Norsk Studentunion


NSU sin høringsuttalelse angående omorganisering av Norges Lyd- og Blindeskriftbibliotek.

1 Generelt

1.1 Innledning
Norsk Studentunion (NSU) er svært glad for at denne rapporten foreligger. Det er på høy tid at tilgangen på studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter settes på dagsorden. Rapporten fastslår og foreslår mye som vi anser som positivt. Når dette er sagt vil vi gjerne påpeke at rapporten kan synes å nedprioritere studielitteratur noe, til fordel for folkebibliotektjenestene i Norges Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB). NSU ønsker i vår høringsuttalelse å fokusere primært på behovet for tilgjengelig studielitteratur for våre studenter, og vi kommer derfor ikke til å detaljkommentere det som har med skjønnlitteratur og folkebibliotekfunksjon å gjøre. Når det er sagt ønsker vi å berømme utreder for en grundig jobb når det gjelder bakgrunnsinformasjon.

1.2 Begrepsbruk
NSU reagerer på en del av den begrepsbruken rapporten benytter vedrørende funksjonshemmede og funksjonshemming. Enkelte steder virker språkbruken gammeldags og lite reflektert sett i forhold til den historiske utviklingen av tankegangen på feltet. Dette blir særlig påfallende når utreder bruker mye plass på å gjennomgå endringer i nettopp denne tankegangen.

Begrepet ”de funksjonshemmede” forekommer ofte i rapporten, eksempelvis i avsnittene 2.4 og 3.1. Det å referere til ”De funksjonshemmede” skaper distanse mellom grupper som har behov for tilrettelagte løsninger og ”de andre”. NSU beklager at en slik begrepsbruk blir anvendt da dette bidrar til en opprettholdelse av differensieringen mellom personer med nedsatt funksjonsevne og andre.

Det refereres også til funksjonshemmedes ”spesielle behov”. NSU påpeker at det alle lesere (herunder selvsagt studenter) har behov for er å få mulighet til å lese de bøkene man ønsker. Enkelte har i tillegg behov for spesielle løsninger, som for eksempel tekstmateriale tilgjengeliggjort i elektronisk form. Dette er en viktig distinksjon.

1.3 NSU sine ønsker angående studielitteratur for syns- og lesehemmede
NSU arbeider for lik rett til utdanning. Dette innebærer fritt utdanningsvalg for funksjonshemmede, og like muligheter til livslang læring. Dersom dette prinsippet skal kunne oppfylles, må funksjonshemmede ha samme rett til tilgang på studie- og studielitteratur gjennom de samme kanaler og til samme pris som andre borgere. Dette innebærer at man må kunne kjøpe og/eller låne bøker etter faglige behov og interesser. I fremtiden vil det forhåpentligvis ikke være snakk om produksjonsrett eller lånerett, men om tilgang til de samme bøkene som andre borgere har tilgang til i universelt utformet format. NSU mener også at midler til dekking av ekstrakostnader i forbindelse med nødvendig tilrettelegging av studie- og faglitteratur i en overgangsfase må komme fra UFD.

2 Konklusjonene som er gjort

2.1 Flytting av ansvar for studielitteratur til UFD
NSU mener at dette er en fornuftig konklusjon. Det er UFD som har ansvar for studenter, og studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter bør derfor være UFD sin oppgave. NSU mener at dette ansvaret bør legges til Universitets- & Høyskoleavdelingen i departementet da det er denne avdelingen som befatter seg mest med studenter.

2.2 Flytting av produksjon fra NLB til Huseby kompetansesenter
NSU mener at det i utredningen ikke i stor nok grad argumenteres for hvorfor Huseby er best egnet til å ta seg av produksjon av studielitteratur til syns- og lesehemmede studenter.

Det kan argumenteres for at Huseby er best egnet til å overta produksjon av studielitteratur i lydformat, da Huseby har god kompetanse på produksjon av lydbøker i Daisy-format. NSU mener likevel at dette ikke vil være en fullgod løsning. Huseby kompetansesenter fokuserer først og fremst på grunnopplæring, dvs grunnskolen og videregående skole, og har ikke ansvar for å tilrettelegge for f.eks. dyslektikere. NSU mener at dyslektikere snarest må få produksjonsrett. Dette kan være vanskelig å få til dersom Huseby får ansvar for all produksjon av studielitteratur til syns- og lesehemmede studenter.

3 Veien videre

3.1 Elektronisk standardformat
NSU ser at de fleste syns- og lesehemmede studenter først og fremst ønsker studielitteratur tilgjengeliggjort i elektronisk format. Dette formatet gjør at studenten selv kan velge hvordan han/hun vil ha litteraturen formidlet, gjennom syntetisk tale eller gjennom for eksempel punktleselist, og studenten kan selv velge skriftstørrelse etter hva man selv foretrekker. Hovedproblemene man har hatt hittil er at bøker som allerede er trykket må scannes og oversettes til et brukbart format. I vår tidsalder vil NSU anta at de fleste bøker som produseres, på et eller annet tidspunkt foreligger i elektronisk format, for eksempel som word-dokument eller pdf-fil. Det som først og fremst trengs er et godt program for å oversette et slikt dokument til en fil som et syntetisk tale-program eller et punktleserprogram kan formidle til brukeren på en god måte. For eksempel har det så vidt NSU vet hittil ikke eksistert noen gode slike oversettelsesprogrammer, og eksempelvis tabeller er vanskelige å presentere for brukeren på en god måte. Dette trengs det forskning på hvordan man kan få til bedre.

I forhold til nyproduserte fagbøker er det i dag ingen teknologiske eller juridiske hindringer for at en tilgjengelig elektronisk bok kan utgis tilnærmet parallelt med den trykte utgaven, slik at alle som ønsker å lese boken kan gjøre dette mens boken er aktuell.

NSU mener at forlagene bør ha ansvar for utgivelser av tilgjengelige bøker i elektronisk form så vel som for trykte utgaver, men at arbeidet med tilrettelegging av elektroniske utgaver kan settes ut på anbud til private og/eller offentlige aktører på området. Ekstrautgifter med dette må i en overgangsfase dekkes av det offentlige, men etter hvert som konverteringsprogrammer og standarder utvikles bør forlagene selv kunne bekoste tilretteleggingen.

Forsknings- og IT-miljøer må engasjeres i:

  • utvikling av konverteringsprogrammer som gjør alle tegn (også noter og matematiske tegn) leselige med punktleselist og syntetisk tale, og som kan legge inn nødvendige orienteringsmerker i teksten
  • utvikling av internasjonale standarder for tilrettelegging av e-tekst-bøker.
  • Arbeid for etablering av universelt utformede internettsider og nettundervisning.

NSU ser ingen sterke grunner til at produksjonen av tilgjengelig studie- og faglitteratur i fremtiden skal låses til eksisterende, spesielle fagmiljøer.

Når det gjelder eldre norsk og utenlandsk studie- og faglitteratur, må det offentlige (UFD) i en overgangsfase ha ansvaret for tilgjengeliggjøringen.

Formidlingsansvaret mener NSU at bør følge ordinære kanaler. Dette innebærer at salg bør foregå via bokhandel eller nettbokhandel og at utlån bør skje via fagbibliotek.

En økt bruk av standardsystemer for elektroniske utgaver av bøker vil gjøre hverdagen for mange syns- og lesehemmede studenter mye lettere. Da kan studenten velge selv mellom ulike hjelpemidler, som for eksempel punktleselist og syntetisk stemme. Elektronisk format er også ressursbesparende for den instans som har ansvar for produksjon, i og med at det for det meste kan hentes inn direkte fra forlagene, kun konverteres, og studenten selv velger utdata-medium. Dette innebærer at det ikke lenger er like nødvendig at en person sitter og leser inn store mengder tekst, noe som vil være ufattelig tidsbesparende.

Det kan likevel tenkes at en del studenter foretrekker innleste læremidler, og det må de fortsatt få mulighet til å velge. I slike tilfeller kan departementet vurdere å sette ut innlesningstjenesten til instanser med kompetanse på området, for eksempel Huseby.

3.2 Dyslektikere
Det kan se ut i utredningen som at man ikke i stor nok grad har tatt inn over seg hvor mange dyslektikere som finnes i Norge, og deres behov for tilrettelagt studielitteratur. Dette mener NSU er beklagelig. NSU mener at dyslektikere også bør ha rett til å få produsert studielitteratur i elektronisk format, slik de kan benytte seg av ulike hjelpemidler. Utredningen beskriver hvordan denne gruppen i både Sverige og Danmark omfattes av ordningen med studielitteratur i lyd- og elektronisk format. Dette er en trend Norge etter NSU sin mening bør ta del i.