Sosialdepartementet

Høring. Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek – utredningrapport

Vi viser til Deres brev av 6. mars.

Det er positivt at KKD har grepet fatt i de utfordringer NLB står overfor, både internt og som følge av den teknologiske utviklingen.

Vi merker oss med tilfredshet at utredningen legger stor vekt på at virksomheten framover må legges opp ut fra de muligheter den nye teknologien skaper, herunder muligheter for at store deler av nyutgitt litteratur kan gjøres tilgjengelig i blindeskrift eller i lydversjon gjennom anvendelse av prinsippet om universell utforming. Dette er imidlertid neppe en utvikling som kommer helt av seg selv. Det er derfor viktig at NLB kan ha en pådriverfunksjon, slik det legges opp til i utredningen. KKD bør også selv engasjere seg på dette området. Bl.a. bør en vurdere å stille tekniske krav til bokproduksjoner som faller inn under innkjøpsordningen.

Sosialdepartementet har to merknader til de mål som utredningen foreslår for NLB i årene som kommer (avsnitt 14.3.1). Den ene er at vi er usikre på avgrensningen av målgruppen. Utredningen gir her klar hovedprioritet til blinde og svaksynte, men sier også at ”Innenfor sin kapasitet bør NLB også gi tilpassede tjenester til dyslektikere”. Det kan være spørsmål om ikke de to hovedmålgruppene bør stilles mer likt.

Vår andre merknad er at målet om å ”tilfredsstille behovet for litteratur- og informasjonstjenester” ikke bør tolkes så vidtgående at NLB påtar seg oppgaver som naturlig hører inn under andre organer og som disse bør løse ved fornuftig anvendelse av prsinisppet om universell utforming. F.eks. bør den samfunnsinformasjon som formidles gjennom Odin og Norge.no fortsatt kunne leses i punktskrift via PC, og den bør i fremtiden også kunne tas ut som syntetisk tale, uten at NLB behøver å ha noen rolle i driften.

Til de foreslåtte tjenesteområdene for NLB (avsnitt 14.3.2) har vi følgende merknader:

”Formidling av samfunnsinformasjon via nye medier og i samarbeid med interesseorganisasjonene på området.” Dette bør legges opp i tråd med det som er sagt ovenfor om mål.

”Informasjons- og opplæringsvirksomhet rettet mot brukerne, herunder i et samarbeid med folkebibliotekene.” Hovedvekten bør her legges på informasjon om hvorledes man kan finne fram i litteratur- og informasjonsflommen. Men det kan også være hensiktsmessig at man engasjerer seg i ”et bredt utformet opplæringsprogram for overgang til digitale lydbøker”, slik det tas til orde for i avsnitt 13.5. Her kan det også bli aktuelt å trekke hjelpemiddelsentralene med i et samarbeid.

”Tjenester knyttet til fag- og yrkeslitteratur for voksne i arbeidsliv og videre-/etterutdanning”.

Vi er noe i tvil om hvor greit det vil være å skille denne oppgaven fra produksjonen av studielitteratur, som ifølge utredningen bør flyttes ut av NLB og bli et ansvar for UFD og undervisningsstedene (avsnitt 14.4.1). Her kan det vel i betydelig grad være snakk om den samme litteraturen? Men vi ser samtidig at det argumenteres godt for at lærestedene bør ha et klart ansvar for produksjon av studietekster.

Med hilsen

Tom Rådahl e.f.
ekspedisjonssjef

Christian Kielland
seniorrådgiver