Gjellan, Per

Jeg viser til Dep. sitt brev av 6.6.2008.

Selv om jeg ikke er høringsinstans, så har jeg en viss interesse av saksområdet, og vil påpeke følgende i forhold til utkastet:

Forskriften gir, som den gamle, inntrykk av at det er fjellstyre (og Statskog) alene (og kulturminnemyndighetene) som gir rett til oppføring, utbygging og riving av bygninger og anlegg knyttet til seter i stasalmenningene. Så vidt jeg kan forstå gir ikke de annet enn tillatelse som grunneier og forvalter av bruksrettene. En seter i statsallmenningene skal på samme måte som alt annet og alle andre bygninger i landbruket meldes og søkes til kommunen. Foruten det reint bygningsmessige, skal også kommune godtgjøre/ gå god for et reelt behov for landbruksbygg (seterhus m.v.). Med endringene i byggedelen til plan- og bygningsloven, hvor også landbruksbygg trolig blir gjort søknadspliktige, så er dette enda mer aktuelt.

Noe av det samme som ovenfor gjør seg også gjeldende i forhold til utvisning av dyrkingskord, hvor det også er kommunen som avgjør slike søknader. Fjellstyre og Statskog gir ikke annet enn de bruksberettigede en rett, som grunneier og forvalter av bruksretter.

På samme måte kan en del av dagens gjerdeanlegg (rovdyrsikre) lett oppfattes å være tiltak som omfattes av bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Det hadde sånn sett i det minste vært på sin plass med en presisering som i fjellovens § 35, "vilkåra etter lovverket førøvrig må ligge føre", i forskriften. Dette for å dempe inntrykket av at bygninger og anlegg i statsallmenningene er unntatt fra den alminnelig saksbehandling og godkjenning etter det lovverk som regulerer disse aktivitetene (plan- og bygningslov, forskirft om nydyrking m.v.).

Dette som et synspunkt fra min side.

Med hilsen
Per Gjellan