Spørsmål om innføring av gebyr

Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det ingen avgift knyttet til selve søknaden om serveringsbevilling. Ved innføringen av serveringsloven ble dette vurdert. Den tidligere hotelloven hadde heller ikke hjemmel for å kreve gebyr for bevillinger. All den tid man opphevet bevillingsplikten for overnattingssteder, mente departementet at kommunen ikke ble pålagt mer arbeid enn etter hotelloven. Arbeid i forbindelse med søknadsbehandlingen for serveringsbevillinger ble nok noe utvidet, men samtidig fikk kommunen en lov som var enklere å praktisere. Arbeidet med serverings- og overnattingsbevillinger etter hotelloven ble finansiert gjennom de ordinære overføringer til kommunene. Dette ble med andre ord videreført ved innføring av serveringsloven.

Oslo kommune har bedt departementet vurdere om det bør innføres gebyr i tilknytning til søknad om serveringsbevilling. Kommunen fremhever at arbeidet med behandlingen av serveringsbevillinger er omfattende og tidkrevende. Det pekes særlig på arbeidet knyttet til innhenting av uttalelser fra politiet, og ev. fra andre offentlige myndigheter. Oslo kommune har funnet det nødvendig å sende bevillingssøknadene på brede høringsrunder. Søknadsbehandlingen innebærer videre bl.a. innregistrering av saken, kommunikasjon med søker, dokumentasjonskontroll, bearbeidelse av høringsuttalelsene og utarbeidelse av saksfremstillingen, herunder juridiske vurderinger. I tillegg kommer den etterfølgende kontrollvirksomheten som hevdes å være svært ressurskrevende. Oslo kommune foreslås at det innføres et bevillingsgebyr på 5 000 kroner, alternativt at det innføres et årlig bevillingsgebyr.

Departementets vurdering

Departementet ser at søknadsbehandlingen vil kunne være kostnadskrevende for mange kommuner, særlig for kommuner med mange bevillingspliktige serveringssteder. For å sikre likebehandling, og hindre konkurransevridning, er det viktig at kommunene påser at alle de bevillingspliktige serveringsstedene i kommunen har bevilling, og at alle serveringsstedene drives i samsvar med lovgivningen. Departementet forslag i kap. 7 om at det kun er serveringsstedene som serverer alkohol som skal underlegges bevillingsplikt, vil imidlertid medføre at kommunens arbeid med bevillingssøknader blir redusert.

Det er heller ikke ønskelig å hindre nye etableringer. Dersom det innføres et gebyr for kommunens behandling av serveringsbevillingen, vil dette, avhengig av gebyrets størrelse, kunne være en etableringshindring for næringsdrivende som ønsker å komme inn i markedet.

I og med at vi foreslår å oppheve bevillingsplikten for steder som ikke serverer alkohol og at alkoholloven hjemler gebyr for skjenkebevilling, finner vi det ikke hensiktsmessig å pålegge denne gruppen et ekstra gebyr.