Budsjettet fra a til å

Evalueringer etter den alvorlige E. coli-saken i 2006 og andre mattrygghetssaker har vist at det er ønskelig å etablere mer effektive systemer for sporing av mat. Regjeringen startet i 2006 eSporingsprosjektet i samarbeid med Mattilsynet og næringsaktører i hele matproduksjonskjeden. Hensikten er å få bedre systemer for sporing fra bonde og fisker gjennom produksjons- og omsetningsledd fram til forbruker.  Målet er å utvikle løsninger som ved utgangen av 2010 gir grunnlag for en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen.

Gode systemer for sporing legger grunnlaget for rask og presis tilbaketrekking dersom helseskadelig mat kommer på markedet. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til arbeidet i eSporingsprosjektet med 15 millioner kroner til 30,6 millioner kroner i 2009.

Se Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.
 

Regjeringens matpolitikk omfatter hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Hovedmålene er å sikre trygg mat, fremme forbrukerhensyn og å fremme god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk.

Mattilsynet har en sentral rolle i gjennomføringen av matpolitikken gjennom veiledning, tilsyn, kartlegging og overvåking langs matproduksjonskjeden og der mat blir omsatt til forbrukerne, samt gjennom å delta i regelverksutviklingen. Mattilsynet utfører omkring 1.300 årsverk og har et driftsbudsjett på drøyt 1,1 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å styrke Mattilsynets driftsbudsjett med 27 millioner kroner som vil bli brukt til følgende oppgaver:

• styrket kontroll med mattrygghet i skjellproduksjonen 
• styrket tilsyn med fiskehelse, drikkevann og småskalaproduksjon
• tilsyn med ny ordning for sunnhetsmerking av mat
• oppfølging av økt økologisk produksjon og omsetning
• utvidet åpningstid for grensekontrollen i Troms og Finnmark
• videreføre arbeidet med en ”smilefjesordning” ved tilsyn i serveringsbedrifter

Les mer i Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.
 

Regjeringen gjeninnførte skogpolitikken i 2007. I 2009-budsjettet sørger Landbruks- og matdepartementet for en ytterligere styrking av virkemidlene til skog og bioenergi med 14 millioner kroner. Den samlede bevilgningen til skogsektoren blir da på 246 millioner kroner.

Den økte satsingen på skogbruket skal særlig gå til klima- og bioenergitiltak. En økt bevilgning på 19,2 millioner kroner skal blant annet gå til å styrke aktiviteten når det gjelder skogplanting og skogkultur, som er svært kostnadseffektive klimatiltak.

I tillegg vil Landbruks- og matdepartementet prioritere tiltak for økt produksjon av skogflis til bioenergi som ledd i oppfølgingen av Regjeringens bioenergistrategi. Der er målet å doble bruken av bioenergi innen 2020.  I denne sammenheng har skogsektoren et særlig ansvar for oppstrømssiden, nemlig å stimulere til økt produksjon av skogsråstoff til bioenergi.

Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om landbruk og klimautfordringene våren 2009. Meldingen vil omtale hvordan klimaendringer og temperaturøkning påvirker det norske landbruket - og vil trekke opp strategier for tilpasing av landbruks- og matproduksjonen under endrete klimaforhold. Videre skal departementet vurdere offensive tiltak for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, samtidig som det blir et mål å øke de positive klimabidragene landbruket kan gi gjennom binding av karbon i biomasse.
 

I februar gikk bildene av statsminister Jens Stoltenberg og nobelprisvinner Wangari Maathai ut på TV-skjermer verden over, i det de bar de første frøkassene inn i Svalbard Globale Frøhvelv.  Norge har tatt ansvar for å etablere et unikt sikringstiltak for verdens plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og framtidig mattrygghet. Frøhvelvet er lagt dypt inne i permafrosten på Svalbard, ikke langt fra Longyearbyen. I løpet av kort tid er dette blitt et internasjonalt symbol for betydningen av å ta vare på genetisk mangfold.

Her kan genbanker som tar vare på matplantemangfold i en verden som er truet både av naturkatastrofer og ustabile samfunnsforhold, oppbevare dubletter av sine frøsamlinger trygt og stabilt. Det er stor interesse fra genbanker for å lagre frø, og innskudd er varslet for to år framover.

I budsjettet for 2009 er det avsatt 4,3 millioner til drift og informasjonsarbeid ved Svalbard Globale Frøhvelv. Se også Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kap 1139.
Sikring av verdens plantemangfold er en viktig forutsetning for å bekjempe sult og fattigdom i utviklingslandene.

Norge bevilger over Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2009 0,5 millioner kroner til den internasjonale planteavtalens fond for bønder i utviklingsland og til deres innsats for å bevare og videreutvikle plantemangfoldet. Dette er et håndslag fra norske brukere av plantegenetiske ressurser til innsatsen for å sikre plantemangfoldet i sør. Beløpet tilsvarer 0,1 prosent av verdien på omsatt såvare i Norge.
 

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015. Omsetningen av økologiske varer øker nå langt mer enn den norske produksjonen, viser den halvårlige rapporten fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Mange nye utsalgssteder har tatt økologiske matvarer inn i sortimentet. Det siste halvåret er det blitt 78 flere økologiske bønder i Norge. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer stiger også i første halvdel av 2008. I juni 2008 var 2 678 gårdsbruk godkjent som økologiske produsenter av stiftelsen. 

I årets jordbruksoppgjør ble gjort flere endringer for å stimulere økologisk produksjon. Et særlig viktig tiltak er en kampanje for økologisk kornproduksjon med utbetaling i 2011 og 2012.

Totalt er det satt av 175 millioner kroner til økologisk produksjon.