Større undersøkelses- og utvinningsområder

Undersøkelsesområdet:

I dag kan et undersøkelsesområde være maksimalt 300 000 kvadratmeter

(0.3 kvadratkilometer). Hensynet bak å begrense undersøkelsesområdets størrelse er at minst mulig areal skal kunne båndlegges til enhver tid. Det er imidlertid anledning til å ta ut så mange undersøkelsesområder i sammenheng som det måtte passe. I dag er det vanlig at store seriøse aktører i en tidlig fase sikrer seg bergrettigheter på store områder, gjerne flere hundre sammenhengende undersøkelsesområder. Prospektørene vil i en tidlig fase sikre seg store områder, for deretter å konsentrere aktiviteten om de områdene som viser seg å være mest interessante.

Dagens system med relativt små undersøkelsesområder skaper merarbeid både for prospektørene og Bergvesenet. Blant annet på dette grunnlag foreslår departementet en markant økning av størrelsen på undersøkelsesområdet til 10 000 000 m2

(10 kvadratkilometer). Til sammenligning har Sverige ingen øvre grense på størrelsen av undersøkelsesområdet. Begrensningen der ligger i at området ikke kan være større enn at tiltakshaveren har mulighet for å undersøke det på en samfunnstjenelig måte.

Utvinningsområdet:

Departementet foreslår at maksimumsstørrelsen på utvinningsområdet økes fra dagens 250 000 m2 (0,25 kvadratkilometer) til 1 000 000 m2 (1 kvadratkilometer). Dette vil ikke ha noen annen reell effekt enn at Bergvesenet kan redusere antallet tildelte utvinningsområder i en og samme forretning uten at dette har noen reell innvirkning på det arealet som blir båndlagt.

For å hindre at prospektører beslaglegger større områder enn nødvendig er det viktig med et samspill med reglene om årsavgift. Forslag om å øke maksimumsstørrelsen på utvinningsområder og undersøkelsesområder for mutbare mineraler må derfor ses i sammenheng med forslag om endring av årsavgiften. (se under punkt 11.1.)