Tilsyn med undersøkelsesarbeider og drift

Uttak av mineraler representerer naturinngrep og forbruk av ikke-fornybare ressurser. Det er derfor viktig at det føres tilsyn med at driften skjer på en bergmessig forsvarlig måte. Kravet til bergmessig drift retter seg mot selve driften, men gjelder også i forbindelse med undersøkelsesarbeider, herunder prøvedrift, jf. forslagets §§ 10 og 17. Den rettslige standarden ”bergmessig forsvarlig drift” gir uttrykk for at driften skal gjennomføres slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor de faglige standarder som gjelder for denne type virksomhet, samtidig som omgivelsene og miljøet blir ivaretatt på best mulig måte.

Bergmesterens tilsynsplikt er i dag nedfelt i bergverksloven § 51, og gjelder følgelig kun for uttak av mutbare mineraler. Når det gjelder ikke-mutbare mineraler har Bergvesenet ført tilsyn med noen uttak, og da med hjemmel i konsesjonsvilkår fastsatt i medhold av kalksteinsloven, kvartsloven, og konsesjonsloven av 1974, evt. gjennom reguleringsbestemmelser i reguleringsplaner godkjent av kommunene. I dag fører Bergvesenet tilsyn med mellom 350 og 400 massetak. Eksempel på uttak som Bergvesenet ikke har hjemmel til å føre tilsyn med er med uttak som ble startet før den alminnelige konsesjonsloven av 1974 og/eller før pbl. fra 1985, uttak som drives på uregulert grunn, uttak som drives av kommunen selv samt uttak der Bergvesenet ikke har fått mulighet til å bruke sin innsigelseskompetanse. Det har lenge vært enighet mellom grunneierne og bransjen om at dagens regime der det ikke er noen kompetansekontroll og fast tilsynshjemmel for uttak av ikke-mutbare mineraler, er en uheldig situasjon som bidrar til konkurransemessige forskjeller. Departementet foreslår derfor at Bergvesenet gis en generell tilsynshjemmel i mineralloven. Utgangspunktet for tilsynet vil være lovens krav til bergmessig drift, og kravet om at driften skal skje i henhold til godkjent driftsplan.

Tilsyn vil være aktuelt både på undersøkelsesstadiet og på driftsstadiet, men tilsynet skal avspeile det skadepotensialet som virksomheten utgjør, og følgelig være mindre omfattende på undersøkelsesstadiet enn på driftsstadiet. Hjemmelen til å føre tilsyn skal i utgangpunktet gjelde for alle uttak, også for uttak unntatt fra kravet til aktørsertifisering (dvs. uttak på under 25 000 m3 masse). Bergvesenet skal kunne gi pålegg som er nødvendige for å sikre formålet med tilsynet.

Departementet vil se nærmere på behovet for overgangsregler, men er av den oppfatning at tilsynshjemmelen og kravet om godkjent driftsplan også bør gjelde for mineraluttak som drives i dag, og som ikke tidligere har vært underlagt tilsyn. I likhet med minerallovutvalget anses departementet dette ikke problematisk i forhold til Grl. §97 og forbudet mot tilbakevirkende lover. Departementet ser for seg en mulig overgangsperiode på 2 år og ber om høringsinstansenes innspill på behovet for, og innholdet i overgangsregler.

Departementet ser for seg at utvidelsen av tilsynsregimet bør skje suksessivt ved at Bergvesenet gradvis tar inn nye virksomheter i sin tilsynsportefølje. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å kontrollere alle objektene med samme frekvens. Departementet er opptatt av å få til et så lite belastende tilsynsregime som mulig, og Bergvesenet vil vurdere behovet for kontroll og tilsyn for det enkelte brudd i forbindelse med prosessen med driftsplan. Det vil åpenbart være store ulikheter i tilsynsbehovet for de ulike bruddene.