Hva jobber vi med?

Hva jobber vi med?

I vår tid arbeider de fleste med produksjon av tjenester. Vi er avhengige av å kjøpe råd, informasjon, opplevelser, transport og andre tjenester. Vare- og tjenesteproduksjon er knyttet sammen i såkalte verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres. De skal også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. I Norge finner vi bedrifter som gjør det bra innenfor et bredt spekter av slike verdikjeder. Kompetanse er en nøkkelressurs for de fleste.

Norges rike tilgang på energiressurser har vært nøkkelen til fremvekst av energibaserte næringer og velstand og vekst. Disse ressursene har vært viktige for mange utkantområder, men antallet sysselsatte i energinæringene er ikke høyt hvis vi ser landet under ett. Ca. én av 20 sysselsatte arbeider i olje- og gassektoren, kraftsektoren eller i den kraftkrevende industrien.

Energiressursene, særlig olje og gass, betyr imidlertid langt mer for norsk økonomi enn antall sysselsatte skulle tilsi. Sektoren står for en tredjedel av den samlede verdiskapingen i næringslivet. Inntektene gjør det mulig for oss å ha et høyere offentlig forbruk og lavere skatter enn det som ellers ville vært mulig.

De energibaserte næringene er også viktige kilder til teknologiske forbedringer. De har gitt grunnlag for utvikling av en omfattende leverandørvirksomhet og fremvekst av kompetansemiljøer også i andre næringer som forretningsmessig tjenesteyting. For eksempel har skipsverftenes omlegging til plattformproduksjon og fremveksten av kompetansemiljøer innen forretningsmessige tjenester sin opprinnelse i olje- og gassektoren.

I mange år har vi hatt en teknologiindustri som produserer alt fra elektronikk til store maskiner, skip og utstyr. I dag jobber ca. 7% av oss med dette. Tidligere leverte mange av bedriftene til norsk skipsfart. I dag er viktige deler av virksomheten omstilt, og nå leveres det ikke bare skipsutstyr, men også nye teknologier til olje- og gassektoren. De senere årene har det også utviklet seg nye og teknologisk nyskapende bedrifter på basis av gamle industrimiljøer.

Omtrent én av fem sysselsatte i næringslivet produserer forbruksvarer, og to næringsgrupper er store: Den ene er produsenter av mat og drikke, enten det er råvarer som fiskeoppdrett eller videreforedling som næringsmiddelindustri. Den andre er bransjer som produserer materialer til bygg- og anleggsvirksomheten. I dag produseres det lite forbruksvarer som møbler, klær og sko i Norge. Til langt ut i etterkrigstiden arbeidet mange i tekstil- og konfeksjonsindustrien. Nå er det meste av denne industrien borte.

Medier og reklamevirksomhet er viktig i en moderne økonomi. Ca. femti tusen av oss jobber med produksjon av bøker, aviser, radio- og TV-programmer og reklame. Til tross for en sterk vekst i antall radio- og TV-kanaler, er antall sysselsatte innen denne gruppen gått ned de senere årene. Dette kan forklares med effektivisering i grafisk industri og trolig at en del bøker og andre trykksaker trykkes i utlandet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har effektivisert de fleste næringer og gitt fremvekst av nye. De siste 20 årene har produktivitetsveksten i tjenestenæringene vært blant de høyeste i norsk næringsliv og har i betydelig grad bidratt til å effektivisere norsk økonomi. I dag står de markedsbaserte tjenestenæringene for halvparten av verdiskapingen i Norge.

Gjennom mange år har økt tjenesteproduksjon vært den viktigste årsaken til økt sysselsetting, både i Norge og i andre land. På grunn av effektivisering og ny teknologi har imidlertid sysselsettingen gått tilbake i flere tjenestenæringer, som finansielle tjenester og varehandel.

Med nesten en halv million ansatte er varehandel og transport store tjenestenæringer i et sysselsettingsperspektiv. Bruk av IT i lagerstyring og etablering av kjeder i varehandelen har bidratt til at det kan transporteres og omsettes mer enn før uten at antall sysselsatte har økt like mye.

Tjenester som hotell, restaurant, kino, teater samt velferds- og velværetilbud har vokst mye de senere årene og beskrives ofte som fremveksten av opplevelsesøkonomien. Dette er næringer som vokser raskt, også internasjonalt.

Vi finner også en vekst i tjenester som etterspørres av andre bedrifter, f. eks finans, rådgivning og andre spesialiserte bedriftstjenester. En av tjue ansatte i næringslivet arbeider nå innen rådgivning, som advokat- og konsulentvirksomhet. Utleie av arbeidskraft, vakttjenester og renhold er spesialiserte bedriftstjenester som har vokst sterkt. Denne veksten kan forklares med at bedriftene i økende grad leier inn slike tjenester, mens de tidligere ble utført av bedriftenes egne ansatte.

Den mest markante utviklingen ser vi kanskje innenfor informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) hvor veksten har vært sterk. Ny teknologi har imidlertid rasjonalisert sysselsettingen i flere av disse bransjene betydelig. Telekommunikasjon har gjennomgått store teknologiske og markedsmessige endringer. Innenfor databehandlingsvirksomhet har vi fått et mangfold av bedrifter som produserer alt fra programvare til drift av IT-systemer for små og store bedrifter. En del av veksten i IKT-næringene henger sammen med at stadig flere bedrifter setter ut drift av datatjenester til spesialiserte virksomheter fremfor å ha egne ansatte.