Budsjettet fra a til å

Statsbudsjettet 2009

A - E,     F - L,     M - R,     S - Å

 

Bioforsk Omstillingsplanen skal gå over fire år (2006-2009). Regjeringa foreslår å bevilge 10,3 millioner kroner til omstillings/utviklingstiltak i 2009, som er siste året i omstillingsplanen.
 
Eiendoms- og bosettingspolitikken Virkemidlene innen eiendoms- og bosettingspolitikken er sentrale for å legge til rette for at hele landet skal tas i bruk for å øke verdiskapingen og styrke lokalsamfunnene. De må nyttes slik at menneskelige, økonomiske og arealmessige ressurser blir tatt i bruk på en bedre måte enn i dag. Et sentralt virkemiddel i bosettingspolitikken er boplikten. Departementet har hatt forslag til endringer i reglene om boplikt ute på høring og vil legge fram en lovproposisjon om nytt regelverk så raskt det lar seg gjøre.
 
eSporing i matproduksjonskjeden

Evalueringer etter den alvorlige E. coli-saken i 2006 og andre mattrygghetssaker har vist at det er ønskelig å etablere mer effektive systemer for sporing av mat. Regjeringen startet i 2006 eSporingsprosjektet i samarbeid med Mattilsynet og næringsaktører i hele matproduksjonskjeden. Hensikten er å få bedre systemer for sporing fra bonde og fisker gjennom produksjons- og omsetningsledd fram til forbruker.  Målet er å utvikle løsninger som ved utgangen av 2010 gir grunnlag for en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen.

Gode systemer for sporing legger grunnlaget for rask og presis tilbaketrekking dersom helseskadelig mat kommer på markedet. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til arbeidet i eSporingsprosjektet med 15 millioner kroner til 30,6 millioner kroner i 2009.

Se Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.
 

Inntektsutviklingen i jordbruket Inntektsutviklingen i jordbruket er nær knyttet til de avtalte målpriser og tilskudd over jordbruksavtalen. Årets jordbruksavtale hadde en ramme på 1,9 milliarder kroner. Denne avtalen sikrer næringen den inntektsutvikling som ble forutsatt fra 2007 til 2008, og legger til rette for at næringsutøverne i landbruket kan oppnå en inntektsøkning på 22.000 kroner i 2009. Dette gir næringen et økonomisk løft den sårt trenger. Det legges også til rette for stabile rammebetingelser noe som er helt nødvendig i en slik langsiktig næring som landbruket. I denne regjeringsperioden er det lagt til rette for en inntektsøkning i jordbruket på ca. 60.000 kroner per årsverk fra 2006-2009.
 
Jordbruksavtalen 2008-2009 Jordbruksavtalen 2008-2009 er en næringsavtale forhandlet fram mellom staten og jordbruket. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig departement for gjennomføringen av forhandlingene. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer jordbruket i fellesskap. Forhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket og bevilgningene til gjennomføring av jordbruksoppgjøret ligger på kapittel 1150 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mai 2008, og ble godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet reviderte målpriser for landbruksvarer og tilskudd som kommer til utbetaling i det påfølgende kalenderår. Den innholder også forslag til omdisponeringer av den vedtatte bevilgning for inneværende år. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 69 (2007-2008) "Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008 m.m." Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen. Det gjelder også tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2008. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.
 
Klimaforliket - landbruk Som en oppfølging av klimaforliket vil Regjeringen styrke forskningen innenfor bioenergiområdet - biovarme, biogass og biodrivstoff - med 30 millioner kroner i 2009. Sentrale områder er for det første å øke kunnskapen om utvikling av lønnsomme driftssystemer, parallelt med å sikre et bærekraftig biomasseuttak fra skogen. Det skal også bidra til økt kunnskap for å utvikle teknologi for kommersiell produksjon av andregenerasjons biodrivstoff basert på skog, trevirke og annen biomasse.
 
Landbruks- og matforskningen Regjeringen foreslår å bevilge 382,2 millioner kroner til landbruks- og matforskningen i 2009. Det innebærer en vekst på 5,8 prosent fra 2008. I forbindelse med innføring av et nytt system for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt er basisbevilgningen til primærnæringsarenaen foreslått økt med 3 millioner kroner. Av dette kommer 1,5 millioner kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. Dette kommer i tillegg til å  følge opp Klimaforliket med 30 millioner kroner til bioenergi.
Landbruksforskning er omtalt i Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.20.
 
Matpolitikk

Regjeringens matpolitikk omfatter hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Hovedmålene er å sikre trygg mat, fremme forbrukerhensyn og å fremme god plantehelse og god helse og velferd hos landdyr og fisk.

Mattilsynet har en sentral rolle i gjennomføringen av matpolitikken gjennom veiledning, tilsyn, kartlegging og overvåking langs matproduksjonskjeden og der mat blir omsatt til forbrukerne, samt gjennom å delta i regelverksutviklingen. Mattilsynet utfører omkring 1.300 årsverk og har et driftsbudsjett på drøyt 1,1 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å styrke Mattilsynets driftsbudsjett med 27 millioner kroner som vil bli brukt til følgende oppgaver:

  • styrket kontroll med mattrygghet i skjellproduksjonen 
  • styrket tilsyn med fiskehelse, drikkevann og småskalaproduksjon
  • tilsyn med ny ordning for sunnhetsmerking av mat
  • oppfølging av økt økologisk produksjon og omsetning
  • utvidet åpningstid for grensekontrollen i Troms og Finnmark
  • videreføre arbeidet med en ”smilefjesordning” ved tilsyn i serveringsbedrifter

Les mer i Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kat. 15.10.
 

Næringsutvikling Bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond økes med 25 millioner kroner i 2009. Av dette går 20 millioner kroner til å øke de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Det satses også på klimatiltak og bioenergi med en økning på 5 millioner kroner. Bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon opprettholdes på 67 millioner kroner. Strategiene "Ta landet i bruk!" og "Smaken av Norge" legges til grunn for bruk av midlene.
 
Reindriftsavtalen Reindriftsavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på kapittel 1151 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mars 2008 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 63 (2007-2008) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2009. Selve bevilgningsvedtakene som følger av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.
 
Skog, klima- og energitiltak

Regjeringen gjeninnførte skogpolitikken i 2007. I 2009-budsjettet sørger Landbruks- og matdepartementet for en ytterligere styrking av virkemidlene til skog og bioenergi med 14 millioner kroner. Den samlede bevilgningen til skogsektoren blir da på 246 millioner kroner.

Den økte satsingen på skogbruket skal særlig gå til klima- og bioenergitiltak. En økt bevilgning på 19,2 millioner kroner skal blant annet gå til å styrke aktiviteten når det gjelder skogplanting og skogkultur, som er svært kostnadseffektive klimatiltak.

I tillegg vil Landbruks- og matdepartementet prioritere tiltak for økt produksjon av skogflis til bioenergi som ledd i oppfølgingen av Regjeringens bioenergistrategi. Der er målet å doble bruken av bioenergi innen 2020.  I denne sammenheng har skogsektoren et særlig ansvar for oppstrømssiden, nemlig å stimulere til økt produksjon av skogsråstoff til bioenergi.

Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om landbruk og klimautfordringene våren 2009. Meldingen vil omtale hvordan klimaendringer og temperaturøkning påvirker det norske landbruket - og vil trekke opp strategier for tilpasing av landbruks- og matproduksjonen under endrete klimaforhold. Videre skal departementet vurdere offensive tiltak for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, samtidig som det blir et mål å øke de positive klimabidragene landbruket kan gi gjennom binding av karbon i biomasse.
 

Svalbard Globale Frøhvelv og bevaring av plantegenetiske ressurser

I februar gikk bildene av statsminister Jens Stoltenberg og nobelprisvinner Wangari Maathai ut på TV-skjermer verden over, i det de bar de første frøkassene inn i Svalbard Globale Frøhvelv.  Norge har tatt ansvar for å etablere et unikt sikringstiltak for verdens plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og framtidig mattrygghet. Frøhvelvet er lagt dypt inne i permafrosten på Svalbard, ikke langt fra Longyearbyen. I løpet av kort tid er dette blitt et internasjonalt symbol for betydningen av å ta vare på genetisk mangfold.

Her kan genbanker som tar vare på matplantemangfold i en verden som er truet både av naturkatastrofer og ustabile samfunnsforhold, oppbevare dubletter av sine frøsamlinger trygt og stabilt. Det er stor interesse fra genbanker for å lagre frø, og innskudd er varslet for to år framover.

I budsjettet for 2009 er det avsatt 4,3 millioner til drift og informasjonsarbeid ved Svalbard Globale Frøhvelv. Se også Landbruk- og matdepartementets fagproposisjon kap 1139.
Sikring av verdens plantemangfold er en viktig forutsetning for å bekjempe sult og fattigdom i utviklingslandene.

Norge bevilger over Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2009 0,5 millioner kroner til den internasjonale planteavtalens fond for bønder i utviklingsland og til deres innsats for å bevare og videreutvikle plantemangfoldet. Dette er et håndslag fra norske brukere av plantegenetiske ressurser til innsatsen for å sikre plantemangfoldet i sør. Beløpet tilsvarer 0,1 prosent av verdien på omsatt såvare i Norge.
 

Økologisk mat

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015. Omsetningen av økologiske varer øker nå langt mer enn den norske produksjonen, viser den halvårlige rapporten fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Mange nye utsalgssteder har tatt økologiske matvarer inn i sortimentet. Det siste halvåret er det blitt 78 flere økologiske bønder i Norge. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer stiger også i første halvdel av 2008. I juni 2008 var 2 678 gårdsbruk godkjent som økologiske produsenter av stiftelsen. 

I årets jordbruksoppgjør ble gjort flere endringer for å stimulere økologisk produksjon. Et særlig viktig tiltak er en kampanje for økologisk kornproduksjon med utbetaling i 2011 og 2012.

Totalt er det satt av 175 millioner kroner til økologisk produksjon.

Til toppen