Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

2.8 Bedre organisering og mer samarbeid i helsevesenet


Den norske IT-veien - Bit for bit.

2.8 Bedre organisering og mer samarbeid i helsevesenet

Informasjonsteknologien kan gi bedre samarbeid mellom generalist og spesialist, mellom lokalsykehus og spesialsykehus. Gjennom regionale og nasjonale helsenettverk kan medisinsk spisskompetanse utnyttes av flere, uavhengig av avstander. Finansieringsordninger, lover og forskrifter må tilpasses for å fremme bruk av informasjonsteknologien i helsevesenet.

Informasjonsteknologien må tas i bruk for å oppnå økt kvalitet, større tilgjengelighet, bedre sikkerhet og personvern, større effektivitet og bedre ressursutnyttelse i helsevesenet. Et godt utbygd helsenettverk vil gi mer fleksible helsetjenester og kortere ventetider.

Lover og forskrifter må gjennomgås og tilpasses for at mulighetene informasjonsteknologien skaper, kan utnyttes. Finansieringsordningene må tilpasses de muligheter informasjonsteknologien åpner for. Tilgjengelighet og kvalitet på informasjon og pasientopplysninger må bedres, og hensynet til personvernet må ivaretas.

Hvem bør gjøre hva?

Morgendagens helsevesen krever en bedre funksjonsfordeling og et bedre samarbeid mellom enheter innen sektoren. Dette kan oppnås gjennom å styrke nettverkssamarbeidet mellom primærhelsetjenesten, lokalsykehus, sentral- og regionsykehus. Gjennom regionale helseplaner skal samarbeidet konkretiseres og den ønskede samordningen gjennomføres. Det er behov for en klarere oppgavefordeling mellom sykehusene i regionen og med primærhelsetjenesten. Videre må det utarbeides en landsomfattende strategisk plan for akuttberedskap. Denne må klart definere de ulike nivåers plass i beredskapen og beskrive samarbeidet med nødmeldings- og ambulansetjenestene .

[Boks4-3]

Satelittnavigerte ambulanser

Samarbeid og reduserte avstander med telemedisin

Telemedisin er en viktig del av nettverksstrategien. Telemedisin er en fellesbetegnelse på bruk av informasjons- og teleteknologi for å etablere bedre kontakt og samarbeid mellom publikum og helsevesenet og mellom de ulike deler av helsevesenet. Den brukes i undersøkelse, overvåking, behandling, og administrasjon av pasienter. Behandlende lege kan få tilgang til medisinske eksperter, uavhengig av hvor dette befinner seg i forhold til pasienten og få relevant informasjon.

Telemedisin omfatter fjerndiagnose, fjernkonsultasjon, elektronisk dokumentutveksling ( EDI-meldinger), nødmeldings- og beredskapstjenester. I tillegg til muligheter for fjernundervisning, får man kompetanseoverføring og ulike helsetorgtjenester.

Utbygging av telemedisinske tjenester kan bidra til bedre samarbeid og mer hensiktsmessig funksjons- og oppgaverfordeling mellom sykehusene og mot primærhelsetjeneste. Det kan gi økt tilgjengelighet og et bedre helsetilbud spesielt i områder med spredt bosetning og lange avstander til spesialistkompetanse. Telemedisin kan gi et bedre støtteapparat med økt kunnskapsoverføring for helsepersonell gjennom telemedisinske tjenester spesielt i primærhelsetjenesten og ved mindre sykehus, der tilgangen på spesialister tradisjonelt har vært vanskelig. I sum vil telemedisinen gi høyere kvalitet på medisinske tjenester og gi bedre ressursutnyttelse og kostnadseffektivitet. Telemedisinske tjenester er spesielt velegnet til å møte utfordringen der en spesialisering er ønskelig og nødvendig for å bedre det medisinske tilbudet.

Telemedisin må bli et bevisst og akseptert virkemiddel i arbeidet med å organisere helsetilbudet i tråd med helsepolitiske målsetninger. Det vil kreve samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, faggrenser, institusjoner og fylkes- og regiongrenser .

[Boks 2-11]

Helsevesenets kommunikasjonsberedskap

[Boks 4-4]

Regionalt helsenettverk

[Boks 4-4]

Faksimile fra Aftenposten (fra A-tekts med tillatelse fra Aftenposten)


[innhold][forrige][neste][ordliste]


Oppdatert 19 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen