Handel og næringsstruktur

Handel og næringsstruktur

Til forskjell fra i mange andre land ligger hovedtyngden av norsk industri på mindre steder og ikke i de store byene. Grunnen er at industrien enten ble etablert nær energiressursene eller på steder hvor det var lett å transportere råstoff eller skipe ferdige produkter til utlandet. Denne råvarebaserte industrien har vært i nedgang fordi det er blitt økt konkurranse om ressursene, og fordi det er etablert konkurrerende virksomhet i mange utviklingsland. Likevel har disse næringene utviklet seg, slik at mange bedrifter er lønnsomme. En stor del av produksjonen selges på et internasjonalt marked.

I byene dominerer tjenestenæringene. Rådgivning og andre bedriftsrettede tjenester vokser i de store byene hvor det er god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft. Vår vakre natur har bidratt til at reiselivsnæringene vokser i mange distrikter. Likevel sysselsetter reiselivet flest mennesker i byene.

Tradisjonelt har norsk næringsliv eksportert energiintensive produkter og importert teknologi- og arbeidsintensive produkter. Fremveksten av olje- og gassektoren har forsterket dette bildet. Olje- og gassprodukter har de siste årene stått for nesten halvparten av den samlede norske eksporten.

Den kraftkrevende industrien er også viktig, og står nå for omtrent en tidel av eksporten. Norge eksporterer også andre ferdigvarer, som skip, oljeplattformer, og andre industriprodukter. Til sammen utgjør dette nesten en femtedel av samlet eksport.

Til tross for at mye av eksporten har basis i energiressursene eksporterer vi også konsumvarer, hvor fisk er viktigst. Ca. 1/3 av fiskeeksporten er laks. Danmark er den største kjøperen av norsk fisk.
Her blir den blant annet videreforedlet for salg til resten av EU. Klippfisk og tørrfisk er norske spesialiteter som for det meste selges til Portugal, Brasil og Italia.

De siste årene har eksporten av tjenester økt mer enn eksporten av varer. Enkelte tjenesteytende næringer skiller seg ut. Skipsfart, finans- og forretningstjenester og reisetrafikk er svært eksportrettede næringer. Fraktinntekter fra utenriks sjøfart er den største internasjonale inntektskilden for Norge og utgjorde, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, 45% av de totale eksportinntektene av tjenester i 2003. Finans- og forretningstjenester utgjør en stadig større del av tjenesteeksporten.

Inntekter fra utlendinger som reiser til Norge, regnes som eksport mens nordmenns utgifter under reiser i utlandet regnes som import. I 2003 la utlendinger igjen om lag halvparten så mye i Norge som nordmenn brukte på reiser i utlandet. Nordmenns forbruk i utlandet var omtrent 11% vår samlede import.

For et lite land som Norge har det ikke vært lønnsomt å etablere produksjon av fly, biler og andre varer som krever stor produksjon for å få lønnsom drift. Disse varene dominerer derfor i den norske importstatistikken. I tillegg importerer vi mye informasjons- og kommunikasjonsteknologi, særlig datamaskiner. Likevel eksporterte norske teknologibedrifter IKT-produkter for 12 milliarder kroner i 2003. Dette tilsvarer en tjuendedel av samlet norsk eksport.

Norge har alltid vært avhengig av import og eksport for å sikre velstanden. Eksport av lavt bearbeidede varer basert på energi (f. eks. olje og gass) vil i mange år fortsatt være en viktig inntektskilde for landet vårt. Vi ser imidlertid nye handelsmønstre vokse frem – både mellom norske bedrifter og mellom norske og utenlandske bedrifter. Utlendinger kjøper eierandeler i norsk næringsliv og vi gjør det samme i utlandet. Et annet utviklingstrekk er at produksjonen i økende grad foregår i nettverk. Det vil si at ulike deler av produksjonen foregår på ulike steder i verden avhengig av kompetanse, produksjonskostnader eller andre fortrinn.