Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen legger i denne proposisjonen fram lovforslag om å videreføre hjemfallsinstituttet i eiernøytral form. Et eiernøytralt hjemfall gir tilnærmet like vilkår for alle markedsaktører, noe som legger til rette for å utvikle et mer effektivt marked for eierskap av produksjonsselskap og dermed en mer dynamisk næring. Lovendringen vil bidra til økt effektivitet og verdiskapning i kraftproduksjonen.

I et langsiktig perspektiv gir et eiernøytralt hjemfall myndighetene nasjonal handlefrihet i forvaltningen av vassdragsressursene. Hjemfallsinstituttet gir fremtidig eierskap til ressursene, noe som er det mest robuste virkemiddelet i forvaltningen. Vassdragene er svært viktige og evigvarende ressurser. Hjemfall sikrer myndighetene langsiktig styring og kontroll med utnyttelsen av disse.

Et eiernøytralt hjemfall bidrar til at grunnrenten som oppstår ved utnyttelsen av vassdragsressursene tilfaller fellesskapet. Lovendringen fører til at vannkraftproduksjon som omfattes av hjemfall øker betydelig. Dette gir en stor økning i fremtidige inntekter for staten og vertskommunene for kraftproduksjon. Kommunene som er vertskap for de største kraftutbyggingene mottar allerede store inntekter fra kraftproduksjon gjennom skatter, avgifter og konsesjonskraft. Det er ikke aktuelt å endre utbyggingskommunenes lovbestemte rettigheter til inntil 1/3 av de hjemfalte verdier. Det tilrås derimot å justere trappetrinnsregelen som Stortinget i plenum fastsetter når det gjelder andelen som skal tildeles fra de større kraftverkene og reguleringene. Dette vil føre til en justering av fordelingen av de hjemfalte verdier kommunene i mellom. Sammen med lovforslaget vil denne justeringen gi flere kommuner utsikter til fremtidige hjemfallsinntekter, samtidig som fordelingen mellom kommunene blir jevnere.

Lovendringsforslaget påvirker inntektsfordelingen mellom ulike offentlige organer. Pålegg av tidsbegrensede konsesjoner og hjemfall om 75 år reduserer isolert sett nåverdien av eierskap i kraftproduksjon med 2-3 prosent i forhold til evigvarende konsesjoner. Dette utgjør en verdioverføring fra de offentlige kraftverkseiere til vertskommunene og staten. Lovendringen gir imidlertid dagens eiere utvidet handlefrihet med hensyn til å foreta tiltak som kan styrke verdiskapningen i virksomheten og eiernes avkastning, og i forhold til å frigjøre eierkapital til andre formål.

Lovforslaget går inn for å kompensere tapet for private minoritetseiere i offentlige selskap ved at eiernøytralt hjemfall innføres. Departementet vil utarbeide en kompensasjonsutmåling. Utbetaling av erstatningen skjer i tilknytning til lovendringen, og det tas sikte på å utforme en bevilgning i statsbudsjettet for 2004.

Selve gjennomføringen av eiernøytral hjemfall vil skje fra lovendringsdato. Alle vannfall og reguleringer som omfattes av endringsloven blir påført tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall. Eiere av vannfall som omfattes har plikt til å kontakte myndighetene for å få utstedt ny konsesjon. Eiere av vannfallsrettigheter uten opprinnelig konsesjon får utstedt en tidsbegrenset konsesjon med hjemfallsvilkår, men uten pålegg av andre vilkår. Eiere av vannfallsrettigheter med tidsubegrenset konsesjon blir pålagt endrede vilkår med tidsbegrensning og hjemfall. Vannfallseierne har plikt til å sørge for at denne konsesjonen tinglyses på vannfallets grunnboksblad.

Administrativt vil lovendringen føre til regelforenklinger i forhold til dagens lovverk. Et nytt regelverk basert på et eiernøytralt hjemfall gir enklere og mer forutsigbare rammer, både for selskapene, eierne, forvaltningen og andre berørte parter. Lovforslaget gir færre anledninger til omgåelser. Lovforslaget hever også grensen for konsesjonsbehandling. Dette medfører betydelige forenklinger for utbygging av mindre kraftproduksjon.

Lovforslaget opphever bestemmelser om forkjøps- og fortrinnsrett for både staten, kommuner og fylkeskommuner. Eierskapsnøytrale konsesjonsregler tilsier at staten, kommuner og fylkeskommuner ikke bør kunne benytte slike regler til å skaffe egne markedsaktører fortrinn framfor andre i markedet.

Forvaltningen av et eiernøytralt hjemfallsinstitutt avhenger av administrasjon av korreksjonsmekanismer for insentiver til investering og vedlikehold i vannkraftanleggene i løpet av konsesjonsperioden. Forhandlinger ved foregrepet hjemfall og oppfølging av kravene til teknisk standard ved hjemfall medfører en viss administrasjon. Konsesjonsmyndighetene skal utarbeide forskrifter i forbindelse med kravene til teknisk standard ved hjemfall. De 15 siste årene av konsesjonen har konsesjonsmyndigheten anledning til å kontrollere tilstanden på det enkelte kraftverk. De siste 10 årene av konsesjonstiden kan konsesjonsmyndighetene eventuelt pålegge konsesjonær å utbedre anleggene slik at den oppfyller krav til teknisk standard ved hjemfallstidspunktet. Eventuelt mislighold straffes med tvangsmulkt. Det legges samtidig opp til å utforme en korreksjonsmekanisme mot reduserte insentiver til investeringer, i tillegg til foregrepet hjemfall og avskrivningsregler. Investeringsinsentivene reduseres først mot slutten av konsesjonsperioden. Det er mest hensiktsmessig at dette arbeidet utsettes, slik at ordningene på best mulig måte tilpasses den fremtidige situasjonen.

Eiernøytralt hjemfall gir myndighetene i fremtiden handlefrihet over viktige nasjonale naturressurser. Selve hjemfallet av kraftproduksjonen vil ha administrative konsekvenser avhengig av hvordan staten ønsker å disponere ressursene. Det er ikke hensiktsmessig nå å binde staten til en bestemt måte å forvalte ressursene ved og etter hjemfallstidspunktet. Det ligger i hjemfallets natur at staten skal stå fritt. Anleggene tilhører etter hjemfallet staten som må ha adgang til å disponere sin eiendom uten hindringer basert på en totalvurdering av de samfunnsmessige hensyn. Imidlertid kan man i dag se ulike alternativer, blant annet fortsatt drift, videresalg eller nedleggelse av kraftproduksjonen.

Hjemfall i henhold til lovendringen her ligger langt frem i tid og er forutberegnelig. Konsesjonsmyndighetene kan i forkant etablere administrative rutiner som er nødvendig for å ivareta fellesskapets interesser på den måten som anses hensiktsmessig på det aktuelle tidspunkt.

Når tidspunktet nærmer seg for når foregrepne hjemfallsavtaler kan inngås i henhold til lovendringen her, bør staten gjøre kjent det opplegg som skal følges ved slike avtaleinngåelser, og fastsette nærmere kriterier for hvordan forhandlinger om slike avtaler skal gjennomføres.

Forslag
til lov om endring i lov nr. 16 av 14. desember 1917 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og endring i lov nr. 17 av 14. desember 1917 om vasdragsreguleringer

I. I lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4.000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt.

§ 2 første ledd skal lyde:

Når ikke allmenne hensyn taler imot det, kan det gis konsesjon til erverv av eiendomsrett til vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter.

§ 2 annet ledd skal lyde:

Tildeling av konsesjon skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.

§ 2 fjerde ledd post 1 annet ledd skal lyde:

Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltakere.

§ 2 fjerde ledd post 17 første ledd første punktum skal lyde:

Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av 75 år regnet fra konsesjonens meddelelse.

§ 2 fjerde ledd post 17 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dersom konsesjonsmyndighetene finner at anlegget med tilhørende bygninger og maskineri ikke vil være i fullt ut driftsmessig stand ved utløpet av konsesjonstiden, kan konsesjonæren de siste 10 år før konsesjonstiden utløper pålegges å utføre tiltak konsesjonsmyndigheten finner nødvendig for å sikre at lovens krav om driftsmessig stand oppfylles.

§ 2 fjerde ledd post 17 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Konsesjonsmyndighetene kan de siste 15 år før konsesjonstiden utløper kreve oversikt over det enkelte anleggs stand, herunder gis innsyn i hvilke opprustninger og vedlikeholdsarbeider som er utført.

§ 2 fjerde ledd post 17 annet ledd fjerde punktum oppheves.

§ 2 fjerde ledd post 17 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter for nærmere fastsettelse av kravet etter andre ledd om at anlegget med bygninger og installert maskineri skal være i fullt ut driftsmessig stand ved utløpet av konsesjonstiden.

§ 2 fjerde ledd post 22 siste punktum oppheves.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Uavhengig av om det foreligger et erverv av eiendomsrett til vannfall etter § 1 første ledd, kan det meddeles konsesjon til innehavere eiendomsrett til vannfall dersom det søkes om slik konsesjon av hensyn til å kunne inngå avtale om bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett i henhold til § 5. Slik konsesjon kan meddeles uten at grunnvilkårene i § 2 fjerde ledd post 1-16, 21 og 23 er oppfylt.

§ 4 oppheves.

§ 5 første ledd skal lyde:

Når ikke allmenne hensyn taler imot det, kan det gis konsesjon til erverv av bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett til vannfall som tilhører staten eller tidligere er konsesjonsbehandlet og meddelt konsesjon på vilkår som nevnt i § 2 fjerde ledd post 17.

§ 5 annet ledd skal lyde:

Tildeling av konsesjon skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.

§ 5 fjerde ledd post 3 skal lyde:

For øvrig får bestemmelsene i § 2 post 1 – 12, 14, 16 og 22 – 23 tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 6 oppheves.

§ 9 oppheves.

§ 10 oppheves.

§ 26 første ledd første punktum skal lyde:

For overtredelse av pålegg gitt i eller i medhold av denne lov eller vilkår som er satt for konsesjon i eller i medhold av denne lov, kan Kongen fastsette tvangsmulkt for den enkelte overtredelse, eller som løper inntil forholdet er brakt i orden.

§ 37 skal lyde:

§ 37.Denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett, bruksrett og langsiktig disposisjonsrett til vannfall skal gjelde ved erverv av mer enn 90 prosent av aksjene eller partene i selskaper med begrenset ansvar som direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon etter denne lov.

Ved vurderingen etter første ledd av om noen har ervervet mer enn 90 prosent av aksjene eller partene skal det også tas hensyn til om to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer eller parter når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer eller parter regnes også aksjer eller parter som enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående selskaper eller andre rettssubjekter.

Ved erverv etter første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av vilkår i konsesjoner meddelt selskapet som innehar vannfallsrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan meddeles konsesjon uten at grunnreglene i § 2 fjerde ledd iakttas.

II. I lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer foreslås følgende endringer:

§ 8 første ledd tredje punktum skal lyde:

Tildeling av konsesjon skal skje på grunnlag av objektive, transparente og ikke-diskriminerende kriterier.

§ 10 nr. 1 skal lyde:

Konsesjon til vassdragsreguleringer, som går inn under denne lov, gis for et bestemt tidsrom av 75 år regnet fra konsesjonens meddelelse.

§ 10 nr. 2 oppheves.

§ 10 nr. 4 andre ledd annet punktum skal lyde:

Konsesjonsmyndighetene kan de siste 15 år før konsesjonstiden utløper kreve oversikt over det enkelte anleggs stand, herunder gis innsyn i hvilke opprustninger og vedlikeholdsarbeider som er utført.

§ 10 nr. 4 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom konsesjonsmyndighetene finner at anlegget med tilhørende bygninger og maskineri ikke vil være i fullt ut driftsmessig stand ved utløpet av konsesjonstiden, kan konsesjonæren de siste 10 år før konsesjonstiden utløper pålegges å utføre tiltak konsesjonsmyndigheten finner nødvendig for å sikre at lovens krav om driftsmessig stand oppfylles.

§ 10 nr. 4 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

For overtredelse av pålegg etter tredje punktum kan Kongen fastsette tvangsmulkt for den enkelte overtredelse, eller som løper inntil forholdet er brakt i orden.

§ 10 nr. 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter for nærmere fastsettelse av kravet etter andre ledd om at reguleringsanlegget med bygninger og innretninger skal være i fullt ut driftsmessig stand ved utløpet av konsesjonstiden.

§ 10 nr. 5 oppheves.

§ 16 nr. 5 niende ledd oppheves.

III. Særskilte endringsbestemmelser:

1. Konsesjoner meddelt på ubegrenset tid for erverv av eiendomsrett til vannfall etter lov nr. 16 av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven) med senere endringer omgjøres til tidsbegrensede konsesjoner med konsesjonstid på 75 år fra denne lovs ikrafttreden. Ved konsesjonstidens utløp gjelder industrikonsesjonsloven § 2 fjerde ledd post 17 tilsvarende.

For konsesjoner meddelt på begrenset tid for erverv av eiendomsrett til vannfall etter lov nr. 16 av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven) med senere endringer, skal § 2 fjerde ledd post 17 gjelde tilsvarende såfremt vannfallet innehas av statsforetak, kommuner eller fylkeskommuner. Samtidig settes konsesjonstiden til 75 år fra lovens ikrafttreden. Tilsvarende gjelder slike konsesjoner meddelt aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.

Vannfall som omfattes av § 1 i lov nr. 16 av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven) og som er eid av statsforetak, kommuner eller fylkeskommuner skal, så langt vannfallet ikke tidligere er konsesjonsbehandlet etter industrikonsesjonsloven med senere endringer og vannfallet er ervervet etter ikrafttredelsen av lov nr. 4 av 18. september 1909, pålegges konsesjon tidsbegrenset til 75 år fra lovens ikrafttreden. Ved utløpet av konsesjonstiden gjelder § 2 fjerde ledd post 17 tilsvarende. Det samme gjelder slike vannfall eid av aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner og vannfallet er ervervet av disse etter ikrafttredelsen av lov nr. 4 av 18. september 1909.

Vannfall som omfattes av § 1 i lov nr. 16 av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven) og som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet etter denne lov med senere endringer, men er meddelt unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter loven § 1 fjerde ledd, skal såfremt vannfallet er eid av statsforetak, norske kommuner eller fylkeskommuner og ervervet av disse etter ikrafttredelsen av lov nr. 4 av 18. september 1909, pålegges konsesjon tidsbegrenset til 75 år fra lovens ikrafttreden. Ved utløpet av konsesjonstiden gjelder § 2 fjerde ledd post 17 tilsvarende. Det samme gjelder slike vannfall eid av aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner og vannfallet er ervervet av disse etter ikrafttredelsen av lov nr. 4 av 18. september 1909.

Nye konsesjoner etter lovendringen her og tidligere meddelte konsesjoner med påtegning av nye vilkår satt ved denne lovendring, skal tinglyses for konsesjonærens regning. Industrikonsesjonsloven § 2 femte ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Dersom konsesjonæren ikke overholder plikten til å besørge tinglysning, kan konsesjonsmyndighetene fastsette tvangsmulkt som enten løper inntil forholdet er brakt i orden eller forfaller for den enkelte overtredelse.

2. Konsesjoner meddelt på ubegrenset tid etter lov nr. 17 av 14. desember 1917 (vassdragsreguleringsloven) med senere endringer, omgjøres til tidsbegrensede konsesjoner med konsesjonstid på 75 år fra denne lovs ikrafttreden. Ved konsesjonstidens utløp gjelder vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 4 tilsvarende.

Reguleringer foretatt for statens regning av en slik størrelse at de faller inn under vassdragsreguleringsloven § 2, pålegges vilkår om tidsbegrensning på 75 år fra lovens ikrafttreden. Ved konsesjonstidens utløp gjelder vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 4 tilsvarende.

Meddelte konsesjoner med påtegning av nye vilkår satt ved denne lovendring, skal tinglyses for konsesjonærens regning, jf. vasdrags-reguleringsloven § 14. Dersom konsesjonæren ikke overholder plikten til å besørge tinglysning, kan konsesjonsmyndighetene fastsette tvangsmulkt som enten løper inntil forholdet er brakt i orden eller forfaller for den enkelte overtredelse.

3. Konsesjoner meddelt etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v og lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer, og som gjøres tidsbegrenset ved denne lovs ikrafttreden, kan revideres 50 år etter det tidspunkt konsesjon første gang ble gitt.

Revisjon kan i alle tilfeller skje fra 19.06.2022 for alle konsesjoner meddelt før 19.06.1992. Dette gjelder likevel ikke konsesjoner meddelt etter lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene, jf. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 66 andre ledd.

4. Lov 19. juni 1992 nr. 62 om endringer i vassdragsreguleringsloven m.fl. oppheves.

5. Private minoritetseiere i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner og som etter bestemmelsene i nr. 1 og 2 underlegges vilkår om hjemfall til staten, ytes kompensasjon for den verdireduksjon innføringen av vilkår om hjemfall medfører for deres andeler.

IV.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.