Innledning

Innledning

Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag til ny minerallov. Lovverket på dette området er i dag spredt på mange forskjellige lover, og mangelen på en samlet og enhetlig regulering har medført at en del forhold rundt mineralvirksomhet ikke er regulert. Et helhetlig regelregime for all mineralvirksomhet i Norge er etterspurt både av næringen, grunneierorganisasjonene og myndighetene.

Arbeidet med en ny minerallov startet i 1993 da departementet vedtok å nedsette et utredningsutvalg med mandat å fremlegge forslag til ny minerallov. Utvalget la fram sin utredning 15. august 1996 (NOU 1996:11 Forslag til minerallov), og i 1999 fremmet departementet Ot. prp. nr. 35 (1998-1999) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) for Stortinget. Dette lovforslaget ble trukket tilbake i mars 2000.

Det er et helt nytt forslag som nå fremmes, men deler forslagene og prinsippene i tidligere utredninger er videreført. For å danne en plattform for lovarbeidet har departementet og Bergvesenet avholdt møter med grunneier- og næringsorganisasjonene. Det har også vært avholdt to møter med Sametinget. Departementet har mottatt mange nyttige og konstruktive innspill i denne prosessen.

Hovedtrekk i forslaget

Forslaget til ny minerallov innebærer at mineralnæringen i Norge får et etterlengtet lovverk som legger til rette for moderne mineralvirksomhet innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Mineralnæringen er en næring i vekst, som bidrar til sysselsetting i distriktene. Forslaget danner grunnlag for å utnytte næringens potensiale ytterligere, noe som igjen vil kunne gi positive ringvirkninger spesielt for næringsutviklingen og sysselsettingen.

Det nye forslaget innebærer modernisering, forenklinger og bedre rammevilkår for næringen. Antallet lover reduseres fra fem til en, og det foreslås en bedre koordinering i forhold til annet lovverk (spesielt plan- og bygningsloven). Før uttak av mineraler kan skje trengs imidlertid fortsatt tillatelser etter annet lovverk. Særlig plan- og bygningsloven som arealbrukslov spiller her en vesentlig rolle. Departementet ønsker å bemerke at det ikke foreslås endringer i det øvrige regelverket som er av betydning når det skal drives ut mineraler, for eksempel regler knyttet til motorferdsel, forurensning, verneområder og lignende.

Gjennom forslaget om en utvidet leteadgang for de ikke-mutbare mineralene (fri leterett) stimuleres det til økt aktivitet for næringen. Fri leterett etter ikke-mutbare mineraler er nytt i forhold til dagens regler. Undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler reguleres først og fremst av avtaleretten, men med mulighet for ekspropriasjon. Det er altså grunneieren selv som gir de privatrettslige tillatelsene til undersøkelse og drift på ikke-mutbare mineraler. For retten til undersøkelse og drift av mutbare mineraler må det søkes om tillatelse fra Bergvesenet

Uttak av mineralske ressurser innebærer naturinngrep og uttak av ikke-fornybare naturressurser. Det er derfor avgjørende at dette skjer innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Økt aktivitet på mineraler nødvendiggjør økt samfunnsmessig kontroll. I dag er samfunnets behov for kontroll med drift på mineraler ikke tilfredstillende ivaretatt med den til dels manglende reguleringen, den spredte myndighetsfordelingen og de begrensede tilsynsmulighetene for slik drift. Forslaget innebærer en styrking av den samfunnsmessige kontrollen ved at det stilles krav om aktørgodkjenning og bergmessig forsvarlig drift samtidig som virksomhetshaver pålegges sikrings- og opprydningsplikt Det foreslås å opprette en finansiell garantiordning for å sikre at det finnes midler til dette for eksempel i en eventuell konkurssituasjon. Selve driften skal skje i henhold til driftsplan som skal godkjennes av Bergvesenet. I tillegg kommer at det skal føres tilsyn med et større antall uttak. I dag har Bergvesenet kun egen hjemmel til å føre tilsyn med uttak av mutbare mineraler. Når det gjelder uttak av de ikke-mutbare mineraler, så er disse kun delvis underlagt tilsyn etter spredte og tilfeldige hjemler i annet regelverk.

Den økte kontrollen vil bidra til å sikre like rammevilkår for næringen, ved at lovverket fanger opp den delen av næringen som i dag faller utenfor, samtidig som det blir mindre rom for ”useriøse” aktører i bransjen. Kontrolltiltakene vil også være en fordel for grunneieren.

Departementet opprettholder det grunnleggende skillet mellom mutbare og ikke-mutbare mineraler. Mutbare mineraler tilhører staten, mens ikke-mutbare mineraler er grunneiers eiendom. I Ot.prp. nr. 35 ble det forelått et registreringssystem for alle ikke-mutbare mineraler bortsett fra mineralske byggeråstoffer. Dette forslaget er ikke videreført fra departementets side i dette lovutkastet.

Regler om urfolks rettigheter i forbindelse med mineralaktivitet er ikke tatt med i dette høringsnotatet. Det er allerede foreslått regler om dette i Ot. prp nr. 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). Det vises til ovennevnte ot.prp og til høringsbrevet kap. 12. Når det gjelder områder med samiske interesser utenfor Finnmark, foreslås det ikke særregler for disse. Samerettsutvalget II utreder samiske rettighetsforhold sør for Finnmark, og departementet vil avvente resultatet av dette arbeidet før det gis eventuelle særregler.

For å gjøre den nye mineralloven mer moderne og lettere tilgjengelig for brukerne foreslår departementet å gjøre noen språklige endringer i forhold til dagens bergverkslov.