4. Endring av luftfartslovens § 3-1 – gebyr for registrering i Norges luftfartøyregister (luftfartøyregisteret)

4.1 Bakgrunn for forslaget

I St. meld. nr. 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan 1998-2007, ble det foreslått at Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket skulle skilles ut som eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet og at det skulle få navnet Luftfartstilsynet. Det ble videre anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende, men at det i en overgangsperiode må få tilskudd over statsbudsjettet. I St.prp. nr. 66 (1998-99) Om tilsyn og myndighet i luftfarten og om tilknytningsform for Luftfartsverket, er det blant annet uttalt at; ”Departementet tar utgangspunkt i at Luftfartstilsynet som hovedregel skal finansiere tilsynsoppgavene ved kostnadsbasert brukerbetaling”. Videre er det anført at; ”Departementet vil vurdere nærmere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at tilsynet blir en fullt ut selvfinansierende virksomhet.” Det vises for øvrig til Innst.S. nr. 226 (1998-99). Luftfartstilsynet ble etablert som eget forvaltningsorgan 1. januar 2000.

Videre ble det i Ot.prp. nr. 40 (2002-2003) foreslått at departementet kan gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av luftfartsmyndighetens arbeid med sikkerhet innen luftfarten. Dette innebærer at blant annet regelverksarbeid, herunder utarbeiding av nye forskrifter og implementering av et relativt sett omfattende internasjonalt regelverk, samt analyser av årsakssammenhenger med hensyn til ulykker og hendelser blir finansiert av markedet.

Gebyrene for registrering av luftfartøy og pantobligasjoner i luftfartøyregisteret er i dag knyttet opp til lov av 17. desember 1982 nr 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven), se luftfartsloven § 3-1. Størrelsen på gebyrene står ikke i forhold til arbeidsmengden som følger med registerforretningene. Det er ofte behov for en del veiledning av partene, blant annet kan det være problemer som oppstår i skjæringspunktet mellom norsk og utenlandsk rett som fører til et stort behov for rettledning.

I tråd med forutsetningen om at Luftfartstilsynet skal bli en fullt ut selvfinansierende virksomhet, foreslår Samferdselsdepartementet at luftfartsloven § 3-1 blir endret slik at gebyrene for registrering i luftfartøyregisteret ikke lenger blir knyttet opp til rettsgebyrloven.

4.2 Gjeldende rett

I henhold til luftfartsloven § 3-1, 2. ledd skal det for registreringer i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysning og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6. Gebyrene er i dag på kr 1 400 for førstegangsregistrering av luftfartøy og kr 1 750 for registrering av pantobligasjon. Videre er det et gebyr på kr 140 for attesterte registerutskrifter, mens slettelser i registeret er gratis.

4.3 Rettstilstanden i de skandinaviske land

4.3.1 Sverige

I Sverige koster det (2003) mellom SEK 360 og 10 900 å registrere et luftfartøy – både ved foreløpig og ved permanent registrering. SEK 360 tilkommer for hver eier utover en. Sletting av luftfartøy koster, for fartøy over 2 tonn, fra SEK 5 450 til 10 900. Svenskene tar videre et årlig gebyr på henholdsvis SEK 360 og 630. Avgiftene er avhengig av luftfartøyets vekt.

For utstedelse av duplikat av nasjonalitets- og registreringsbevis betales SEK 1 200.

Registrering av pantobligasjoner i luftfartøy håndteres av Stockholms Tingsrätt og for registrering av disse betales det er gebyr på SEK 150 + 1 % av pålydende.

4.3.2 Danmark

I Danmark koster registrering av et luftfartøy mellom DKK 2 235 og 16 205. For sletting og omregistrering tas mellom DKK 1 115 og 7 380. Avgiftene er avhengig av fartøyets vekt og om det er dansk eier eller utenlandsk eier/dansk bruker. I tillegg til disse summene kommer 1 ‰ av kjøpesum eller verdi.

For utstedelse av duplikat av nasjonalitets- og registreringsbevis betales DKK 1 115.

For registrering av pantobligasjoner i Danmark betales DKK 950 + 1,5 % av pålydende dersom fartøyet veier under 5 700 kg eller er registrert til høyst 10 passasjerer, og DKK 950 + 1 ‰ dersom fartøyet veier over 5 700 kg.

4.3.3 Sammenligning

For å gi et bilde av hvordan dagens satser slår ut i de tre landene ved registrering og pantsettelse av ulike luftfartøy, kan etterfølgende eksempler skisseres:

Norge Sverige Danmark

1. gangs registrering

av luftfartøy

Airbus A 330-343 1 400 10 900 ca. 800 000

(vekt 233 000 kg)

Boeing 737-600 1 400 10 900 ca. 300 000

(vekt 57 606 kg)

DHC-8-400 1 400 10 900 ca. 120 000

(vekt 28 998 kg)

Cessna 560 XL 1 400 8 200 ca. 63 000

(vekt 9 072 kg)

Beech B200 1 400 5 450 ca. 35 000

(vekt 5 670 kg)

Eurocopter AS350B3 1 400 5 450 ca. 14 000

(vekt 2 250 kg)

Piper PA-28-161 1 400 1 660 ca. 3 500

(vekt 1 055 kg)

Seilfly LS8 1 400 360 ca. 3 000

Utregningen for gebyr i Danmark er omtrentlig og gjort på bakgrunn av cirka-priser for anskaffelse av nye fartøy.

Registrering av

pantobligasjoner

Pålydende:

USD 99 902 000 1 750 6 993 290 + 150 699 314 + 950

USD 23 430 000 1 750 1 640 100 + 150 164 010 + 950

USD 16 637 400 1 750 1 164 618 + 150 116 461 + 950

NOK 210 000 000 1 750 2 100 000 + 150 210 000 + 950

NOK 8 500 000 1 750 85 000 + 150 127 500 + 950

NOK 1 000 000 1 750 10 000 + 150 15 000 + 950

NOK 200 000 1 750 2 000 + 150 3 000 + 950

Ovennevnte er aktuelle eksempler fra pantobligasjoner registrert på tilsvarende fartøy som eksemplene i tabellen over, som gjelder 1. gangs registrering av nytt luftfartøy. Dollarkursen er for enkelthets skyld satt til 7 kroner.

4.4 Forslag til lovendring

Samferdselsdepartementet foreslår at luftfartsloven § 3-1 annet ledd får ny ordlyd om betaling av gebyr for registrering i Norges luftfartøyregister samt at departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse av gebyrene.

Forslag til ny ordlyd til § 3-1 annet ledd:

Det skal betales gebyr for registrering i luftfartøyregisteret. Departementet gir forskrifter om fastsettelse av gebyrene.

4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

En antar at forslaget til lovendring vil ha minimale administrative konsekvenser. Luftfartstilsynet krever også i dag gebyr for registreringer i Norges luftfartøyregister og det er kun forslag om å endre gebyrsatsene.

Luftfartstilsynet har i foreløpig utkast til ny gebyrstruktur for registreringer i Norges luftfartøyregister foreslått at gebyrene vil være avhengig av luftfartøyets vekt. Det er videre anslått at gebyrene vil ligge på mellom 1 500 og 15 000 for registrering av fartøyene i registeret. Videre foreslår Luftfartstilsynet et årsgebyr som vil ligge i underkant av gebyret for registrering i registeret. For registrering av heftelser, påtegninger og utvidelser vil dette baseres på pantobligasjonens pålydende og anslås og ligge mellom 1 500 og 15 000.

De nye satsene vil bli endelig fastsatt i forskrift som vil bli sendt på høring til berørte parter. Forskriften vil bli fastsatt av Samferdselsdepartementet.