Kraftkrevende industri

Kraftkrevende industri

Den kraftkrevende industrien har betydd svært mye for Norge som industrinasjon, både i form av arbeidsplasser og eksportinntekter. Bedriftene ligger nær ressurskildene (skog, kraft), og er i flere tilfeller hovedvirksomhet i lokalmiljøet. Utfordringen fremover er økende konkurranse fra land
med lavere kraftpriser og lønnskostnader.

Antall sysselsatte: 29 000
Andel av bruttoprodukt i næringslivet: 2 %

Kraftkrevende industri omfatter bedrifter som bruker mye elektrisitet i produksjonen. Disse bedriftene leverer halvfabrikata som aluminiumsbarrer, jernlegeringer, kartong, papp og avispapir. Produksjonen foregår i kjemiske prosesser ved høy temperatur og med stort forbruk av elektrisitet. Disse bedriftene står for mer enn en tredjedel av Norges samlede elektrisitetsforbruk.

Bedriftene er ofte store og viktige for sysselsettingen i mange distrikter. Likevel arbeider knapt 2% av de sysselsatte i næringslivet i den kraftkrevende industrien. Helt fra starten tidlig i forrige århundre har den vært sterkt internasjonalt orientert og eksporterer i dag mer enn tre fjerdedeler av produksjonen.

Ny teknologi har gjort det mulig å videreutvikle og øke produksjonen, uten at bedriftene bruker mer elektrisk kraft i dag enn for 25 år siden. Bedriftene kan deles i metallindustri, kjemisk råvareindustri og treforedlingsindustri.

Metallindustrien står for ca. halvparten av sysselsettingen i den kraftkrevende industrien. Aluminium er det viktigste enkeltproduktet, med Hydro som det dominerende selskapet. Hydro har store eierandeler i utenlandske aluminiumsverk, særlig innenfor videreforedling av råmetall. Også i Norge er Hydro engasjert i videreforedling av aluminium. Utviklingen skjer raskt, og selskapene bruker mye ressurser på å forbedre produktene.

Produksjon av metaller hvor jern er en komponent (ferrolegeringer), er det andre tyngdepunktet i metallindustrien. Å tilsette metaller som krom og silisium gjør jernet mindre utsatt for rust og bedre egnet i produksjon av stål til biler og skip. Også i denne delen av metallbransjen er det sterk internasjonal konkurranse. Den største norske bedriften er Elkem.

I kjemisk råvareindustri produseres blant annet kunstgjødsel og halvfabrikata basert på gass. Produksjon av kunstgjødsel er den eldste delen av norsk kraftkrevende industri med røtter helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Dette produktet er viktig for landbruket over hele verden. Det norske selskapet Yara er en av verdens ledende produsenter av kunstgjødsel, med fabrikker i mange land. I Norge foregår produksjonen i Glomfjord og Porsgrunn.

Treforedlingsindustrien omfatter bedrifter som produserer alt fra cellulose til papp og papir. Trevirke hakkes til flis og males til tremasse, som etter kjemisk behandling, valses til papir. Norske Skog er en av verdens største produsenter av avis- og magasinpapir med fabrikker over store deler av verden. Hovedtyngden av den norske produksjonen ligger i nærheten av de store skogene i Trøndelag og på Østlandet. Bransjen har i flere år blitt effektivisert ved at mange bedrifter er lagt ned og produksjonen er konsentrert i større og mer moderne fabrikkanlegg.

Elkem – fra stål til aluminium

I 2004 feiret Elkem sitt 100-årsjubileum. Fra 1970-tallet har selskapet vært engasjert i fusjoner, aksjekjøp og etablering av allianser med andre selskap.

I likhet med resten av den kraftkrevende industrien står selskapet overfor langsiktige utfordringer i form av stigende arbeidskrafts- og energikostnader i Norge. Dette til tross for at Elkem har inngått nye langsiktige avtaler om kraftleveranser til virksomhet i Norge. Elkems strategi er å levere mindre til det internasjonale stålmarkedet og heller øke leveransene av foredlede aluminumsprodukter. Dette skjer både gjennom omlegging av driften og gjennom satsing på videreforedling. Strategien innebærer at produktspekteret spesialiseres ytterligere. Elkem har nå produksjonsanlegg i over 40 land i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia. Bedriften har også satset i Norge, blant annet ved å oppgradere og utvide aluminiumsverket i Mosjøen i 2003.