Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet - Innspill fra Akershus fylkeskommune av 1. mars 2002

GJENNOMGANG AV VIRKEMIDDELAPPARATET RETTET MOT NÆRINGSLIVET - Innspill fra Akershus fylkeskommune av 1. mars 2002

Generelt

Regjeringen har varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet mot næringslivet, bla. med hensyn til økt vekt på de generelle rammebetingelsene for næringslivet. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for at Norge skal være et attraktivt land for investeringer og for utvikling av nye idéer og virksomheter. Det varsles således en dreining av de offentlige finansierte virkemidler mot forskning og kompetanseheving, idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. Videre vektlegges effektive og konkurransedyktige virkemidler for handelsfremme og internasjonalisering.

Akershus fylkesting har i møte 26. februar vedtatt en strategi for utvikling av næringslivet i regionen. Fylkestinget ser det som et mål å utvikle de kunnskapsbaserte næringsmiljøene i hovedstadsområdet og gjennom dette øke regionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet som helhet.

Hovedelementene i fylkeskommunens næringspolitisk strategi er:

  • Tilrettelegging for at næringslivet bedre kan utnytte kompetansen i FoU-miljøene.
  • Styrking av arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater fra regionens FoU-miljøer.
  • Profilering av regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer i regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer

Videre ønsker fylkestinget å bedre næringslivets rekrutteringssituasjon gjennom et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv og ved en styrket yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole.

Nyskaping

Den nasjonale målsettingen om å styrke kunnskapsbasert næringsvirksomhet for å øke teknologiinnholdet i norsk eksport og redusere råvareavhengigheten, tilsier at næringslivet i hovedstadsområdet må få en mer sentral rolle i internasjonaliseringen av norsk næringsliv.

Hovedstadsområdet har spesielle forutsetninger for nyskaping fordi en stor del av de nasjonale forskningsinstitusjonene ligger i regionen og fordi det er høy kompetansetetthet i befolkningen og i bedriftene. Det er en oppgave å legge til rette for at disse ressursene i størst mulig grad legger grunnlag for vekst i kunnskapsmiljøene i regionens næringsliv og i landet som helhet.

FoU-miljøene spiller imdlertid en for svak rolle for utviklingen av kunnskapsbedrifter i regionen. Det er to forhold som forklarer dette:

  • Næringslivet har manglende kunnskap om FoU-miljøene i regionen og FoU-institusjonene har tilsvarende dårlig kunnskap om regionens næringsliv.
  • FoU-institusjonene mangler strategier, motivasjon og praktisk verktøy i forhold til kommersialisering og formidling av forskningsresultater.

Når det gjelder teknologioverføring er det behov for virkemidler som åpner kontakten mellom bedriftene og FoU-miljøene. FUNN-ordningen vil kunne spille en positiv rolle, men det er fare for at bruken av ordningen kan begrense seg til den delen av næringslivet som allerede har en etablert kontakt mot FOU-miljøene. Evaluering av FUNN vil kunne gi nærmere svar på dette.

TEFT er et virkemiddel for å etablere ny kontakt mellom bedrifter og FOU-institusjoner, men ordningen har svært begrensede rammer i Akershus og Oslo. De to fylkene har i tilknytning til felles regionalt utviklingsprogram iverksatt ordningen "Kompetanseformidling mellom næringsliv og forskning" ("KOMP") for i noen grad å kompensere mangelen på virkemidler på dette området.

FoU-institusjonene har også en viktig rolle å spille ved å legge grunnlaget for etablering av nye kunnskapsbedrifter gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Blant faktorene som er viktige for å styrke knoppskyting av nye bedrifter fra FoU-miljøene, vil fylkeskommunen peke på følgende:

  • En styrking av virkemidler som kan brukes tidlig i kommersialiseringsprosessen. De offentlige virkemidlene på dette området må være utformet med sikte på å komplettere kapitalkildene i det private markedet. Målet må være at offentlige virkemidler skal utløse privat finansiering. Dette oppnås ikke når offentlige ordninger legger til grunn samme krav til sikkerhet eller avkastning som i det private markedet.
  • Investeringsfond som staten helt eller delvis finansierer må ha et klarere fokus mot konkurranseutsatte og kunnskapsbaserte bedrifter.
  • Rammebetingelsene til FoU-institusjonene må i større grad motivere til kommersialisering av forskningsresultater.

Hovedstadsområdet som internasjonal region

Hovedstadsområdet er et nasjonalt tyngdepunkt for bedrifter i de nye kunnskapsnæringene. Regionen bidrar imidlertid i for liten grad til internasjonaliseringen av norske bedrifter. På tross av høy kompetansetetthet i næringslivet er hovedstadsområdet likevel i stor grad en "hjemmemarkedsregion".

Andre europeiske regioner bruker betydelige ressurser på å tiltrekke internasjonale investorer for å styrke kunnskapsmiljøene. Dette kan skje gjennom at internasjonale kompetansebedrifter etablerer egen virksomhet i regionen, gjennom investeringer i eksisterende bedrifter i regionen eller ved å etablere ulike typer partnerskap.

I Norge finnes det ikke nasjonale virkemidler for en slik satsing. I hovedstadsregionen har de årlige ressursene til dette arbeidet vært begrenset til mindre enn en halv mill kr årlig som har vært kanalisert gjennom Næringslivssekretariatet Oslo og Akershus. I årets regionale utviklingsprogram er denne innsatsen øket med 2,1 mill kr, men det er fortsatt langt igjen før hovedstadsregionen kan markere seg internasjonalt på et nivå som er sammenlignbart med de andre nordiske hovedstadsområdene.


Vennlig hilsen
Jan Terjer Hanssen
Direktør regional utvikling
samfunnsutvikling

.

Tore Kobbergård

Leder stab

Kopi: Hans L. Clementz, Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0161 Oslo