på en utmerket måte NLB-brukeres ekte engasjement og interesse.

Med vennlig hilsen

for VESTLANDSKE BLINDEFORBUND
Kari Wiik (sign.)
leder

for NORGES BLINDEFORBUND

Åge Nigardsøy (sign.)
leder

 

Gunnar Haugsveen
generalsekretær

Kopi:
[email protected]

Vedlegg:
Brev fra Asbjørn Syslak, Nittedal.

Til toppen