Gebyrer og avgifter

Fastsettelsen av gebyrer og avgifter bør skje av departementet i forskrifts form. Næringen og andre vil gis anledning til å komme med innspill til gebyrenes og avgiftenes størrelse når forskriften sendes ut på høring.

Nedenfor skisseres de ulike gebyrene og avgiftene.

Årsavgift for de mutbare mineralene

Til staten

Hovedhensynet bak årsavgiften til staten er at den skal bidra til å gjøre det mindre attraktivt å beholde rettigheter slik at forekomster ikke unødvendig blokkeres av interessenter som ikke selv vil utnytte forekomsten. I tillegg er det rimelig at staten får en viss inntekt av undersøkelse og drift på de mutbare mineralene som er statens eiendom.

Departementet foreslår et system hvor avgiften økes utover i undersøkelsesperioden. Det er viktig at de to første årene er rimelige slik at prospektøren gjennom bruk av geofysikk får nok tid og anledning til å skille ut de områdene som fremstår som attraktive for videre undersøkelser. Når det gjelder størrelsen på årsavgiften vil vi blant annet se hen til prisenes størrelse i våre naboland. Norge bør ha priser som er konkurransedyktige med våre naboland, slik at aktørene ikke velger oss bort av den grunn.

Til grunneieren

Grunneieren får i dag 1 promille av verdien av alt som driveren bryter ut fra rettighetsområdet, og som han nyttiggjør seg ved omsetning. I dag er dette max.

22 000 kroner pr. rettighetsområde som kompensasjon for uttaket av mutbare mineraler på hans eiendom. Departementet synes det er rimelig at grunneieren tilgodeses i noe større grad enn i dag og foreslår at det lovfestes at grunneier tilgodeses med 1% av driftsinntektene. Samtidig foreslår departementet at maksimalsatsen fjernes samt at det betales fra det første året som gruven er i drift. Økningen i grunneierkompensasjonen begrunnes bl.a. i at det foreslås å tildele større utvinningsområder enn det som er tilfellet i dag. Samtidig vil en økt kompensasjon til grunneierne kunne skape større aksept for bergverksdrift. Ved bortfall av maksimalsatsen unngår man justeringsnormer og det byråkratiet som det fører med seg.

Grunneierkompensasjon for uttak av ikke-mutbare mineraler reguleres gjennom avtale mellom grunneier og driver. Standardkontrakten som grunneier- og nærings-organisasjonene i samarbeid med Bergvesenet har under utarbeiding vil kunne være en rettesnor her.

Behandlingsgebyr

For undersøkelses- og utvinningstillatelser

Behandlingsgebyret skal dekke kostnadene ved å administrere ordningen med undersøkelses- og utvinningstillatelser for mutbare mineraler. I dag er behandlingsgebyret knyttet til rettsgebyret. Det betales 3/5 R for søknad om undersøkelse og i hovedregel 2 R for søknad om utvinningsrett. Departementet vurderer en frikobling fra rettsgebyret, da dette vil gi et enklere system. I dag oppstår det ofte et misforhold mellom innbetalt gebyr og rettsgebyret. Dette skjer for eksempel hvis undersøkelsen skjer tidlig på året, og undersøkeren betaler et behandlingsgebyr utregnet etter fjorårets rettsgebyr. I slike tilfeller bruker Bergvesenet uforholdsmessig mye tid og ressurser på å inndrive små restbeløp. Et nytt system med frikobling fra rettsgebyret vil i likhet med dagens system måtte basere seg på kostnadsdekning.

For aktørgodkjenning

Gebyret skal dekke kostnadene forbundet med å administrere ordningen med aktørgodkjenningen. Søknader om driftskonsesjon etter industrikonsesjonsloven er per i dag ikke gebyrbelagt, mens det påløper gebyr for konsesjonsbehandlingen etter kalk- og kvartslovene. I likhet med minerallovutvalget og departementet i Ot. prp. nr. 35 mener departementet at det er rimelig at tiltakshaverne bidrar til å finansiere statens omkostninger med aktørgodkjenningen. Departementet vil vurdere et system der gebyret for aktørgodkjenning avhenger av forekomstens totale størrelse og kompleksitet, da dette sier noe om arbeidsbyrden og dermed kostnadene for Bergvesenet ved å foreta godkjenningen.

For tilsyn

Bergvesenet har så langt ikke tatt gebyr for sine tilsyn. Departementet er av den oppfatning at det er rimelig at næringen i hovedsak dekker kostnadene forbundet med Bergvesenets tilsyn. Dette er vanlig i andre deler av den offentlige forvaltningen som driver tilsynsvirksomhet, for eksempel på forurensningsområdet. Departementet har imidlertid ikke tatt endelig stilling til om dette er utgifter som bør dekkes gjennom de andre gebyrene eller om det skal innføres et eget tilsynsgebyr. Dersom det innføres et eget tilsynsgebyr må det videre tas stilling til om dette skal innbetales etter ”sjablongmessige” kriterier uavhengig av det enkelte tilsyn, eller om det skal betales for det enkelte tilsyn.

Det er viktig å påpeke at tilsyn, herunder utarbeidelse av et driftsopplegg også innebærer en veiledning til bedriften, og er således et gode for næringen. Tilsynet vil bl.a. innebære informasjon og rettledning.