Norsk kulturråd

Kultur- og kirkedepartementet
Pb 8030 Dep
0030 Oslo

Deres ref

Vår ref
2003/01499 MF 100

Dato
07.05.2003

Høring: Norsk lyd og blindeskriftbibliotek - Utredningsrapport

Vi viser til høringsbrev av 06.03.03 og til brev om godkjent utsettelse av 14.04.03.

Norsk kulturråds arbeidsutvalg behandlet saken på møte 06.05.03 og vedtok å oversende følgende uttalelse:

”Norsk kulturråd vil gi sin tilslutning til alle former for tiltak som kan gi blinde og svaksynte lesere et bredt og kvalitetsmessig godt litteraturtilbud. Retten til full samfunnsdeltakelse gir også rett til de samme bøkene som seende lesere, både når det gjelder studielitteratur og bøker til fritidslesning. Rådet har merket seg at meldinger om at læreverk og pensumlitteratur for elever i grunnskolen og videregående skole nå finnes tilgjengelig som lydbøker i Daisy-format, og finner dette svært gledelig. På samme måte må antall titler av det utredningen kaller ’folkebibliotek-litteratur’, både skjønnlitteratur og faglitteratur, gjøres tilgjengelig i formater som flest mulig brukere kan ha glede av.

Utredningen viser at det er behov for nyorganisering av arbeidet med digital produksjon og distribusjon av litteratur for blinde og synshemmede. Ny teknologi gjør det enklere både å konvertere eksisterende analoge lydbøker til digitale og å produsere digitale lydbøker direkte. Dette vil bidra til at antall produserte titler raskt bør kunne økes. Kulturrådet anbefaler at trykking av bøker i blindeskrift fortsetter parallelt, om enn i mindre omfang enn lydbøker. Særlig eldre synshemmede og blinde er vant til slike utgivelser og kan ha vansker med raskt å tilpasse seg lydbøkene og Daisy-spillerne. Utredningen peker også på at utvalgte titler i blindeskrift for barn og ungdom blir vel mottatt. For alle typer produksjon må det være viktig at det søkes fram til rimelige, effektive og åpne standarder som gjør det mulig med aktiv deltakelse i internasjonalt utviklingsarbeid på dette området.

Norsk kulturråd er ikke direkte berørt av Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks arbeid. Derimot er privateide forlag søkere av tilskudd til utvikling og innkjøp av tilrettelagt skjønnlitteratur for ulike lesergrupper, inklusive blinde og svaksynte. Kulturrådet kan gi midler til utvikling av manuskripter i samarbeid med aktuelle brukergrupper, eller gi et produksjonstilskudd til selve utgivelsen. Innenfor rammene av innkjøpsordningene for ny norsk skjønnlitteratur kan rådet kjøpe inn nyskrevet litteratur som foreligger i kombinert tekst- og lydversjon med 500 eksemplar i hvert format. Til nå har dette bare vært aktuelt i forhold til spesialskrevne bøker for psykisk utviklingshemmede, som trenger både bok og CD/kassett for at tekstene skal formidles på best mulig måte. Dagens lydbøker for blinde, svaksynte, dyslektikere eller andre lyttende lesere representerer forlagenes backlist og er ikke aktuelle for innkjøpsordningene. En separat innkjøpsordning for denne type utgivelser med tanke på folkebibliotekene vil kreve friske midler fra bevilgende myndigheter.

Utredningen munner ut i forslag om flytting av NLB og nedlegging av bibliotekfilialer. Norsk kulturråd vil legge vekt på at en evt. fremtidig ny lokalisering må ta utgangspunkt i et sterkt faglig miljø for både produksjon og formidling. Så vidt rådet kan bedømme, har utreder gjort rede for at NLBs behov for ny teknologi, ny kompetanse og nye samarbeidsformer bør kobles sammen med et bibliotekfaglig miljø med bred teknologisk plattform som den ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette bør imidlertid ikke skje på en måte som senker kvalitets- og kompetansekravene til innleserne av lydbøkene. Kulturrådet vil støtte bruken av profesjonelle innlesere, evt. forfatterne selv, når det gjelder nyere skjønnlitteratur. Kvaliteten på innlesningen er en viktig side ved litteraturformidlingen, og syntetisk tale kan ikke erstatte levende stemmer.”

Med hilsen

Ole Jacob Bull
direktør

 

Mari Finess
seksjonsleder