Forholdet til områder med samiske interesser

Finnmark

I forbindelse med fremleggelsen av ot.prp. nr. 53 (2002-2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) har regjeringen foreslått å endre den någjeldende bergverksloven og å innføre særregler for Finnmark. Dette er nærmere omtalt i ovennevnte proposisjon og det vises derfor til den for nærmere informasjon. Vi gjør oppmerksom på at forslag til disse regelendringene ikke er en del av denne høringen. Lovforslaget om ny Finnmarkslov er til behandling i Stortingets justiskomité. Departementet vil likevel gi en oversikt over de foreslåtte endringene i bergverksloven fordi disse på et senere tidspunkt vil bli en del av den nye mineralloven.

Et hovedmål med forslaget om en ny Finnmarkslov er å avløse usikkerheten og striden om retten til land og vann i Finnmark med trygghet og forutsigbarhet for naturgrunnlaget for samisk kultur, for innbyggernes bruk av utmark og for en positiv næringsutvikling basert på en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Bakgrunnen for forslaget om endringer i bergverksloven for Finnmark fylke er Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene og spesielt ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater art. 15 som inneholder spesifikke krav til urfolks innflytelse ved utnyttelse av mineralressurser mv.

De ikke-mutbare mineralene er til enhver tid grunneiers eiendom, og dette gjelder også i Finnmark. Det vil derfor være grunneier som har råderetten over disse innen rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Departementet viser til forslaget om ny finnmarkslov der det foreslås etablert et nytt og selvstendig organ som får overført eierrådigheten over den grunn som i dag ligger under Statskog SF. Dette utgjør størstedelen av arealet i fylket og så godt som all utmark. Finnmarkseiendommen som grunneier, bestående av 3 representanter fra Sametinget, 3 fra fylkeskommunen og en fra staten (med kun meget begrenset stemmerett), vil dermed få retten til de ikke-mutbare mineralene.

Utgangspunktet i bergverksloven er bergfrihetens prinsipp som fastsetter at enhver har rett til på lovens vilkår å skjerpe (lete etter), mute (undersøke) og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen eller andres grunn, jf. bergverksloven § 2. For å sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven foreslås visse innskrenkninger i dette utgangspunktet. Endringene består i at samiske interesser skal tas hensyn til og tilgodeses gjennom dagens system i bergverksloven ved at det gis særlige saksbehandlingsregler for bergverkssaker i Finnmark.

På letestadiet skal leter i forkant varsle skriftlig Sametinget, grunneieren, områdestyret og distriktsstyret for reindriften. Søknad om undersøkelse og utmål stiles til Bergvesenet. For undersøkelse og utmål foreslås det nå, i motsetning til dagens system i bergverksloven, at bergverksmyndighetene kan avslå en søknad om muting og utmål dersom allmenne hensyn tilsier det. I vurderingen skal samiske interesser tillegges vesentlig vekt. Sametinget, grunneieren, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og områdestyret og distriktsstyret skal gis anledning til å uttale seg. Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier går imot at tillatelse til muting eller utmål skal gis, skal søknaden avgjøres av departementet. Avgjørelsen kan innklages til Kongen. Departementet vil ha det overordnede ansvaret for at en eventuell tillatelse ikke er i strid med folkerettsreglene om vern av naturgrunnlaget for samisk kultur og for øvrig ikke har slike negative konsekvenser for vern av samisk kultur at den bør avslås. Dersom tillatelse gis, kan det settes vilkår for tillatelsen.

Det foreslås dessuten en lovhjemmel for å kunne gi forskrift om at urfolket skal ha rett til avkastning fra gruvedriften utover det grunneier har etter gjeldende regler. Det nærmere innholdet vil bli foreslått i forskrift og sendt på høring sammen med de andre forskriftene som skal utarbeides til mineralloven.

Områder med samiske interesser utenfor Finnmark

Departementet har ved sin vurdering av om det skal foreslås særregler for områder utenfor Finnmark tatt utgangspunkt i opprettelsen av Samerettsutvalget II. Utvalget ble oppnevnt i juni 2001 og utvalgets arbeid skal være ferdig 1. juli 2005. Det følger av mandatet at utvalget bør ta sikte på å identifisere landområder i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i ILO-konvensjonen for å finne ut i hvilke områder samene skal tilkjennes rettigheter. Videre skal utvalget særlig vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring. Utvalget bør også utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser. Videre skal utvalget kartlegge og komme med forslag til løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmåter for grunnen – her nevnes gruvedrift som et av flere punkter. Det fremgår av mandatet at de skal legge vekt på den internasjonale rettsutviklingen og fremme forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser (ILO- og FN-konvensjonen).

Etter departementets oppfatning er opprettelsen av utvalget med deres mandat og det pågående arbeidet i utvalget en så sentral og vesentlig faktor for utformingen av regler for områdene sør for Finnmark at vi av den grunn ikke kan gi bestemmelser for disse områdene nå. Det vil være en forskuttering av arbeidet til Samerettsutvalget II å allerede nå innføre bestemmelser som tilkjenner samene rettigheter ved mineralaktivitet. Dette bør derfor først skje og kan også best skje i forbindelse med oppfølgingen av arbeidet til Samerettsutvalget II der man kan vurdere forslagene helhetlig. Samerettsutvalget II er oppnevnt frem til 1. juli 2005. Etter avslutningen av dette arbeidet vil departementet komme tilbake til spørsmålet om særregler for å ivareta samiske interesser knyttet til mineralaktivitet i områder sør for Finnmark.