Norskog

Fra: Gaute Nøkleholm [gaute.nokleholm@norskog.no]
Sendt: 25. februar 2008 09:41
Til: Postmottaket
Emne: Eva Grendstad

Oppfølgingsflagg: Følg opp
Status for flagg: Fullført

Landbruks- og matdepartementet                                         Oslo den 16. februar 2008

 

Lov om dyrevelferd  - kommentarer til forslaget

 

Med dette følger NORSKOG sine kommentarer til forslaget om ny lov om dyrevelferd. I dette tilsvaret vil følgende standpunkter bli begrunnet:  

  1.. NORSKOG forutsetter at eksport av viltkjøtt ikke berøres av europeiske krav om slakting gjennom EØS avtalen (pkt 3.12).
  2.. Forholdet til innfanging, hold og gjenutsetting av viltlevende dyr bør behandles etter søknad. 
  3.. Forslaget inneholder betenkelige elementer i skjæringsfeltet mellom retten til utmarksbeite og gjeldende rovviltpolitikk. 
  4.. NORSKOG er skeptisk til omfattende bruk av fullmakter i lovverket.
 

 

1.         Krav til slakting i kraft av EØS-avtalen (pkt 3.12)
NORSKOG har tidligere sett tilløp til krav fra europeisk nivå som kan ramme norsk jaktkultur og mattradisjon. Eksempelvis ble det for noen år tilbake foreslått krav om at reinsdyr måtte bringes til godkjent slakteplass før de ble utvommet, for å tilfredsstille veterinærkrav for omsetning av kjøtt. Selv om dette eksempelet ikke faller inn under den loven vi omtaler her, er det grunn til å oppfordre LMD om å skjerme norsk lovverk mot forpliktelser som kan pålegge landet retningslinjer som umulig kan gjennomføres.  

2.         Forholdet til viltlevende dyr
NORSKOG vil innledningsvis uttrykke forståelse for intensjonen med lovverket, der dyreetiske vurderinger spiller en sentral rolle. Det er imidlertid viktig at man ikke med utgangspunkt i dagens tradisjoner lager retningslinjer som avskjærer akseptabel fremtidig anvendelse av viltressursene. NORSKOG mener derfor at aspekter tilknyttet viltlevende dyr bør omtales generelt, og baseres på søknad i det enkelte tilfellet. NORSKOG støtter derfor departementets forslag der man åpner for unntak, og kun viser til en hovedregel. NORSKOG er samtidig skeptisk til utforming av detaljerte bestemmelser i forskriftsform, da dette temaet på sikt vil kunne romme svært ulike problemstillinger. Det minnes om at man her snakker om et bredt utvalg arter, og at det vil være tilnærmet umulig å utforme generelle retningslinjer som gir alle typer dyr tilstrekkelig vern, samtidig som muligheter for forsvarlig verdiskaping ivaretas.    

3.         Lovens forhold til eier/bruks-rettigheter og gjeldende rovviltpolitikk
NORSKOG minner om den todelte målsettingen for rovviltpolitikken. Stortinget har vedtatt at beitebruk skal opprettholdes også i rovviltområder. NORSKOG ser at dette er en utfordring i forhold til dyrevernetikk, men vil ikke akseptere et nivå av rovdyr som påfører private interesser større konsekvenser enn det som er lagt til grunn for politikken på feltet.  

Det dyrevernetiske aspektet ved å målrettet øke en rovviltbestand står på mange måter i kontrast til forslaget vi her kommenterer. I lovutkastet går man langt i å forfekte dyrs rettigheter tilnærmet uavhengig av art og nervesystem. I lys av dette er grunn til å spørre om det å påføre tamme eller viltlevende dyr lidelser ved aktivt å utvikle omfanget av en skadegjørende art er en del av den etiske debatten? Det registreres at man i spørsmålet om husdyr på beite i rovdyrområder vektlegger at et større antall individer påføres skade enn det som er tilfellet blant viltlevende byttedyr. I en etisk vurdering bør det imidlertid være den individuelle skade som tillegges vekt. Viltlevende dyr som rammes gjennomgår de samme lidelsene som tamdyr på beite. Siden man i forslaget til dyrevernlov tar mål av seg til å omhandle også ville dyr er det grunn til å påpeke den betenkelige gråsonen mellom ulike politiske felter. I en situasjon der miljøforvaltningen nærmest søker å utelate mennesket som art og innvirkende predator i økosystemet, vil det nødvendigvis bli ledig plass for andre arter. I kombinasjon med tiltak for å fremme omfanget av disse artene vil ubalansen som oppstår medføre en rekke lidelser.   

Vi ser også at disse kryssende interessene gir seg utslag i tiltak som i liten eller ingen grad er koordinerte. Rovdyrgjerder som hegner inn betydelige skogarealer for å dempe motstanden mot rovdyr kan ha konsekvenser for et bredt spekter av ville dyr. NORSKOG er gjort kjent med at hjortevilt allerede har blitt sittende fast i slike strømførende gjerder. 

Samtidig er inngrepene omfattede i tilknytning til gjerdene, noe som reiser en miljøetisk debatt rundt konsekvenser også for mindre synlige arter. Det er et rimelig spørsmål å stille om den samlede belastningen for et stort utvalg arter og individer veies opp av en kunstig tilrettelegging for et antall utvalgte rovdyr med reelt begrenset naturlig økologisk innflytelse.   

Tatt i betraktning lovens forhold til viltlevende arter bør det anføres at et rovdyrnivå som medfører store skader og høyt konfliktnivå i husdyrsammenheng nødvendigvis innebærer et ekstremt predasjonstrykk på de viltlevende byttedyrene. Det minnes da om at bestandsstørrelse for disse artene er et resultat av menneskelig aktivitet og forvaltning. Eksempelvis for elg, som har økt sitt omfang vesentlig som følge av økt fortilgang pga. endret skogsdrift. Når et alfapar eller en liten flokk av ulv dreper opp mot 200 elg i året, bør også de samme etiske aspektene komme til vurdering for disse dyrene som for tamdyr.  

NORSKOG ser på bakgrunn av dette et behov for at verdispørsmål med påfølgende tiltak koordineres bedre, og ønsker derfor at det overordnede ansvaret for alle dyrevernmessige avveininger og forvaltningstiltak samles under samme myndighet. Mattilsynet peker seg spesielt ut for denne oppgaven, og må som et ledd i dette bl.a. få hjemlet rett til å iverksette uttak av skadegjørende rovdyr. 

4.         Forholdet til fullmakter
NORSKOG er skeptisk til trenden med å hjemle stadig flere forskrifter i ulike lovarbeider. Utgangspunktet når det gjelder viltlevende arter er at norsk tradisjonell forvaltning og ressursanvendelse har en etisk og kvalitativ høy standard.     

 

Med vennlig hilsen

NORSKOG

 

sign

Gaute Nøkleholm

(Næringspolitisk sjef)