Varehandel

Varehandel

Varehandelen utgjør en betydelig del av norsk økonomi. Økt omsetning har ført til mange nyetableringer og en dobling i sysselsettingen i løpet av 25 år. Fra å være en typisk småbedriftsnæring, skjermet for internasjonal konkurranse, har utviklingen etter hvert gått i retning av større bedrifter som konkurrerer internasjonalt.

Antall sysselsatte: 331 000
Andel av bruttoprodukt i næringslivet: 12 %

Næringen består av flere handelsledd som agent, grossist og detaljist. Disse står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Som formidler av varer mellom produsent og forbruker spiller handelsleddene en sentral rolle i økonomien. De effektiviserer vareflyten og gjør varene tilgjengelige på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Målt i antall ansatte utgjør supermarkeder, dagligvarebutikker og butikker som selger klær, skotøy, belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, elektriske artikler, møbler, jernvarer og byggevarer de største kategoriene innenfor varehandelen. Samtidig som dagligvarebutikkene og supermarkedene har vokst sterkt de siste årene, ser vi en klar nedgang i handel med mat fra spesialforretninger. Dette skyldes trolig betydelige strukturendringer og den sterke priskonkurransen hvor de største matvarekjedene har vært ledende og ikke spesialforretningene. Nedgangen for spesialforretningene ser imidlertid nå ut til å stoppe opp.

Klesbransjen har vokst kraftig de siste årene. Til tross for at prisene har falt med nærmere 30% siden 1998, har omsetningen i kroner og øre steget som følge av økt salg av antall plagg. Samtidig har de store billigkjedene tatt kontroll over en stadig større del av markedet, mens omsetningen av luksusklær har sunket.

De siste årene har det vært en strukturendring i varehandelen, med dagligvarebransjen som pådriver. Et sentralt utviklingstrekk er fusjoner eller nært samarbeid mellom bedrifter. Dette skjer i form av frivillige kjeder, sentralt styrte filialforetak, eller gjennom butikkdrift på lisens (franchising). Dette er særlig tydelig i dagligvarebransjen hvor fire store grupper til sammen har en betydelig markedsandel. Utviklingen mot stordrift i alle ledd gir butikkene større makt på bekostning av produsentene og grossistene. Tettere integrasjon mellom grossist og butikk har vært et viktig virkemiddel
for å øke effektiviteten i handelen.

Et annet utviklingstrekk i næringen skyldes at folk flytter fra distriktene inn til tettsteder og byer. Da forsvinner mange utkantbutikker og vi får kjøpesentre i nærheten av der folk bor.

Den typiske handelsbedriften opererer først og fremst i det norske markedet. De senere årene har dette endret seg raskt. I takt med at handelsbedriftene blir større og sterkere har vi sett økende etablering av handelskonsern på tvers av land. Store selskaper som den tyske dagligvaregiganten Lidl etablerer seg nå i Norge. På samme måte har norske Rema/ Narvesen og Varner åpnet butikker i andre land. Handelen er i ferd med å endre seg fra å være en næring med fokus på det nasjonale markedet til en internasjonal næring som er gjenstand for tøff konkurranse.

Varner-Gruppen – fra Oslo øst til internasjonalt klesimperium

I 1962 åpnet Frank Varner sin første herrebutikk på Grünerløkka i Oslo. Allerede fra starten satset han på salg av billige herreklær. Siden har Varner-Gruppen bygd opp et klesimperium bestående av Dressmann, Cubus, BikBok, Carlings, Varners, Vivikes og Wearhouse.

Satsingen på store volum og lave priser har vært svært vellykket. Gruppen er i dag Norges største klesbutikkjede, med en en netto omsetning på over 3,8 milliarder kroner i 2003 og 860 forretninger i åtte land.

Første satsing utenfor Norge var i Latvia. Det skjedde i 1995. I dag har konsernet butikker i Sverige, Island, Polen, Finland, Danmark og Tyskland. Varner-Gruppen har i dag flere forretninger ute enn hjemme. Dressmann er større i Sverige enn i Norge – både i omsetning og i antall butikker.

Varner-Gruppen er en familiebedrift. Tanken bak virksomheten er full kontroll over alle ledd i produksjonen, fra design til ferdige produkter i butikkene.

Til toppen