Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsuttalelse - 2fo

RAMMER

Høring -
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek -utredningsrapport


Blindern 22.april 2003

Høringssvar fra 2fo til rapport ” Om litteratur- og informasjonstjenester til blinde- og svaksynte i en digital verden” av Jostein Helland Hauge.

Kulturdepartementet ga følgende mandat for rapporten ”Hvordan legge til rette for finansielle, administrative og produksjonstekniske ordninger som kan gi mer effektiv drift enn i dag, samt øke og forbedre tjenestetilbudet til de primære målgruppene betydelig” med spesiell vekt på vurdering av Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB).

2fo har følgende synspunkter til rapporten:

  • Rapporten vektlegger i for stor grad interne personalmessige problemer som en årsak til stagnasjon og handlingslammelse ved NLB. Etter vårt syn er dette av underordnet betydning for et fremtidsrettet forslag om organisering og oppgaveløsning. Det er departementet og ledelsen ved NLB ansvar å utforme strategiske mål, økonomistyring og personalpolitiske virkemidler i takt med samfunnsutvikling.
  • Målgruppen det her er tale - om blinde- og svaksynte, er for snever i forhold til grupper med like behov som for eksempel dyslektikere og andre funksjonshemmede med lese- og skrivevansker. Disse gruppene må også tas med i grunnlagsmateriale når produktbehovene skal estimeres. Videre må også disse gruppene få produksjonsrett. Dette vil øke behovet for produksjonskapasitet, som igjen vil tvinge fram behovet for et offentlig organ med koordineringsansvar for de samarbeidspartnere som er nevnt i rapporten. Vår mening er at NLB vil kunne bli et slikt organ så sant de økonomiske rammer legges til rette.
  • 2fo ser ingen grunn til å trekke studielitteraturen ut fra NLB`s ansvarsområde. Den bør finansieres med overslagsbevilgninger fra UFD, på lik linje med ordninger i universitets- og høyskolesektoren.
  • Filialene til NLB i Bergen og Trondheim opprettholdes og styrkes ut fra ny dimensjonering. På sikt bør det også opprettes en filial som kan betjene regionen i nord. Det er av stor betydning og nødvendighet at bibliotekfaglig formidling og allmennrettet opplysningsarbeid finnes i de tettest befolkede regionene for målgruppen.
  • Dagens regjering er bekymret over manglende leseferdigheter hos barn i grunnskolen. Den bekymringen kan vi dele! Det må også vekke bekymring at etterspørselen til bøker i punktskrift for barn og ungdom med synshemning minker. Veien til bruk av digitale medier for disse gruppene krever kompetanse i punktskrift. Tilbud om gode barn- og ungdomsbøker for å vekke lese- og lærelysten må være like godt for denne gruppen som for samfunnet forøverig.
  • Produktkvalitet skal være et krav for de tjenester som leveres til målgruppen. Begrunnelsen for dette er mangelen på alternativer: seende og lesekyndige kan velge bort ”kjedelige” bøker, velge blant mange pensumforfattere, skifte forelesere osv. Dette krever at de som leser inn tekst i lydbøker makter å holde grep om lytteren og å gjøre stoffet interessant og poengtert. Kun 20 % av de som går opp til lesetest hos NLB klarer opptakskravene. Kvalitetskravene til innlesere er store og det skal de være, spekulasjoner om timepris pr. bok er i så hensende uinteressant.
  • Nye digitale systemer vil gjøre produksjonskostnader lavere og tilgjengeligheten større. Vi vil ikke gå inn på hvilke digitale systemer som er best, men det må være et krav at de systemer man velger er komparative med det de andre samarbeidspartene bruker nasjonalt og internasjonalt. Videre at brukervennligheten er god.
  • Sammenligningsgrunnlaget NLB, Talboks- och punktskriftsbiblioteket (TPB) i Sverige og Danmarks Blindebibliotek (DBB) er basert på ulike tallmessige forhold der vi ikke kan finne bakgrunnen (data) på de enkelte kostnader. Sammenligningen gir derfor lite informasjon om de reelle kostnadene i de tre virksomhetene.
  • 2fo vil sterkt advare mot å splitte opp fagmiljøer for en eventuell kortvarig økonomisk gevinst. Rapporten inneholder ikke kostnadsoverslag av flytting av deler av NLB til Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana. Heller ikke investeringsoverslag på produksjonsutstyr, studiohold og lagerkapasitet finnes i rapporten.

Konklusjon:

Den erfaring og ekspertise som ligger i Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek bør styrkes og videreutvikles. NLB bør i større grad bygges opp til et kompetanse- og ressurssenter og med koordineringsansvar fra det offentlige mot de samarbeidende miljøer. Den fysiske plasseringen må fortsatt være i østlandsområde pga nærhet og tilgjengelighet til de største brukergruppene og til de bevilgende myndigheter.

Til toppen