Regulering i de øvrige nordiske land

Sverige

Den svenske alkohollagen av 16. desember 1994 nr. 1738 favner både om tilvirkning, markedsføring og innførsel av alkoholholdige drikkevarer samt handel med slike varer. Reglene om serveringsbevilling (tillstånd) finnes i lovens kapittel 7, §§ 5-16. Serveringsbevilling er i Sverige knyttet opp til servering av alkoholholdige drikkevarer. Kommunen der serveringsstedet ligger utsteder serveringsbevilling, men kommunen er gitt anledning til å utnevne en nemnd for særskilt befatning med slike saker. Bevilling gis kun etter at politiets uttalelse er innhentet. Permanent serveringsbevilling gis kun dersom stedet tilbyr matservering. Loven inneholder bl.a. bestemmelser av alkoholpolitisk art, bestemmelser om åpningstider, vandel, samt bestemmelser om adgang til å sette vilkår for bevillingen. Alkoholloven er av stor praktisk betydning for å bekjempe kriminalitet (narkotikaomsetning, økonomisk kriminalitet, voldskriminalitet osv.), idet serveringsbevilling kan nektes under henvisning til søkerens egnethet i mer allmenn forstand. Serveringstillatelse kan kun gis til den som viser at han med hensyn til sine «personlige og økonomiske forhold og omstendighetene for øvrig» er skikket til å utøve virksomheten.

Søkeren må bevise at han har kjennskap til alkohollovgivningen og at han har økonomiske forutsetninger for å skjøtte virksomheten på en tilfredsstillende måte. Han må ha oppfylt sine betalingsforpliktelser til det offentlige. Skattemyndighetene plikter å gi bevillingsmyndighetene de nødvendige opplysninger, og bevillingsmyndighetene kan dessuten be politiet om vandelsuttalelse. Bevilling kan trekkes tilbake bl. a. dersom vilkår fastsatt i bevillingen eller i loven ikke lenger er oppfylt.

Problemer knyttet til kriminalitet i serveringsbransjen samt mangel på samarbeid mellom offentlige myndigheter, var bakgrunnen for det initiativ som ble tatt i Sverige i 1993 i form av «Operation Krogsanering». Det startet i Stockholm, men tilsvarende prosjekter finnes nå i de fleste svenske «län» (tilsv. fylker). Offentlige myndigheter som har befatning med serveringsbransjen har gått sammen om informasjonsutveksling og aksjoner. Dette gjelder bl.a. fylkesmenn, politi, skatte- og kemnermyndigheter, tollvesen, brannvesen, miljømyndigheter og arbeidsmyndigheter. Organisert i grupper sammensatt av representanter fra disse etatene aksjoneres det med kontroller overfor bedrifter der det foreligger mistanke om misligheter.

Danmark

Den danske lov om restaurations- og hotellvirksomhed m.v. av 6. mai 1993 nr. 256 er en særlov i forhold til den generelle næringsloven, som gjelder for selvstendig næringsvirksomhet i alminnelighet. Bevilling er i Danmark knyttet opp til servering av sterke drikker, alkoholbevilling.

Alkoholbevillingen gis og fornyes av kommunalbestyrelsen etter forhandling med politiet. Kommunalbestyrelsen har imidlertid i stor utstrekning benyttet sin hjemmel til å nedsette en bevillingsnemnd som i så fall treffer de avgjørelser som er tillagt kommunalbestyrelsen etter loven. En alkoholbevilling kan bare utstedes såfremt søker også har næringsbrev. Disse utstedes av politimesteren (i København: kommunalbestyrelsen). Den danske ordningen med næringsbrev er imidlertid under revisjon, og vil trolig avskaffes.

Det er politiet som innhenter og kontrollerer opplysninger om den nye virksomheten. Næringsbrev vil normalt ikke bli gitt, når personen er straffet for vold, narkotikakriminalitet, grovt tyveri og lignende. For selskapers vedkommende innebærer det vandelskontroll av direktør og godkjent bestyrer.

Alkoholbevillingen kan på visse vilkår begrenses og betinges. Den gjelder et bestemt forretningssted og for et tidsrom på inntil 8 år. Den gis og fornyes av kommunalbestyrelsen etter forhandling med politiet. Kantinevirksomhet og visse enkeltstående arrangementer er unntatt fra reglene om alkoholbevilling.

Politiet innstiller alkoholbevillingen til å vare i enten ^2 år, 1 år, 2 år eller 8 år. Såfremt bevillingen gjelder under 8 år, har søker klagemulighet.

Politiet vil alltid i forbindelse med søknader om alkoholbevilling innhente uttalelser fra skattemyndigheten og/eller den respektive kommune, som deretter uttaler seg om saken. Bevillingsmyndigheten skal ifølge restaurationsloven se hen til samfunnsmessige, edruelighetsmessige, ordensmessige og dermed sammenhengende hensyn. Heri kan bl.a. inngå en vurdering av hvorvidt virksomheten drives seriøst og på et forretningsmessig forsvarlig grunnlag, som samtidig kan tjene til å forsørge bevillingshaveren og dennes familie.

Alkoholbevilling kan nektes såfremt søker ikke besitter de nødvendige forretningsmessige kvalifikasjoner eller det lokalet det søkes om bevilling for er kjent for forstyrrelse av den offentlige ro og orden. Ved vurderingen av søkers forretningsmessige kvalifikasjoner kan bevillingsmyndigheten legge vekt på dennes (ervervsmessige) bakgrunn, både forretnings- og bransjemessig, samt kjennskap til de lovgivningsmessige forpliktelsene som følger av serveringsvirksomhet. Det vil også kunne vektlegges om virksomheten har tilstrekkelig personale, slik at en forretningsmessig forsvarlig drift er mulig. Få ansatte kan skape en formodning om at svart arbeidskraft kan bli brukt.

Bevillingsnemnden er ikke omfattet av den danske kommunale enhetsforvaltning fordi den er nedsatt med hjemmel i restaurationsloven, og ikke i kraft av kommunale regler. Bevillingsnemnden må dermed gå frem etter reglene i forvaltningsloven for å fremskaffe nødvendige opplysninger som normalt er lett tilgjengelige for for eksempel skatteforvaltningen. Dette vanskeliggjør kontrollmulighetene. Det legges derfor vekt på at bevillingsnemnden utnytter sine muligheter for å avkreve søker relevante opplysninger til bruk for vurderingen av de hensyn som avgjørelsen om utstedelse av alkoholbevilling ifølge loven skal baseres på.

Søknad om alkoholbevilling skal bl.a. inneholde opplysninger om det driftsøkonomiske fundament, åpningsbalanse (hvis det er et nytt selskap), tidligere årsregnskaper, kjøpekontrakt, leie-/forpaktningskontrakt, selskapskapital (personkapital), lån/kassekredit, utgifter i forbindelse med overtagelse. Hvis driftskapitalen er for liten, nektes utstedelse av næringsbrev og alkoholbevilling. I tillegg til de ovennevnte opplysninger, vil det også være mulighet å innhente ytterligere opplysninger i kontrollmessig øyemed fra andre offentlige etater.

Alkoholbevilling faller bort bl.a. hvis gyldighetstiden utløper uten at fornyelse finner sted, eller hvis bevillingshaveren ikke lenger har næringsbrev, eller hvis en satt betingelse for utstedelsen av bevillingen ikke lenger er oppfylt. Kommunalbestyrelsen/bevillingsnemnden kan etter forslag fra politiet inndra alkoholbevillingen hvis bevillingshaveren har gjort seg skyldig i grov eller gjentagende forsømmelse i virksomheten, eller hvis virksomheten på tross av en tidligere advarsel fra politiet fortsatt drives på en slik måte, at drukkenskap, prostitusjon, uterlighet eller straffbare handlinger derigjennom vil kunne fremmes.

Finland

Lov 19. april 1991 nr. 727 om innkvarterings- og forpleiningssteder gjelder ervervsmessig innkvartering og servering. Det skal meldes fra om slik virksomhet, og den myndigheten som tar i mot meldingen skal underrette helsemyndighetene, brann- og redningsvesenet samt politiet.

Unntatt fra loven er innkvarterings- og forpleiningsvirksomhet som drives av en enkeltperson som sesongbasert binæring der antallet gjester ikke overstiger en viss grense. Unntatt er videre virksomhet som bare har til formål å betjene eget personale eller som skjer i private hjem.

Loven inneholder blant annet regler om orden, dørvakter og åpningstider. Det oppstilles ikke krav om fagbrev eller lignende. Når det er behov for å holde orden, kan eieren eller politiet bestemme at det skal oppnevnes dørvakt godkjent av politiet. Det stilles krav om at innkvarterings- og/eller forpleiningsvirksomheten skal skje under ledelse av en ansvarlig bestyrer. Det skal oppnevnes en stedfortreder i de tilfeller stedet serverer alkohol. Forretningslokalene skal oppfylle gjeldende tekniske krav, særlig i relasjon til brann- og redningsvesenet, helsetilsynet og plan- og bygningsmyndighetene.

Det er lensmenn og politi som skal overvåke at loven følges. Brudd på bestemmelser i loven er sanksjonert med bøter. For kiosker gjelder særskilte regler som følger av en forordning om kiosk og sammenlignbar handel samt automathandel.

Island

Dersom man vil drive overnattings- og/eller serveringsvirksomhet mot betaling, må man ha tillatelse fra politimesteren. Dette følger av lov av 28. juni 1985 nr. 67 om hotell- og restauranter, samt forskrifter om hoteller og restauranter, nr. 288/1987. Loven omfatter ikke alkoholsalg og regulerer heller ikke skattemessige forhold. Før politimesteren fatter sin beslutning, bør han innhente uttalelser fra bl.a. de kommunale myndigheter, branntilsynet og arbeidsmiljøtilsynet. Disse instansene fungerer også som tilsynsmyndigheter.

Den islandske hotelloven hører inn under trafikkministeriet (samferdselsdepartementet) og inneholder ikke regler vedrørende volds- og narkotikakriminalitet eller økonomisk kriminalitet. Politimesteren kan imidlertid i medhold av denne loven tilbakekalle en tillatelse dersom innehaveren er straffet for lovbrudd eller dersom han er insolvent.