Høringsuttalelse fra IKT-Norge vedr. ”Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet”

v/ Jan Farberg
Postboks 8014 Dep.
0030 Oslo


Oslo 25.02.2002

Høringsuttalelse fra IKT-Norge vedr. "Gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet"

Vi vil først få takke for muligheten til å komme med innspill til en gjennomgang av virkemiddelapparatet rettet mot næringslivet. Vi ser det som veldig gledelig at departementet nå tar en gjennomgang av bruk av virkemidler samt selve organiseringen av virkemiddel-apparatet (VMA). Vi vil i denne i høringsuttalelsen først kort presentere IKT-næringen som er en relativt "ny" næring, og som representerer både mye ny idèutvikling i næringslivet og som står for mange av nyetableringen av nye virksomheter. Dette som et bakteppe før vårt innspill til hvordan virkemidlene burde fokuseres og organiseres, herunder det offentliges rolle som en stimulator til etablering av nye virksomheter, økt satsing på FoU etc.

IKT-Næringen

IKT-næringen, som er Norges andre største landbaserte næring, kan deles inn i to (i tråd med OECD sin statistikk inndeling, som også SSB følger):

IKT-elektronikkindustri (ICT Manufacturing) og

  • IKT tjenesteytende virksomhet (ICT Services)

SSB publiserte den 4. desember 2001 nye positive tall for IKT-Næringen (for 2000).

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) sektoren hadde i 2000 en samlet omsetning på drøyt 200 milliarder kroner. Dette utgjorde 6,7 prosent av den samlede omsetningen i norsk økonomi, og 9,0 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig sektor. Omsetningen i IKT-sektoren vokser vesentlig sterkere enn i resten av økonomien; har økt med 11,4 prosent årlig siden 1995.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren hadde i 1999 en verdiskaping på nesten 50 milliarder kroner. Dette utgjorde 4,2 prosent av det samlede bruttonasjonal-produktet, og 7,4 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien unntatt offentlig sektor. Verdiskapingen i IKT-sektoren har vokst sterkere enn det samlede bruttonasjonalproduktet. Ingen andre næring har høyere verdiskaping og nyskaping enn IKT-næringen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren (IKT) sysselsatte 84 700 personer i 2000. Dette utgjorde 3,7 prosent av den samlede sysselsettingen i norsk økonomi og 5,6 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig sektor. Sysselsettingen i IKT-sektoren økte med 4,8 prosent i 2000 og har vokst vesentlig sterkere enn resten av økonomien siden 1995.

Som en oppfølging av vedlegget til eNorge 3.0, partnernes planer, foretok IKT-Norge en analyse over virkemiddelapparatets innsats for IKT-næringen (oktober 2001). Følgende resultat er interessant å påpeke i denne sammenhengen:

  • I Norge foregår det samlet FoU for 20 mrd. i året (kilde SSB). 10 mrd. av dette finansieres av det offentlige og 10 mrd. finansieres av næringslivet. Av de 10 mrd. som finansieres i næringslivet står IKT-næringen for 4.1 mrd. av FoU virksomheten, dvs. hele 43 %!
  • Som tidligere påpekt utgjør IKT-næringen 9,0 prosent av fastlandsøkonomien unntatt offentlig sektor (’00). Samtidig fant vi at IKT-næringen mottar mindre enn 3 % av NFRs samlede FoU-midler. Av disse FoU-midlene går 59 % av disse til 10 % av IKT-næringen, målt i omsetning. IKT-elektronikksindustrien mottar altså 10 ganger så mye støtte som IKT tjenesteytende virksomhet, målt i forhold til verdiskapning.

2Hovedsynspunkter fra IKT-Norge

Hvilke virkemidler er effektive

Skal en kjøre bil og ikke risikere å kollidere må man evne både å holde øye med området like foran bilen og området langt fremme. Næringslivet i Norge må klare det samme. Overført til virkemidler tror vi at "generelt bedre rammebetingelser" egner seg best for å legge forhold til rette for lønnsomhet på kort sikt (inneværende regnskapsår) og "direkte virkemidler" best for å legge forholdene til rette på lengre sikt (2-10 år frem i tid). Vi tror at Norge må forbedre begge områder hvis vi skal bli et bedre land for investeringer og for utvikling av nye ideer og virksomheter. En rasering av de direkte virkemidlene tror vi med den næringsstrukturen Norge har vil gjøre det umulig for Norge å komme opp på 3 % FoU av BNP og derigjennom skape de nye lønnsomme arbeidsplasser som landet trenger de neste 10-20 årene.

Virkemiddelområder som egner seg for det offentlige VMA

  • Programmer som kan føre til at grunnforskning og den kompetanse som finnes både på norske og utenlandske høyskoler, universiteter og institutter på en vesentlig bedre måte enn i dag og raskere enn i dag kommer det norske næringslivet til gode. Etter vår mening har Norge her betydelige utfordringer. Vi føler oss hjemme i følgende beskrivelse av situasjonen som sto på trykk i PC Wold Ekspress nr 7 – 2002. Her står det " Forskjellen avspeiler seg også i de akademiske miljøene. Satt på spissen vil norske forskere drive grunnforskning uten å skjele til anvendelse og inntjening; i Irland vil forskerne gjerne være med på å skape nye arbeidsplasser." Vi har videre notert oss at konsernet NOKIA har valgt ikke å legge noen av sine FoU aktiviteter til Norge. Begrunnelsen ligger i de holdninger som er beskrevet over.
  • Programmer for å få til bedre og raskere FoU/FoI i norsk næringsliv slik at vi snarest kan komme opp på et nivå over 3% av BNP (nylig besluttet gjennomsnitt i EUs medlemsland). Vi tror at mer fokus på IKT er kjernen til å realisere dette som jo også er Regjeringens mål. Satsing på IKT har betydning for resten av næringslivet da det kan bidra til økt utvikling og effektivisering av andre bransjer. Ved innføring av nyttige og funksjonelle IT-systemer sammen med tilsvarende endring i organisasjonen kan dette igjen bidra til å redusere arbeidsinnsatsen og derved presset i økonomien. Nettverks VMA programmer som PROGIT, TYIN , BIT og Verdi er IKT programmer og burde derfor vært sterkt styrket istedenfor å bli kraftig beskåret som er tilfelle for inneværende budsjett. Denne type nettverksprogrammer kan være innrettet primært mot SMB bedrifter med fra 10-500 ansatte (internasjonal definisjon på SMB), samtidig som det ofte er en fordel at større bedrifter er med.
  • Våre erfaringer med SND programmene IFU og OFU er også gode. Vi har bla sett i Irland at de har lignende programmer hvor det offentlige går inn med 50 % og kunden 50 %. Her legges også markedsføringskostnader inn i prosjektet. Lykkes man betaler leverandøren den 50 % man mottar fra det offentlige tilbake med gode "risiko" renter. Vi tror at disse virkemidler er effektive for handelsfremme og internasjonalisering. Hvis Norge ønsker at vi skal lykkes på noen områder så må vi velge å satse også!
  • Hjemhenting av FoU/FoI fra andre land. Dette tror vi er meget velegnet for det offentlige virkemiddelapparat. De store EU baserte rammeprogrammene som 5. og 6. rammeprogram og Eureka-programmet er en naturlig del her, men det finnes også nasjonale programmer som har tatt fram FoU/FoI som passer godt for oss for eksempel fordi de er tilpasset det norske næringslivets struktur med hovedsakelig SMB bedrifter. IKT-Norge var tilstede på et seminar arrangert av Norges forskningsråd ved. 6. rammeprogram i Gamle Logen den 12.2.2002. Her opplevde vi noe vi har påpekt annet sted i denne høringen. Av 300 personer som deltok var kun 6-7 % fra næringslivet og 1-2 % fra IKT-næringen. De resterende var fra høyskoler, universiteter og institutter og departementer, direktorater og VMA . Vi opplever at dette bare understreker hvor "ille det står til med" balansen mellom høyskoler, universiteter og institutter og næringslivet når det gjelder FoU/FoI. Det samme gjenspeiler seg i styre- og rådsammenheng i NFR. Vi har pekt på et eksempel fra Skottland under kapittelet "Utdyping av IKT-Norge sine hovedsynspunkter/hvilke virkemidler er effektive/Verdi programmet."
  • Programmer som kan føre til at norske produkter og tjenester lettere og bedre enn i dag klarer å etablere seg på eksportmarkedet og beholde og utvide sine markedsandeler på hjemmemarkedet.
  • Hervik utvalgets innstilling søkte å løfte FoU innsatsen i Norge på OECD gjennomsnittsnivå. IKT-Norge ønsker at denne innstillingen må taes opp igjen og at regjeringen sørger for at den blir gjennomført slik Stortinget har vedtatt. Dette gjelder spesielt skattefradragsordningen.
  • IKT Norge ser det også som nødvendig at det blir en mye bedre rotasjon mellom næringsliv og akademia. Dette kan for eksempel skje ved at professorer deltar mer aktivt i næringslivet, og at flere næringslivsfolk utnyttes ved universitetene. I USA har de laget en modell ved Standford Universitet hvor universitets- og høyskoleansatte lønnes av utdanningsinstitusjonene for kun fire dager i uken. Dette frigjør den siste dagen som er åpen til å ta for eksempel styreverv, konsulentoppdrag etc.

Virkemiddelområder som kan løses gjennom generelle rammebetingelser

Generelt er vi for at alle virkemiddelområder som primært skaper bedre lønnsomhet for den enkelte bedrift innefor et regnskapsår løses gjennom generelle bedre rammebetingelser. Dette tror vi gjelder både små, mellomstore og store bedrifter. Derimot tror vi at når det gjelder alle virkemidler som skaper bedre lønnsomhet utover inneværende år og gjerne fra 3-10 år frem i tid så er det helt nødvendig at det offentlige er en signifikant aktør i disse virkemidlene. Dette gjelder spesielt for alle små og mellomstore bedrifter, men nok også for det vi i Norge kaller store bedrifter da selv disse i EU eller USA sammenheng ofte bare er en mellomstor bedrift. Vi har altfor ofte sett at kortsiktige utfordringer fører til nedprioritering av FoU for å bedre årets resultat. Vi har de senere år sett hvordan dette slår negativt ut for norske elektronikkindustribedrifter som har hovedkontoret utenfor Norge.

Balanse og samspill mellom generelle og direkte virkemidler

Organisatorisk løsning

  • Vår vurdering er at de nåværende VMAene: SND, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Eksportråd og evt. SIVA bør samles i et virkemiddel rettet mot næringslivet. Her har det i en tid allerede vært et økt samarbeid. Dette "virkemiddelet" bør håndtere følgende offentlige virkemidler: Tilskudd, informasjon, rådgivning, infrastruktur og nettverk, tilskudd til markedsføring og profilering nasjonalt og internasjonalt. NHD må få det overordnede ansvaret i regjeringen for innovasjonspolitikk, og UFD bør ha det overordnede ansvaret for grunnforskning. Når det gjelder NFRs nåværende sektorinndeling pulveriserer dette ansvar og gjør at det er ingen som har ansvar for IKT-forskning, men at dette er spredd over flere områder. Vi mener derfor at det bør opprettes et fåtall STORE prosjekter innen NFR som fokusere på IKT.

Utdyping av IKT-Norge sine hovedsynspunkter

Hvilke virkemidler er effektive

BIT Programmet i SND

Dette er et IKT-rettet FoU program som i forskjellige former har vært drevet siden begynnelsen av 1990 tallet og er slik vi ser det et av de mer vellykkede programmer som har vært etablert. Dette til tross for at dimensjoneringen av det har vært altfor spinkel. Vi ser nå at EU er kommet til den samme konklusjon og vil gjennom sitt 6. rammeprogram forsterke sin FoU/FoI satsing gjennom store fokuserte nettverksprogrammer av type BIT programmet . Motivet bak dette er å få til det nødvendige FoU/FoI løft som må til for at næringslivet i Europa skal kunne hevde seg mot næringslivet i USA og Japan/Østen.

BIT programmet er det eneste programmet hvor man har evnet å skape klynger av krevende IT kunder organisert som bransjer og verdikjeder kombinert med IT/IKT leverandører primært i form av norske programvareindustribedrifter. I tillegg er institutt-sektoren trukket inn i flere av prosjektene. Det er vår oppfatning at norske høyskoler, universiteter og institutter og eventuelt førende konsulentmiljøer burde vært trukket sterkere inn i programmet.

Næringslivet har selv evaluert programmet og det er dokumentert betydelige positive resultater fra dette. Man har funnet både rasjonaliseringseffekter (bedre grunndata og rutiner, bedre produksjonsstyring og logistikk og bedre statistikk og prognoser) og strategiske effekter (bedre markedsføring, bedre kundeservice og kontinuerlig kompetanseheving og et grunnlag for elektronisk forretningsdrift). Som et eksempel har Alsaker Fjordbruk (Fiskeri og havbruk) som har et resultat på 100 mill. i 2000 (20% over bransjegjennomsnitt) hatt en omsetningsøkning fra 1999 til 2000 på 46% og en resultatforbedring fra 1999 til2000 på 12,8% etter sin deltagelse i BIT-programmet. Evalueringen og ytterligere tall er vedlagt. Til tross for store effektiviseringsgevinster og omsetningsøkninger dette programmet har ført til for flere bedrifter er det dramatisk kuttet for inneværende budsjettår, og flere av prosjektene har ikke blitt tilført nye midler for gjennomføringen. Dette er meget uheldig.

PROGIT Programmet i NFR (Nå: IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Dette IKT-rettede FoU programmet har vært drevet siden begynnelsen på 1990 tallet under andre navn. Fra og med 2002 har det nå fått navnet "IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologi". Fra starten av var dette sterkt innrettet mot IKT bransjen – elektronikkindustrien. Der fremgår annet sted i høringsvaret at denne delen av IKT bransjen i Norge er den delen som vi i forhold til våre naboland Finland og Sverige har lyktes dårligst med. Denne utviklingen ser ut til å forsette når en nå ser hva som skjer i de store bedriftene Ericsson , Alcatel, Siemens og Nera som utgjør en stor del av denne bransjen i Norge hvorav mange allerede har, og flere er på vei til å, stenge sine kontorer i Norge. Fra og med ca 1995 fikk den norske IKT-programvareindustri bransjen komme sterkere inn i PROGIT programmet, og IKT-programvareindustri er den delen av bransjen som har hatt sterkest vekst innen både omsetning, verdiskaping og sysselsetting (kilde SSB).

TYIN Programmet i NFR (Dette programmet er videreført i Puls (2002-2008)

Vår erfaring med dette programmet var god. Våre medlemmer deltok i dette programmet gjennom e-læringsprosjekter. Hvis vi skulle ønsket oss en forbedring her var det at IKT-leverandørrollen også kunne hatt en bedre plass i dette programmet. Det hadde en så sterk fokusering på bruk av IKT at aspektet IKT-leverandør rollen av tjenester ofte ble prioritert ned.

FUNN Programmet i NFR/SND

Dette programmet fikk dessverre en meget kort levetid. Denne korte levetiden svekker igjen næringslivets tro på langsiktige forutsigbare rammebetingelser. Når nye ordninger etableres bruker alle parter mye energi på å sette seg inn i og forholde seg til nyordningen. Mye av dette er bortkastet når en ordning bare varer i 3 arbeidsmåneder. Når dette er sagt vil vi berømme initiativet "Funn". Den fikk etter vår mening en rask utbredelse p.g.a. sin ubyråkratiske struktur og klare rammer for kort svar-/behandlingstid. En metode som absolutt burde vurderes også innen andre programmer under både NFR og SND. FUNN-ordningen kunne vært et viktig instrument til å få til en kraftig økning av norsk FoU/FoI innen SMB området. Vi forstår det slik at den nye skatteintensivordningen for FoU rettet mot småbedrifter vil bygge på en del av de samme tanker og modeller som FUNN, og hvis dette er tilfellet er det meget positivt. Dog er det et problem at skatteincentivet kun omfatter bedrifter med mindre enn 100 ansatte.

IKT-Norge kunne tenke seg følgende forbedringer innen rammene for FUNN lignende ordninger. Disse er som følger:

  • Man burde tillate prosjektene å kunne hente inn kompetanse fra konsulentbedrifter i tillegg til ressurser fra høyskole-, universitet- og institutt sektoren. Dette ville i mange tilfeller gi bedre og billigere ny kompetanse og ville sikkert også føre til at kompetanse fra høyskole-, universitet- og institutt sektoren gikk over til næringslivet for kortere eller lengre perioden. Vi har et annet sted argumentert for at den manglende "utflytting" av kompetanse fra høyskole-, universitet- og institutt sektorene er meget bekymringsfull. Vi møter altfor ofte forskere fra høyskole-, universitet- og institutt sektoren som ikke kjenner livet utenfor denne sektoren.
  • Midler fra denne type ordninger bør kunne brukes i nettverksprosjekter og ikke bare innen den enkelte bedrifts prosjekt. Denne begrensning reduserer verdien av et ellers meget vellykket tiltak.
  • FUNN-ordningen bør ta inn igjen deler av den opprinnelige tilskuddsordningen slik at den også kan komme bedrifter i oppstartsfasen uten egen inntjening til gode.

VeRDI Programmet i SND

Dette programmet har hatt som fokus å modne næringslivet når det gjelder strategiske og operasjonelle valg mht. elektronisk forretningsdrift. Det er vårt inntrykk at man fikk til en god opplysningsvirksomhet om hva elektronisk forretningsdrift er, men at man kanskje brukte for mye ressurser på en tung verktøykasse uten at denne ble tilgjengelig for næringslivet på et nivå som kunne forventes. IKT-Norge brakte selv inn i Verdi-programmet et elektronisk forretningsdriftprogram for SMB bedrifter i Skottland hvor man har tatt frem en mye enklere verktøykasse. Dette programmet har hatt stor suksess både i Skottland og andre land ettersom metodikken og verktøykassen etter hvert har spredd seg. Programledelsen i Verdi vurderte i slutten av 2001 å starte opp et samarbeid med Skottland for å gjøre den skotske verktøykassen tilgjengelig i Verdiprogrammet. Denne prosessen stoppet opp p.g.a. kuttene til dette programmet i statsbudsjettet for 2002. Dette var meget synd. Her kunne man, vesentlig rimeligere enn det å ta frem alt fra grunnen av i Norge, ha utbyttet innovasjon gjort ved institutter i Skottland og India. Vi tror at denne type handlinger ville ha vært riktig for Norge og at denne type prosesser er noe av det som egner seg for å løse gjennom det offentlige virkemiddelapparatet.

Det norske VeRDI-prgrammet omtales i EU sammenheng som et godt eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan få praktisk hjelp til å utvikle sin satsning på Internett og elektronisk forretningsutvikling. Alle EU-land har satt i gang initiativ for å øke e-handel. Det er derfor beklagelig at Norge som det eneste landet blant EU- og EØS landene har valgt å ikke bidra lenger med offentlige penger til det eneste programmet som var rettet mot å heve kompetansen i næringslivet for å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift. IKT-Norge har sammen med flere andre aktører sett på hvordan investeringene som er gjort i VeRDI-programmet kan forvaltes videre i en modell tilpasset dagens rammebetingelser. Dette kan gjøres gjennom et spleiselag mellom det offentlige og det private basert på vedlagte modell.

  • Industriell Forsknings- og Utviklingsordning (IFU) i SND

IFU-ordningen har vært en meget positiv døråpner for norsk IKT-næring når det gjelder å fremme prosjekter med krevende kunder. Flere selskaper har hatt positiv erfaring med å hente inn store kunder fra utlandet gjennom denne ordningen, og gitt dem en støtte som ellers ikke er tilgjengelig gjennom generelle virkemidler. Vi mener at ordningen har et stort potensiale. Vi er imidlertid meget kritisk til den tendens vi har sett den senere tid der virkemiddelapparet finansierer seg selv med næringsrettede programmer. FoU må skje på næringslivets premisser – ikke på virkemiddelapparatets prinsipper. IFU, ordningen er meget god, den er godt drevet og er ubyråkratisk og fleksibel, men det må være et overordnet krav at virkemidlene er til for næringslivet. IKT-Norge ønsker å fremme økt satsning på IFU og OFU programmene og bidrar gjerne med å finne egnede kandidater innen vårt fagområde.

Kvinnesatsingen i SND

SND har satt i gang et en større satsing under tittelen Kvinner som ressurs. Bakgrunnen for satsingen er at næringslivets konkurransedyktighet avhenger av hvordan menneskelig kunnskap brukes og organiseres. Kvinner representerer en viktig og nødvendig bredde med sin erfaring og kunnskap. Likevel er de til dels en uutnyttet ressurs i næringslivet. Et bredere perspektiv vil gi økt variasjon i næringslivet og tjenestetilbudet i regionene. SND har tatt hensyn til dette, og ett av resultatene er at det står stadig flere kvinner bak SND-finansierte prosjekter. Satsingen er blitt fordelt på ulike prosjekter som for eksempel Fyrtårnprosjektet som er rettet mot å fremme kvinnelig entreprenørskap, et eget Kvinneprosjektet på BI samt et Mentorprogram gjennom AFF. Et annet viktig prosjekt er styrekandidatkurset som gir godkjente vekttall. Dette er et kurs åpent for alle, men som også er spesielt markedsført for kvinner. Bredde i kvalifiserte styrerepresentanter er en mangelvare i norske bedrifter og den stadig økende styredatabasen som SND har opprettet med alle sine styrekandidater er et gode for hele næringslivet.

I tillegg støtter SND gjennom kvinnesatsingen mindre prosjekter initiert av næringslivet selv, som IKT-Norges OD@-program som har som målsetting å øke kvinneandelen i ledelsen i IKT-næringen, og prosjekter rettet mot å få flere kvinner inn på IT-studier. Begge prosjektene har betydning for å øke tilgangen på kompetanse for IKT-næringen som fremdeles er en mangelvare.

SNDs satsing mot kvinner ble også for inneværende år dramatisk kuttet, og ført til at mange gode prosjekter som kan føre til økt kvinneandel i næringslivet på alle nivåer ikke får støtte.

  • Internasjonalisering, Eksportrådet/SND

Når det gjelder bedrifters behov for eksportsatsing og internasjonalisering tar vi utgangspunkt i bedriftenes behov for støtte med tanke på å øke graden av eksport og internasjonalisering. Basert på våre erfaringer og input fra bedriftene, tar disse behov utgangspunkt i følgende forhold:

  • Bedriftene har et begrenset nettverk i de ulike markeder, samt begrenset kunnskap om hvordan man mest effektivt skal adressere markedet.
  • Bedriftene har behov for å få kunnskap om hvilke forutsetninger som må oppfylles innen egen organisasjon for å kunne lykkes internasjonalt.
  • Bedriftene har begrensede ressurser og kunnskap med hensyn til å utvikle langsiktig partnerskap med utenlandske aktører. Bedriftene lider av å ha en organisasjon som i sterk grad er produktorientert fremfor å inneha en organisasjon som er mer markeds- og kundeorientert.
  • Bedriftene må i større grad finne synergier med hverandre og inngå samarbeid med tanke på å realisere sine internasjonale målsettinger. Hver for seg representerer de en for liten aktør vis à vis utenlandske partnere.

En viktig funksjon innen virkemiddelapparatet med tanke på å dekke noen av ovennevnte behov er Team Norway i de respektive land, herunder NTC's utekontorer. Disse har en stedlig tilværelse, de innehar lokal kompetanse og med et utviklet nettverk vil de kunne ivareta oppgaver som:

  • Identifisere business- og partnerskaps-muligheter
  • Identifisere partnere innenfor teknologi
  • Opptre som døråpnere og være rådgiver for bedrifter som ønsker å gå ut
  • Anvende sitt nettverk til å optimalisere internasjonaliseringsgraden for bedriftene
  • Bidra med å realisere bransjerelaterte oppgaver som er ønsket av bransjen selv.

I Norge bør virkemiddelapparatet bidra til å fremme internasjonale muligheter for bransjen, samt bidra med at selskapene kan oppfylle de forutsetninger som internasjonalisering innebærer. Norges Eksportskole bør i denne sammenheng få en sentral rolle. Sammen med, og gjennom bransjeapparatet, bør man iverksette tiltak som tar utgangspunkt i ovennevnte behov. Med andre ord bør f.eks. Eksportrådet i Norge utvikles til å være mer bransjeorientert slik at de i større grad kan arbeide mer på bransjens premisser.

I dag ser vi klare overlappinger mellom SND og Eksportrådet's Oslo-kontor. En sammenslåing her ser vi som en naturlig konsekvens, samtidig med at man forsterker uteapparatet og får til et enda tettere samarbeid med ambassadene enn hva tilfelle er i dag. Eksportrådet måles i dag i alt for stor grad ut i fra hvilken grad de greier å nå sine økonomiske mål. Det er selvsagt viktig, men rollene blir her forvirrende. Et eksempel på dette er at Eksportrådet gjerne vil skape aktivitet og det er prisverdig, men det er ikke sikkert at det riktige for bedrift X å bruke 10 dager i Brasil, fordi man fra Eksportrådets kontor i Brasil ønsker å skape aktivitet og inntekter. Noen ganger har vi sett eksempler på at bedriftene absolutt ikke burde ha kastet bort tid og penger på et gitt marked, enten fordi markedet ikke er modent nok, eller fordi bedrift X ikke er god nok eller er klar for internasjonaliseringsprosessen. I en del tilfeller har vi sett at det er Eksportrådet som er vinneren og bedriften som er taperen. Når det er sagt må vi for all del ikke glemme at Eksportrådet gjør veldig mye positivt og har mange svært dyktige medarbeidere. Det er strukturen og de rammer Eksportrådet må leve under vi kritiserer og ikke Eksportrådet og dets medarbeidere som sådan. Det er helt avgjørende at aktivitetene skjer på næringslivets premisser og til det beste for næringslivet.

4.2Virkemiddelområder som kan løses gjennom generelle rammebetingelser

Skatteincentiver som en generell rammebetingelse for bedrifter kan også være positivt for bedrifter, men dette gjelder i større grad bedrifter av en viss størrelse som har tilstrekkelig med ressurser til å sette i gang egen FoU. Den store skogen av SMB’er i Norge har i mindre grad muligheten til å sette i gang med slike aktiviteter med begrensede midler, og trenger spesifikke stimuleringsordninger. Et hovedproblem i Norge i dag er at norske oppstartsbedrifter har meget begrenset tilgang på kapital. Det gjør bedriftene sårbare. Derfor er det viktig og nødvendig at bedrifter kan få tilført litt "startgass" slik at de får snøballen til å rulle. Vi tror dette er nødvendig i en del tilfeller for å få økt nyskaping og verdiskaping i Norge. Vi står tross alt overfor en enorm oppgave når det gjelder å skape nye arbeidsplasser og ny verdiskaping i Norge frem mot år 2020.

Som konklusjon vil IKT-Norge påpeke at virkemiddelapparet bør fokusere sine programmer inn mot tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping samt tiltak som er rettet mot nettverk og felles prosjekter som kommer flere bedrifter til gode. Virkemiddelapparatet bør prioritere prosjekter som kommer flere bedrifter til gode hvor det er naturlig og mulig.

IKT-Norge er positiv til å utdype våre synspunkter for eksempel gjennom møte(er) hvis dette skulle være ønskelig fra NHDs side.

Med vennlig hilsen
IKT-Norge
Per Morten Hoff
Generalsekretær