Frøya kommune

Fra: postmottak@lmd.dep.no
Sendt: 18. februar 2008 18:50
Til: Postmottaket
Emne: Kontaktskjema

Oppfølgingsflagg: Følg opp
Status for flagg: Fullført

Tema: HØRING NY LOV OM DYREFELFERD
Avsende_navn: Trygve Fjærli
epost: trygve.fjarli@froya.kommune.no
postadresse: Frøya kommune
7260  SISTRANDA
Telefon: 72463287
Virksomhet: Teknisk sektor avd landbruk
Melding: FRØYA KOMMUNE
Teknisk sektor
Kultur/Miljø/Næring

 

Landbruks- og matdepartementet
Postboks 8007

Dep 0030 OSLO
 

 

Sted, dato    18. feb. 2008

FORSLAG TIL NY LOV OM DYREVELFERD
HØRINGSUTTALELSE FRA HITRA OG FRØYA KOMMUNER

Kommunene Hitra og Frøya vil innledningsvis reagere på at landets kommuner ikke er høringspart i et lovforslag som berører oss for så vidt betydelig som tilfellet er. Jordbrukssjefene i de to kommunene ble først klar over høringa og høringsfristen ved departementets orientering via E-mail rundt middagstider i dag.

Hos oss har vi spor av sammenhengende husdyrbeite i rundt 3.500 år med referanse til funn i myra. Dette utmarksbeitet hadde sitt største aktivitetsnivå på slutten av 50-tallet før "kulturbeitet" og mekaniseringa m.m. forandret beitebruket. Det åpne og vennlige kulturlandskapet som var kystens mest særegne karaktertrekk begynte å forfalle. Situasjonen fram til i dag er vel kjent. Øy-samfunna Hitra og Frøya er i ferd med å gro igjen av kratt og skog. Dette har igjen mange negative følger for oss som kort nevnt i stikkords form:

. Utsikten blir redusert
. Kystlyngheiene som landskapstype forsvinner
. Landskapets opplevelsesverdi reduseres både "festlandskapet" og "hverdagslandskapet"
. Veisikten reduseres og øker faren for påkjørsel av hjortevilt skade på mennesker
. Flått er blitt et problem som reduserer bruken av utmarka til rekreasjon
. Direkte og indirekte tap for kommunene

Den nye loven kommer i en periode der det er investert mye i forsøk på å øke interessen for utmarksbeite. Det er satt i gang et utmarksprosjekt etter modell av "fiskarbondens arv" som startet i Møre- og Romsdal, det regionale miljøprogrammet i regi av fylkesmannens landbruksavdeling setter sterk fokus på å pleie beitelandskapet med husdyrhold og ikke minst SMIL-midlene har hos oss i stor grad vært nyttet til å øke bevisstheten for bruk av beite som tiltak i landskapspleien.

Vi har videre den nordligste del av de Nordeuropeiske kystlyngheiene innen vår region. Lenger nord vil røsslyngen vanskelig danne sammenhengende heielandskap. Røsslyng er avhengig av et vel tilpasset helårs beitetrykk for å kunne opprettholdes heivegetasjon over tid. Vegetasjonstypen er redusert med 90 % i Nord Europa de siste 100 åra.

Frøya er den kommune som har gjort mest for utbredelse av villsauen, den gamle norske sauerasen som var dominerende i Norge til langt ut på 1800-tallet. Vi har utviklet villsau i utegang som driftsform knyttet opp mot moderne teknologi og økonomi. Frøya alene har 3.000 overvintrede villsau. I slaktesesongen 2007 ble det startet to nye slakterier for villsau her ute, et på Hitra og et på Frøya. Dette for å kunne ta ut den verdiskapinga som villsauholdet gir lokalt. I 2006 fikk norsk villsau tildelt presidium av den prestisjetunge SlowFood-bevegelsen. Villsauen er skapt til å pleie lyngheiene som vegetasjonstype så vel som lyngheiene på kysten er skapt av villsauene gjennom flere tusen års beite. Det er også ønskelig med mer hest og storfe inn i utmarksbeitet. Dette både på grunn av å utnytte ressursene, men også å pleie landskapet på en mest mulig sammenhengende måte. Beite med forskjellige beitedyr gir på sikt det beste vedlikehold. Dette vil da kunne optimalisere beitelandsk  apet sin opplevelsesverdi for fastboende og i stadig større grad for den økende turistaktiviteten. Vi ber derfor departementet forstå vår frykt for at den nye loven skal legge opp til at staten og mektige interesseorganisasjoner skal kunne beslaglegge beiteretten på bekostning av de som har yrket sitt i landbruket og de framtidige generasjoners behov.

Hitra og Frøya kommuner ber om at den nye loven om dyrevelferd tilpasses slik at vi fortsatt skal få mulighet til å produsere sunn og næringsrik mat, at vi får ta vare på opplevelsesverdien i et velpleid kulturlandskap og at adgangen til å frata personer retten til å holde dyr fortsatt blir liggende til domstolene for å få en mest mulig likeverdig behandling landet over.

På grunn av at informasjonen sviktet fram til oss i kommunene, håper jeg departementet vil akseptere at vår merknad oversendes via E-mail og at den sendes per post i morgen.

Med hilsen
Frøya kommune

Trygve Fjærli
jordbrukssjef