Status i bransjen samt lovendringsbehov

Status

Antallet serveringssteder som er underlagt krav om serveringsbevilling, har de siste årene vært noe stigende. Flertallet av virksomhetene er små foretak, og den klart største konsentrasjonen av serveringssteder finnes i Oslo. Nedenfor er det satt inn noen tabeller og figurer for å gi en pekepinn om status i den næringen reguleringen er rettet mot. Vi gjør oppmerksom på at tallene gjelder både overnattings- og serveringsnæringen.

Antall foretak og ansatte i hotell- og restaurantnæringen fordelt på størrelsesgrupper per 1.1.2003.

Kilde: SSB/Perduco

Antall foretak og ansatte i hotell- og restaurantnæringen fordelt på fylker per 1.1.2003.

Kilde: SSB/Perduco

Konkurser og regnskapstall

Følgende tabell viser at antallet konkurser i denne bransjen fremdeles ligger høyt.

Oversikt over antall foretakskonkurser i hotell- og restaurantnæringen hvert halvår fra 1998 til 2003. Kilde: SSB/Perduco

Figuren viser forholdet mellom aksjekapital og egenkapital for foretakene i hotell- og restaurantnæringen basert på foretakenes regnskapstall for 2002 (N=4084).

Kilde: Dun & Bradstreet/Perduco

Over halvparten av foretakene (50,3 %) har en egenkapital som er mindre enn den innbetalte aksjekapitalen. Disse foretakene har med andre ord begynt å tære på aksjekapitalen. 11,5 % av foretakene har i foretakets levetid brukt opp inntil halvparten av foretakets aksjekapital, mens 7,4 % har brukt opp 50-100 % av aksjekapitalen. Når mer enn halve aksjekapitalen er tapt, slik som den sistnevnte gruppen, har selskapets styre en handlingsplikt etter aksjeloven § 3-5 første ledd. Videre har hele 31,4 % av foretakene i hotell- og restaurantnæringen en negativ bokført egenkapital. Disse foretakene har dermed brukt opp hele aksjekapitalen, hvilket normalt innebærer at selskapet drives for kreditorenes regning.

Kontroller

Oslo politidistrikt hadde i 2002 særskilt fokus på bekjempelsen av kriminaliteten knyttet til restaurantbransjen. Politiet gjennomførte i løpet av 2002 i samarbeid med 11 andre offentlige etater, til sammen 75 kontroller av totalt 64 forskjellige skjenkesteder over fire aksjonshelger. De samarbeidende etatene var Næringsetaten, Arbeidstilsynet, Tollvesenet, Brann- og redningsetaten, Oslo fylkesskattekontor, Helsevernetaten, Oslo kemnerkontor, Lotteritilsynet, Rikstrygdeverket, Fylkestrygdekontoret og Plan- og bygningsetaten.

Aksjonene avslørte flere former for kriminalitet knyttet til restauranter, og 73 av 75 kontroller medførte anmerkninger fra en eller flere etater. Aksjonene medførte at 5 steder fikk tilbakekalt serveringsbevillingen, mens det i ytterligere 7 saker trolig vil bli foreslått sanksjoner. Helsevernetaten varslet 18 steder stengt, de fleste pga. mangel på godkjenning. I tillegg ble tre steder stengt med umiddelbar virkning på grunn av helsefare og funn av teknisk sprit. Politiet uttaler i en pressemelding (Oslo Politidistrikt, Pressemelding, 13. desember 2002) at politiet og etatene er godt fornøyd med kontrollene og det tverrfaglige samarbeidet og at dette vil videreføres i 2003.

Stedene som ble kontrollert, ble valgt ut med utgangspunkt i tips fra de ulike berørte etater. Departementet antar dermed at antallet funn er høyere enn om kontrollene hadde foregått på tilfeldig valgte steder. Det store antall avslørte uregelmessigheter gir likevel en pekepinn om at det er behov for tiltak med formål å rydde opp i denne bransjen.

Kontroller av så omfattende karakter har etter det departementet kjenner til, hovedsakelig blitt foretatt i eller omkring de større byene. Erfaringer gjort i Sverige viser at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom land og by. Man kan ikke se bort fra at det på tilsvarende måte vil være problemer også utenfor de store byene her i landet.

Endringsbehov

I Ot. prp. nr. 55 (1996-97) om lov om serveringsvirksomhet ble det lagt opp til en revisjon av serveringsloven fem år etter lovens ikrafttredelse. Formålet er dels å belyse i hvilken grad siktemålet med å redusere kriminalitet i bransjen er nådd, og dels i hvilken grad annen lovgivning har bidratt til å påvirke forholdene i bransjen slik at en fortsatt særregulering eventuelt vil anses unødvendig.

Departementet baserer sine vurderinger dels på egne erfaringer med loven, dels på tilbakemeldinger fra kommunene og fylkeskommuner og dels på informasjon som er fremkommet i kontakt med politiet og næringsorganisasjonene. Tilbakemeldingene går entydig i retning av at det fortsatt er problemer med lovovertredelser og uregelmessigheter av forskjellig slag i denne bransjen, og at man slik sett ikke er i mål i forhold til reduksjon av kriminaliteten i og i tilknytning til bransjen. Både bransjen og kommunene har gitt uttrykk for at de ønsker loven videreført for å nå målet om reduksjon av kriminaliteten og derved bedre konkurransevilkårene i næringen. Vi ser det derfor slik at tiden ikke er inne for å avslutte dagens særregulering, men departementets forslag vil likevel innebære en klar forenkling i forhold til dagens system. Samtidig ser vi et behov for å vurdere tilstramminger i forhold til de useriøse aktørene. Departementet ønsker også å foreslå en harmonisering med de tilsvarende bestemmelsene i alkoholloven .

I forbindelse med at lovendringene blir satt i kraft, tar departementet sikte på å utarbeide et rundskriv der hele serveringsloven gjennomgås. Dette for at den enkelte kommune skal ha et godt arbeidsverktøy i forbindelse med både søknader om serveringsbevilling og stenging av serveringssteder som overtrer lovverket.