Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

9 Vedlegg

9 Vedlegg

9.1 Vedlegg 1 – Utgifter til nye tiltak for næringsrettet design (Alle tall i millioner norske kroner)

A. Nasjonal designprogram

Bred lansering av Designrapporten Kostnad 2001: 0,25

TILTAK

2002

2003

2004

2005

1. Markedsføringsplan

1-1. Markedsføring

10,0

5,0

5,0

5,0

1-2. Temabøker (minimumssummer)

1,0

0,5

0,5

0,5

1-3. Kvartalsvis informasjonsblad

0,9

0,75

0,75

0,75

1-4. Design underveis

1,4

0,2

0,2

0,2

1-5. Designutstillinger

1,5

1,0

1,0

1,0

2. Offentlig innkjøp

0,75

0,75

0,75

0,75

3. Design inn i styrerommene

0,5

0,5

0,5

0,5

4. Styrke profileringen av MFGD

1,5

1,5

1,5

1,5

5. Kartlegging av norske bedrifters bruk av næringsrettet design

0,3

0,3

SUM A

17,85

10,2

10,5

10,2

B. Økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatet

TILTAK

2002

2003

2004

2005

1. Innovasjonsfond for næringsrettet design

5,0

5,0

5,0

5,0

2. "Isbryterordning"

3,0

3,0

3,0

3,0

3. Regionale designrådgivere

4,0

4,0

4,0

4,0

4. Program for internasjonalisering av norsk design og norske designere

4-1. Profilering av norske designprodukter i utlandet

2,0

1,0

1,0

1,0

4-2. Internasjonal eksponering av norske designere og designbyråer

0,5

0,5

0,5

0,5

5. Lokale workshops for næringslivet

1,0

1,0

1,0

1,0

6. Kvalifiseringsprogram for styrekandidater innen virkemiddelapparatet

0,4

0,4

0,4

0,4

7. Integrasjon av næringsrettet design i Norges Forskningsråds virkemidler

FUNN-midler

FUNN-midler

FUNN-midler

FUNN-midler

8. Interaktiv kunnskapsbase om næringsrettet design

2,0

0,5

0,5

0,5

9. Stipend for norske designere

1,0

1,0

1,0

1,0

10. Designkompetanse i inkubatorer og næringshager

0,3

0,3

0,3

0,3

11. Design i digitale og interaktive medier

0,5

0,5

0,5

0,5

SUM B

19,7

17,2

17,2

17,2

C. Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse

TILTAK

2002

2003

2004

2005

1. Evaluering av designutdannelsen i Norge

0,8

0,8

0,8

0,8

2. Utdanningstiltak

– ?

– ?

– ?

– ?

3. Tverrfaglig forskningssenter

– ?

– ?

– ?

– ?

4. Følgeforskning

0,7

0,7

0,7

0,7

SUM C

1,5

1,5

1,5

1,5

9.2 Vedlegg 2 – Designorganisasjoner

GRAFILL – Norske Grafiske Designere og Illustratører

NID – Norske Industridesignere

NIL – Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforening

NTKD – Norske tekstil- og konfeksjonsdesignere

NODE – Norske Designere (fellesorganisasjon for de fire ovenstående)

Norsk Designråd

Norsk Form

9.3 Vedlegg 3 – Designutdanning i Norge

Dagens designutdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge har sitt utspring både i kunst-, kunsthåndverk-, kunstindustri- og ingeniørutdanninger. Utdanningenes fagplaner speiler forskjellig vektlegging av henholdsvis humanistiske og teknologiske fag.

Designutdanninger ved universiteter og vitenskapelige høgskoler

Institutt for industridesign IFID – Arkitekthøgskolen i Oslo AHO

IFID ble etablert som selvstendig permanent utdanning i 1983. Fra 1990 ble det eget institutt under Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), og fra 1996 ble instituttet en del av AHO. IFID er lokalisert i egen bygning i Nordahl Brunsgate 8 i Oslo. Fra høsten 2001 blir instituttet samlokalisert med arkitektdelen av AHO i et eget bygg i Maridalsveien 29 i Oslo.

Utdanningen har faglig bredde. Det kan tas fordypninger i siste del av studiet. Etter avlagt diplom (4,5 år) får studentene tittel sivilindustridesigner. Det er mulig å fortsette studier på doktorgradsnivå, i det AHO driver egen doktorgradsutdanning.

Institutt for produktdesign – Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU

Institutt for Produktdesign ble opprettet i 1993 og har som formål å utdanne sivilingeniører og dr. ingeniører innen teknisk design / produktdesign. Instituttet skal primært ivareta fagområdet produktdesign innen vareproduserende industri, og har en bevisst holdning til tverrfaglighet, samarbeid og nettverk.

Instituttet er et miljø der forskning og undervisning er integrert og der medarbeidene har sterke relasjoner til norsk vareproduserende industri, samt nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø.

Designutdanninger ved kunsthøgskoler

Designavdelingen – Kunsthøgskolen i Bergen KHiB

Designavdelingen består av to institutter: 1: Interiørarkitektur og møbeldesign 2: Visuell kommunikasjon.

Designutdanningene ved KHiB fører frem til høgskolekandidatgrad (tre år) eller designkandidatgrad (4,5 år) i fagområdene: interiørarkitektur og møbeldesign og visuell kommunikasjon (dvs i en av studieretningene: grafisk design eller illustrasjon).

Designavdelingen – Kunsthøgskolen i Oslo KHiO

Designavdelingen var tidligere en del av Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), som etter Universitetet i Oslo er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner, etablert 1818.

Designavdelingen består av tre institutter: 1: Institutt for Interiørarkitektur og møbeldesign 2: Institutt for Klær og kostymer 3: Institutt for Visuell kommunikasjon

Designutdanningene ved KHiO fører frem til høgskoledandidatgrad (tre år) eller designkandidatgrad (4,5 år) i fagområdene: Interiørarkitektur og møbeldesign, Kles- og kostymedesign og Visuell kommunikasjon (det vil si i en av studieretningene: Grafisk design, Multimediadesign eller Illustrasjon).

Designutdanninger ved statlige høgskoler

Avdeling for formgiving og produktutvikling – Høgskolen i Akershus HiAk

Produktdesignutdanningen ved HiAk fører frem til en toårig høgskolekandidatgrad med et ettårig påbyggingsstudium i formgiving og produktutvikling. Utdanningen holder til på Blaker skanse.

Avdelingen har en avtale med Manchester Metropolitan University (MMU), Faculty of Art and Design som bygger videre på utdanningen fra AFP. Kvalifiserte studenter som har avsluttet tredje studieår kan tas opp til videregående studier ved MMU, som fører frem til graden Master of Art in Industrial design.

Kombinasjonsutdanninger

Nedenfor beskrives kortfattet de utdanningene som har et annet hovedinnhold enn design, men som har et betydelig innslag av design. Det viktigste som skiller disse utdanningene fra designutdanningen er opptakskravene, der hovedvekten ved opptak til kombinasjonsutdanningene legges på vitnemål, fortrinnsvis med spesiell studiekompetanse fra videregående skole.

Institutt for visuell kommunikasjon – Høgskolen i Buskerud HiBu

Utdanningen i Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier ved HiBu fører frem til en toårig høgskolekandidatgrad. Studiested er Drammen. HiBu har søkt om utvidelse til tre år. Høsten 2001 planlegger de å ta opp 40 studenter, og de lyser ut tre nye stillinger.

Høgskolen i Gjøvik HiG

Ved HiG tilbys treårig grafisk høgskoleingeniørutdanning og tilsvarende utdanning i Industriell design og teknologiledelse. Utdanningene er organisert under Avdeling for teknologi. Høgskolen i Gjøvik har pr i dag ingen designfaglige utdanningstilbud, men planlegger et treårig høgskolekandidatstudium i grafisk design, med vektlegging på typografisk design og informasjonsdesign.

Avdeling for ingeniør- og realfag – Høgskolen i Østfold HiØ

Ved HiØs Avdeling for ingeniør- og realfag i Sarpsborg starter treårig høgskoleingeniørutdanning i Teknisk design høsten 2001. Studiet er tilpasset NTNUs sivilingeniørstudium på samme område, og kvalifiserer til opptak i NTNUs fjerde studieår. Studiet har et måltall på 25 studenter, egenfinansiert av HiØ innen rammen for deres høgskoleingeniørutdanning. Til tross for at studiet først fikk formell godkjenning i mars og derfor ikke ble bekjentgjort gjennom samordnet opptak, har man over 60 søkere til de 25 plassene. Studiet samorganiseres med HiØs treårige høgskoleingeniørstudier innen Produktutvikling og Bygg ved samme avdeling.

Ved NTNU, Institutt for byggekunst, undervises det i valgfrie moduler innenfor faget offentlig design.

Høgskolen i Narvik har en toårig sivilingeniørutdanning for høgskoleingeniører innenfor studieretningen ingeniørdesign med innslag av industridesign.

Doktorgrader

NTNU og AHO tilbyr doktorgradsstudier i design (dr.scient). Det er i dag fire doktorgradsstudenter som arbeider med designrelaterte områder ved NTNU og tre ved AHO.

I tillegg er det forskere med annen fagbakgrunn som tar doktorgrad om design og/eller designrelaterte problemstillinger innenfor ulike fagområder ved andre læresteder, for eksempel ved Universitetene i Bergen og Oslo, Norges Handelsøgskole og Handelshøyskolen BI.

Doktorgradsstudentene er normalt stipendiater eller har annen finansiering i en av følgende kategorier:

  • Stipendiater ved høyere læresteder
  • Norges forskningsråd
  • Institusjonsfinansisering ved hjelp av FoU-midler
  • Privatfinansiering eller næringslivsfinansiering med tilknytning til institusjoner som gir tilbud om doktorgrad

9.4 Vedlegg 4 – Deltagere i faglig forum

Utvalget for næringsrettet design mener det er viktig å forankre arbeidet i fagmiljøet. Derfor inviterte utvalget til et faglig forum 7. februar 2001. Her ble ulike spørsmål rundt næringsrettet design og utvalgets arbeid diskutert.

Nedenfor følger en liste med navnet på de personer som ble invitert. Samtlige deltagere i faglig forum fikk også mulighet til å lese gjennom rapporten og komme med tilbakemelding om teksten i sluttfasen av arbeidet. Slik fikk utvalget gjennomført en faglig høring.

DELTAGERE I FAGLIG FORUM:

  • Adcore / Birgitta Cappelen
  • BI / Birgit H. Jevnaker
  • BI / Torger Reve
  • Davis / Rune Bjerkestrand
  • Eksportrådet / Arild Blixrud
  • Figgjo / Per Arne Jensen
  • Forskningsrådet / Tone Gengenbach
  • Foss Bad / Tone Foss
  • GRIP senter / Gry Dahl
  • GRIP senter / Ottar Madslien
  • Investorforum / Erik Reiner
  • Kommunal- og regionaldepartementet / Bente Boye
  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet / Sverre Ringard
  • Kulturdepartementet / Grete Jarmund
  • K8 Industridesign / Marius Andresen
  • Møbelpøbeldesign / Tore Borgersen
  • NHO / Ida Festervoll
  • Norsk Designråd / Fred Pedersen
  • NRK / Petter T. Moshus
  • NTNU / Per Boelskifte
  • Patentstyret / Bernt Boldvik
  • Scansis / Øystein Verstad
  • SHKS – Institutt for visuell kommunikasjon / Reidar Holtskog
  • SND Agder / Ellen Kr. Saltermark
  • SND – Fram-prosjektet / Elling Enger
  • SND – Fram-prosjektet / Erik Helstad
  • Statens veiledningskontor for oppfinnere / Lars-Erik Solvang UD / Kristine Hauer Århus
Til toppen