Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4 Nåsituasjon i Norge

4 Nåsituasjon i Norge

Norsk produksjon karakteriseres av for lav foredlingsgrad. For å styrke fastlandsøkonomiens konkurranseevne er det behov for å øke videreforedlingsgraden av varer og kvaliteten på tjenester i næringslivet, samtidig som innovasjonstakten må økes. Det er utvalgets mening at næringsrettet design vil være en vesentlig drivkraft og suksessfaktor for å nå dette målet.

I dette kapitelet ønsker utvalget kort å gjøre rede for status med hensyn til design i næringslivet og i det norske samfunn slik det fremstår i dag.

4.1 Generell beskrivelse

Næringsstruktur i Norge

Norge har en næringsstruktur som i stor grad er basert på råvarer og videreforedling av naturressurser som petroleumsprodukter, fisk, trevirke og vannkraft. Innen disse sektorene har det tradisjonelt sett vært lite behov for å bruke design som strategisk virkemiddel.

Den næringspolitiske debatten bærer i stor grad preg av følgende overskrifter:

  • Norge har en økonomi som er sårbar for variasjoner i råvareprisene.
  • Hva skal vi leve av etter at petroleumsressursene er oppbrukt?

For å styrke fastlandsøkonomiens konkurranseevne er det behov for å øke videreforedlingsgraden av varer og kvaliteten på tjenester innen norsk næringsliv, samtidig som innovasjonstakten må økes. Det er utvalgets mening at design vil være en vesentlig drivkraft og suksessfaktor for å nå dette målet.

Utfordringer fremover

Den teknologiske utvikling, globalisering og nye tendenser i etterspørselsmønsteret utgjør en mulighet for norske bedrifter for økt inntjening, samtidig som det utgjør en trussel om å sakke akterut i et stadig mer konkurranseutsatt globalt marked. Bedriftene må innrette seg på en verden i rask forandring, der det stilles nye krav til innovasjon, omstilling og konkurranseevne.

For å møte disse utfordringene har regjeringene i Danmark, Sverige og Finland tatt initiativ til at det utarbeides handlingsplaner for økt utnyttelse av design i næringslivet. Som en oppfølging av dette ble det eksempelvis i Danmark i 1998 vedtatt et fireårig handlingsprogram for design, med et totalt budsjett på 100 millioner danske kroner.

Infrastruktur

Norge har tidligere ikke hatt et handlingsprogram eller en samlet strategi for næringsrettet design. Det har imidlertid over flere år blitt bygget opp en designfaglig infrastruktur basert på initiativ fra både myndigheter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner.

Bevilgninger og oppmerksomhet fra myndighetenes side har imidlertid variert. Man kan likevel slå fast at det etter hvert finnes et fundament både innenfor virkemiddelapparatet og i deler av næringslivet for å bygge opp en målrettet strategi og et operativt handlingsprogram for næringsrettet design.

Referer til Vedlegg 2 for en liste over aktørene i dagens struktur.

4.2 Statusbeskrivelse

I arbeidet med å beskrive status for næringsrettet design i Norge, har utvalget valgt å rette oppmerksomhet mot følgende områder:

  • Næringsliv
  • Samfunn og media
  • Myndighetene
  • Virkemiddelapparatet
  • Organisasjoner
  • Utdanning og forskning
  • Designere
  • Norge som innovativ nasjon

Næringsliv

Innen norsk næringsliv er det kun et fåtall bedrifter som har lykkes internasjonalt med å bygge opp merkevarer der design står sentralt i bedriftens strategi. Eksempler på slike selskaper er Hamax, Håg, Jordan, Jøtul, Stokke og Tomra. (se forskningsrapporten "Den skjulte formuen" fra SNF).

Typisk for disse bedriftene er både evne og vilje til å utnytte design som en integrert del av produktutviklingsprosessen. Dette har resultert i økt lønnsomhet og større markedsandeler internasjonalt.

Den generelt sett lave forståelse for designfaglige prosesser blant norske bedriftsledere, medfører at en majoritet av norske bedrifter ser på design som en unødvendig og fordyrende kostnad, som kun har marginal kosmetisk verdi, i stedet for å betrakte design som en merverdi og investering.

Samfunn og media

Næringsrettet design er i liten grad synlig i norske media. I avisene kan man som oftest lese om næringsrettet design i kulturseksjonen, og ikke i næringslivsseksjonen der man treffer flertallet av bedriftslederne.

Utenlandske produkter setter i økende grad sitt preg på det norske samfunn, på grunn av svekket konkurranseevne og manglende innovasjon fra norske leverandører.

Myndighetene

Det bevilges årlig midler fra myndighetenes side til kommunikasjon av designforståelse og rådgivning mot næringslivet, kanalisert først og fremst gjennom Norsk Designråd. Bevilgningene er frem til i dag ikke forankret i en helhetlig og langsiktig strategi fra myndighetenes side, og er således ikke tilstrekkelig i forhold til oppgavens omfang.

Det legges heller ikke stor vekt på krav til design innen offentlige anskaffelser.

Virkemiddelapparatet

Norsk Designråd er myndighetenes viktigste virkemiddel for å rette oppmerksomhet mot næringsrettet design. Det er dessuten etablert et samarbeid mellom Norsk Designråd og Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) om å fremme bruken av design i næringslivet. Den samarbeidsmodellen som er prøvet ut i Aust- og Vest-Agder og videreført i Buskerud og Vestfold, har allerede resultert i en rekke konkrete, bedriftsrelaterte utviklingsprosjekter med profesjonelle designere.

SNDs muligheter for å finansiere designprosjekter er imidlertid begrenset i sentrale strøk, hvor et flertall av landets bedrifter er lokalisert.

Offentlige bevilgninger til FoU (forskning og utvikling) har så langt ikke inkludert støtte til designprosjekter. På dette området har design en spesiell nytteeffekt i forhold til kommersialisering.

Patentstyret driver et viktig arbeid med å sikre designrettigheter. Samarbeidet mellom Norges Eksportråd og Norsk Designråd bør styrkes.

Næringslivsorganisasjonene

Kun et fåtall av organisasjonene i næringslivet har så langt prioritert design. Norsk Designråd er i gang med et samarbeid med enkelte næringslivsorganisasjoner, som Teknologibedriftenes Landsforening og Prosessindustriens Landsforening, og har tidligere samarbeidet med Næringslivets Hovedorganisasjon sentralt.

Utdanning og forskning

I Vedlegg 3 gis det en oversikt over de utdanningssteder som tilbyr høyere utdannelse i design.

Næringsrettet design har ingen sentral plass i dagens lederutdannelse, for eksempel ved Norges Handelshøgskole (NHH), Handelshøgskolen BI og Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Universitet (NTNU). Det finnes ikke noe etablert utdanningstilbud innenfor Design management i Norge. Det eksisterer heller ikke noe tverrfaglig samarbeide mellom merkantile og tekniske utdanningssteder på den ene siden, og designutdanningene på den andre siden.

Internasjonal kompetanse blir i begrenset omfang utnyttet i norsk designutdannelse. Med unntak av to prosjekter på 90-tallet initiert av henholdsvis Norsk Designråd/SNF og NTNU, bedrives det lite forskning på design i Norge.

Det eksisterer således ingen samlet strategi for grunnleggende utvikling av designkompetanse innenfor høyere utdanning og i forskningssammenheng.

Designere

Det finnes en rekke designbyråer i Norge som samlet sett representerer en god grunnkompetanse på næringsrettet design. Ulempen ved dagens situasjon er at flertallet av byråene er relativt små, som oftest med en til tre ansatte.

Utnyttelse og videreutvikling av designernes kompetanse begrenses av liten etterspørsel fra norske bedrifter. Den industrielle arena i Norge er begrenset, og få av de norske designbyråene har internasjonale oppdragsgivere. Kontakt med og oppdrag fra internasjonale miljøer kan bidra til større nyskaping blant norske designere.

Unge, norske designere gis liten mulighet til å utvikle seg videre etter endt utdanning. Dette skyldes begrenset interesse fra næringslivet og begrenset satsing fra det offentlige, for eksempel i form av støtte til opphold hos utenlandske bedrifter og designkontorer, og deltagelse på internasjonale messer og utstillinger.

Norge som innovativ nasjon

Norge som opprinnelsesland for spennende varer og tjenester og som reisemål i et internasjonalt turistmarked, avhenger av hvorledes norske bedrifter og reiselivsaktører markerer seg på den internasjonale arena.

Utvalget vil påstå at det er rom for klare forbedringer på dette området, gjennom økt profesjonalitet i eksponering og foredling av Norge som reisemål, vår kultur, våre bedrifter, produkter og designere.

I nordisk sammenheng trekkes Finland og Danmark ofte frem som nasjoner med en designidentitet. I europeisk sammenheng kommer man ikke utenom Italia som en ledende designnasjon. Disse landenes designprofil er skapt gjennom de respektive lands bedrifter og de produkter de eksporter.

Poenget er ikke om dette er fortjent rent faglig sett, men den nasjonale profilen skaper konkurransefortrinn, drahjelp og inspirasjon for nye selskaper som har sitt utspring i disse land, enten de selger turisme og opplevelser, varer, eller tjenester.

Til toppen